Den nyvunne touch-funksjonaliteten i Windows 8 har gitt produsentene nye muligheter for innovasjon i et PC-marked som sliter mot nettbrett, gigantmobiler og andre “nye” konkurrenter.
Hybrider
Det har ført til en kaskade av nye formfaktorer, alle med én funksjon for øyet: Å gi deg en hybridenhet som både kan være fullblods PC med tastatur - og nettbrett. Noen lar deg vri skjermen rundt, noen lar deg ta av skjermen, mens noen, som Sony, lar deg skyve skjermen ned over tastaturet.
Nettopp slik er Sonys Duo 11 – den kombinerer et fullt tastatur med en 11,6-tommers skjerm i en finurlig skyveløsning.
Skjønt, det er ikke bare-bare å finne ut hvordan skjermen skyves opp, og det er en grunn til at Sony har lagt ved en egen bruksanvisning.
Skjermen løftes nemlig opp i bakkant, og ikke ved å skyve den opp fra fronten, som vi intuitivt først prøvde.
Mekanismen er ikke helt lett å skjønne seg på, og selv etter gjentatte forsøk fant vi ingen metode som alltid fungerte på første forsøk.
Les også: Blir dette den viktigste PC-knappen i høst?
Plastmaskin
Selve maskinen er laget i typiske VAIO-materialer, med en form for gummiert plast under, plast med aluminiumsutseende rundt tastaturet og heldekkende glass over skjermen.
Slider-mekanismen gjør for øvrig at selve kabinettet utnyttes ganske dårlig – tastaturet har flere centimeter med tomrom på hver side, og skjermrammene ser ut som om de er fra 1997.
Maskinen veier akkurat over 1,3 kilo, noe som gjør at den havner i vektklassen til den største utgaven av Macbook Air og de fleste 13-tommers ultrabook-er.
Det gjør at den enkelt kan løftes med en hånd, men den veier samtidig ikke langt unna det dobbelte av hva for eksempel en iPad gjør, noe som betyr at den unektelig er ganske vanskelig å håndtere som et rent nettbrett.
Knallskjerm
Skjermen er nok det aller beste med VAIO Duo 11. Den har full HD-oppløsning, altså 1920x1080, og det gir en ganske massiv pikseltetthet over skarve 11 tommer. Helt retina-nivå når den ikke, men undertegnedes lett nærsynte øyne makter allikevel ikke å skille pikslene fra hverandre.
Tekst fremstår som sylskarp og innsynsvinklene er nærmest uslåelige. Sort er sort og fargene fremstår som korrekte, men vi skulle gjerne sett at maksimal lysstyrke var akkurat litt høyere.
Skjermen er nemlig veldig blank, selv om det ser ut som om Sony likevel har maktet å holde refleksjonene på et ganske lavt nivå.
En veldig god skjerm, altså, men vi synes de innebygde sensorene er litt overaktive. Om du har PC-en på fanget og lener deg godt tilbake i lenestolen, kan du vedde på at akselerometeret tolker det som om at skjermbildet skal vendes i en eller annen retning.
Vårt råd: Aktiver retningslåsen om du ikke har planer om å bruke maskinen i tabletmodus.
Les også: Slik blir neste generasjons ultrabook
Trangt tastatur
Plasseringen av volumtastene bærer også litt preg av at dette er en hybridløsning som fortsatt er helt ny. De, sammen med den nevnte retningslåsen, er plassert på baksiden av maskinen, helt på kanten av den ene langsiden. De er dessuten veldig flate, så du må vite nøyaktig hvor de er for å finne dem uten å lete.
Formfaktoren gjør at tastaturet får mindre plass enn på en vanlig bærbar PC, og maskinen har heller ingen pekeplate, men heller en “Thinkpad-løsning” med en liten tupp midt på tastaturet og små knapper under space-tasten.
Det fungerer greit, men kun fordi touchskjermen er såpass nøyaktig at du fint kan bruke fingeren i stedet for musepekeren.
Spesielt tastene er vanskelige å bruke. De krever ganske mye press for å reagere, og om du er vant til pekeplate krever hele systemet en del tilvenning. Heldigvis er det problemfritt å koble til en ekstern mus om du vil bruke maskinen på “gamlemåten”.
Når det kommer til tastaturet lurer vi litt på om vi skal vurdere det som et “nettbrett-tillegg” eller som fullblods bærbartastatur, men faktum er uansett at tastene er små, ganske stive og har uproporsjonalt stort mellomrom mellom seg, noe som gjør skriveopplevelsen mangelfull.
Om du har skriving som en viktig del av jobben, chatter mye eller på hvilken som helst annen måte bruker tastaturet mye, ville vi nok muligens unngått VAIO Duo 11 kun på grunn av dette.
Velkjent ytelse
Ytelsen er ikke overraskende som på ultrabooks flest, med tanke på at innmaten ligger så tett inntil ultrabook-malen som mulig. Her finner vi nemlig Intel Core i5-prosessor, 4 GB RAM, integrert Intel HD 4000-grafikk og en SSD-disk på 128 GB.
SSD-disken er blant de aller kjappeste vi har sett i en laptop, med skrive- og lesehastigheter på opptil 559 og 527 MB/sek, på nivå med Asus UX31A og Toshiba Z930. RAID-oppsettet i Asus’ toppmodell U500VZ er likevel et stykke foran, med sine 865/635 MB/s.
Testscorene for øvrig er også akkurat som forventet, og det er også spillytelsen: Rundt 30 bilder i sekundet på Low i både Civilization 5 og Skyrim i full HD-oppløsning. Det gir grei flyt, men er også alt hva den tåler: Medium gir rundt av halvparten av bildefrekvensen og en mindre god opplevelse.
Batterilevetiden er ganske middelmådig, med 4 timer og 34 minutter med “produktivitet” i testprogrammet Powermark. Her ligger Sony-maskinen et godt stykke bak de beste ultrabook-ene.
| Powermark, 50 % lys | |
| Sony VAIO Duo 11 | 04:34 |
| Macbook Pro 13" Retina | 05:38 |
| HP Envy Spectre 13 | 04:49 |
| Samsung 900X3C | 05:10 |
| Asus UX31A | 06:35 |
Relativt stillegående
Når det kommer til støy er VAIO-maskinen en litt blandet opplevelse. Den er musestille ved lett bruk, men vifta er ikke spesielt stor og må snurre veldig fort for å holde maskinen noenlunde kjølig når det drar seg til. Likevel er ikke støynivået avskrekkende, så vi må si oss ganske fornøyde her, og den blir heller ikke veldig varm.
Tilkoblingsmessig er Sony-en definitivt mer laptop enn nettbrett.
Vi finner to USB-porter, HDMI- og VGA-utganger, ethernet-port (av typen som du “utvider”, ettersom det ikke egentlig er plass til en slik i full størrelse) og minnekortleser for SD-kort og Sonys egen Memory Stick-standard.
Les også: Ny iMac er 5 mm tykk
Gøy med touch
Når det kommer til selve bruken av PC-en ser dette ut til å være et langt bedre format for touch-bruk av Windows 8 enn de store alt-i-ett-pc-ene Asus ET2701 for eksempel er en variant av.
Touch faller mer naturlig for armer og skuldre på en mindre og vinklet skjerm, og vi synes absolutt Microsoft er inne på noe med nye Windows når formfaktoren blir som dette.
Muligens er det på grunn av mangelen på pekeplate, men det er de fleste tilfeller mer praktisk å strekke fingrene (eller den medfølgende stylusen, om du vil unngå fingermerker) mot skjermen enn å bruke pekeknotten og tastene.
Nevnte Civilization er også morsomt i touch-modus, og vi merket at det var mye mer givende med touch her enn på den store Asus-en, kjipere ytelse til tross.
Stylusen har vi ikke brukt så mye, delvis på grunn av at maskinen ikke har annen stylusbasert programvare enn Freshpaint, som er en slags paint-variant som lar deg bruke pennen i stedet. Morsomt, men ikke veldig produktivitetsfremmende.
Konklusjon
Sony VAIO Duo 11 er tidlig ute blant alle de nye PC-brett-hybridene som er blitt lansert det siste året.
Det er et greit første forsøk, men vi synes kompromissene er litt for store både som rent brett og ren PC.
Med en startpris på cirka 10600 kroner er den også ganske kostbar, og da blir tastaturet og vekten litt for store problemer til at vi kan si oss helt fornøyde.
Uansett: Vi liker slider-konseptet, og ser frem til flere smarte løsninger etter hvert som Windows 8 modnes i hodene til produsentenes designere.
Flere tester:
Macbook Pro 13" retina: Solid, men veldig frustrerende
Asus U500VZ: En helt utrolig kjapp PC
Toshiba Satellite Z930: Den letteste ultrabooken er blitt ny
HP Envy Spectre XT: Ultrabooken med det beste tastaturet
