TEST: SEGWAY + INMOTION + ESWAY + NINEBOT + SPEED WALKER

Vi tester 5 ulike ståhjulinger

En av dem førte til et uberegnelig fall.

Det ser nesten uvirkelig ut. At du kan stå på en rullende plattform mellom to hjul i perfekt balanse. Men det virker. Nesten magisk. Første gang du går opp på en Segway, eller en klone, er det ikke uten en smule tvil.

Du får beskjed om å starte ståhjulingen og vente til de digitale vateret sier at alt er klart. Så er det bare å tråkke oppå og stå. Etter et par forsøk går det som smurt.

Det største hinderet er usikkerhet. En ståhjuling trenger en kontant oppførsel, litt som en hest.

Vi testet fem ulike modeller sammen med TV2 hjelper deg og kollega Benny fra TV2s bilredaksjon Broom. Ingen av oss var erfarne førere.

Undertegnede hadde prøvd en Segway på en messe for mange år siden. Benny var helt blank. Men han var i det minste en durkdreven motorjournalist.

Slik fungerer Segway: – Som en iPhone på hjul

Enkelt prinsipp

Ideen bak den originale Segwayen er både genial og enkel.

Når en står på en plattform mellom to hjul og holder i et styre, vil i utgangspunktet alle som ikke er linedansere raskt falle ned. Takket være sensorer, elektronikk og motorer kan vi unngå dette.

I en ståhjuling er det et par digitale vatere som forteller den når den er vannrett. Opptil fem gyroskoper avslører den minste rotasjonsbevegelse. Informasjonen fra disse sensorene fanges opp av elektronikken og brukes til å regulere motorene.

En motor i hvert hjul justeres frem og tilbake med ørsmå bevegelser. De er nesten ikke er merkbare slik at føreren står støtt på en ellers veldig ustabil plattform.

Dette er ikke ulikt hvordan moderne, ustabile jagerfly blir stabile på grunn av sensorer og datamaskiner som justerer flapsene.

Les også: Denne elsykkelen kan kjøre 45 km/t lovlig i Norge

Petter smart

Det var dette den amerikanske superoppfinneren Dean Kamen lanserte i 2001. Da var det mange som trodde at føttenes nye rolle var å stå på en slik. Det har ikke skjedd. Segwayer og andre ståhjulinger er et ganske sjeldent syn i gatebildet. Selv i land hvor de har vært tillatt hele tiden.

Les også: Her får de mobilavhengige sitt eget felt i trafikken

Lett som en plett: Det var lett å stå rolig på alle ståhjulingen og la de sørge for ballansen.
Lett som en plett: Det var lett å stå rolig på alle ståhjulingene og la de sørge for balansen. ORV

I fart

Når du så vil kjøre fremover, bremse og svinge lener du deg fremover, bakover og til siden. Det oppfatter sensorene og regulerer motorene deretter.

Nå får de både drift, bremse og svingkraft i tillegg til at de sørger for å balansere kjøretøyet. Jo mer du lener deg, jo raskere går det inntil toppfarten er nådd.

Det hele er altså ganske enkelt, og det virker. I hvert fall mesteparten av tiden. For vi klarte å tryne skikkelig når vi ga på opp en bakke. Først sørget Benny for et litt smådramatisk innslag. Deretter opplevde undertegnede et enda mer spektakulært fall.

Det er mulig å rygge en ståhjuling, men det er ingen anbefalt operasjon og det er også helt unødvendig. Du lærer raskt å snu den rundt der den står. På en femøring, for de som husker hvordan slike så ut.

Før du blir vant med en ståhjuling er det greit å ta seg god tid til opplæring. Vi skriver kjøreuhellet på litt kjapt oppbygget selvtillit.

En annen ting vi raskt lærte oss var å gå på. De har sensorer i fotbrettet som forteller at noen står på dem. Noen av dem, og én spesielt, fikk en del rykninger i starten. Hvis vi ikke fulgte med når det det var på tide å gå på, kunne de slure litt frem og tilbake. Da er det greit å være stor. En liten person kan lett få problemer med en av de største modellene.

Les også: Disse hodelyktene lyser opp skogen for verdenseliten

Knall og fall fra en av testens ståhjulinger. TV2

Interesse

At ståhjulinger fanger interessen, kan vi skrive under på. Da vi testet dem i Frognerparken var det mange som stoppet og tittet på og flere som ønsket å prøve selv. Heldigvis var et par av importørene med og de tok seg av prøvekjøringene.

Hvem trenger en ståhjuling?

Det er det store spørsmålet. Vi kan se at dette kan ha noe for seg i visse yrker. Inne på store områder, på sykehus, i lange korridorer og tilsvarende, kan en ståhjuling være nyttig. Dessuten er det morsomt. En stund.

Noen av modellene er så små og lette at det er enkelt å ta dem med i bil. Men det er kanskje ikke helseråd nummer en å erstatte all bevegelse med kjøring og ståing.

Det finnes også gode alternativer på to hjul. Vår foretrukne er sykkel, men de som har aversjon mot å bruke muskelkraft kan jo alltids kjøpe en elsykkel. De er både billigere og de fleste har lenger rekkevidde. Men de er kanskje ikke like morsomme.

Les også: Denne lille kofferten gjør sykkelen din elektrisk

Stråhjulinger: Fem til dels veldig ulike ståhjulinger ble testet
Ståhjulinger: Fem til dels veldig ulike ståhjulinger ble testet ORV

Hva testet vi?

Hensikten med testen var først og fremst å se på de ulike modellene og kjenne hvordan de sammenliknet med hverandre, og hvor behagelig det var å kjøre dem.

Vi har ikke testet kjørelengden. Den vil uansett variere med løype, hastighet, belastning og så videre.

De ulike produsentene oppgir fra 20 til 40 km. Med en toppfart på innpå 20 km/t vil det ta et par timer på full rulle å tømme batteriet.

Det er nok i overkant lenge å stå på en slik. På den annen side er lang batterikapasitet bra, for da er man ikke så avhengig av lading.

Les også:

Norsk algoritme koordinerer togtrafikken lynraskt

Slik kan norske veier få mindre hjulspor

– Ikke så farlig å snakke i telefonen mens man kjører bil