De fire borgerlige regjeringspartiene la i går fram 15 endringer i den såkalte signalspaningsloven eller FRA-loven, som ble vedtatt av den svenske Riksdagen i juni.
Les også: Sverige kan sniklese SMS-ene våre
Den opprinnelige loven gir den militære etterretningstjenesten (Försvarets radioanstalt) anledning til å spane på all internettrafikk til og fra Sverige, uten at det foreligger konkrete mistanker eller rettslig kjennelse.
Les også:
Masseavlytting
Store deler av internettrafikken til og fra Norge går via svenske dataservere, og den svenske loven har derfor høstet skarp kritikk fra norske politikere og bedrifter.
Svenske kritikere anklaget regjeringen for å åpne for masseavlytting og krenkelse av folks privatliv, og torsdag ga statsminister Fredrik Reinfeldt etter for kritikken.
Les også: Raser mot masseovervåking i Sverige
Må ha rettslig kjennelse
Lovendringen som nå legges fram pålegger blant annet at det svenske Forsvarets radioanstalt (FRA) å skaffe rettslig kjennelse i hvert tilfelle når de vil overvåke tele- og datatrafikk som går i kabel, og tillatelsene som gis til slik signalspaning vil være klart avgrensede.
Les også:
Overvåkingen kan også bare gjennomføres på tele- og datatrafikk som krysser Sveriges grense, dersom det er mistanke om at den utgjør en trussel mot Sverige.
Loven gjelder ikke kommunikasjon der både avsender og mottaker befinner seg i Sverige.
Restriksjoner
Lovendringene innebærer også nye restriksjoner for lagring og bruk av det innsamlede overvåkingsmaterialet, og personer som utsettes for slik overvåking vil i ettertid få anledning til å etterprøve beslutningen som lå til grunn.
En rekke svenske etater kan etter den opprinnelige loven bestille signalovervåking fra FRA, blant annet svensk politi og sikkerhetspoliti. Slik blir det ikke i framtida, da kun regjeringen eller forsvarsledelsen får gi grønt lys til slik signalspaning.
– Kritikken vil stilne
Kritikerne av den opprinnelige loven jubler over at statsminister Fredrik Reinfeldt nå gir etter.
– Her har vi landet på noe som jeg tror at de aller fleste ikke bare kan akseptere men også kan sette pris på, sier Cecilia Wikström i Folkpartiet.
Fredrick Federley i Centerpartiet er enig, og tror at kritikkstormen nå kommer til å stilne.
– Det er ikke lenger noen grunn til å rope og skrike, sier Federley.
Den svenske regjeringen kan ennå ikke si når proposisjonen med de nye tilleggene er klar, men håper at alt skal være på plass i oktober 2009 når den nye overvåkingen i praksis starter.
