Møterom P 109, Stortinget. Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete akselererer inn i lokalet og parkerer foran to store, grønne plakater merket ”SENTERPARTIET".
Hun skal motta en rapport som tar til orde for å produsere 44 terawattimer (TWh) mer fornybar energi innen 2020.
Høstens valgkampsak
– Dette er en mulighet vi skal bruke, proklamerer Navarsete, og viser til Senterpartiets landsmøte som nylig vedtok ønsker om 30 TWh fornybar energi innen 2020.
Fornybar energi blir partiets hovedsak hvis det skal forhandles om en Soria Moria 2 etter valget.
Rapporten «Slipp energien løs» lover 10.000 arbeidsplasser i distriktene hvis regjeringen bare sponser småkraft, vindkraft og biobrensel med 8,6 mrd. kroner årlig.
Dette er bare en av mange rapporter og ett av mange partier som tar til orde for storsatsinger på fornybar energi. Regjeringens mål så langt er 20 TWh fornybar energi alt i 2016.
Men dette kan bli kostbart for norske kommuner og fylker, som hvert år henter ut store utbytter fra sine kraftselskaper.
Dødsstøtet
Fra VGs spalter kunne Statnett-sjef Auke Lont nemlig nylig love behagelige strømpriser i lang tid framover. Alt i 2012 får vi et betydelig kraftoverskudd i Norden, lovte han.
– Vi ser at vi kan få et kraftoverskudd på 16 terawattimer i Norden i nær framtid, sier konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett til Teknisk Ukeblad.
Dette kan bli selve dødsstøtet for mange prosjekter innen fornybar energi.
– Med lave priser stopper investeringer i fornybar kraft og energieffektivisering, forklarer adm. direktør i Energibedriftenes Landsforening (EBL), Steinar Bysveen.
Opptil 30 TWh overskudd
Fra hovedkontoret på vestkanten i Oslo har Statnett-toppene god utsikt over det nordiske kraftmarkedet.
Gunnar Løvås drar fram tall fra den nordiske nettorganisasjonen Nordel som viser at Norden får et kraftoverskudd på 16 TWh i et normalår.
I et tørrår blir overskuddet på 7 TWh, mens i et skikkelig vått år kan Norden komme opp i hele 30 TWh overskudd, ifølge tall fra EBL.
Årsakene er mange: Finanskrisen har ført til lavere strømforbruk. Krav fra EU gjør at det blir bygd ut store mengder fornybar energi i Norden fram mot 2020.
Kraftpris i minus
I tillegg bygger Finland et nytt, stort kjernekraftverk med oppstart i 2012.
– Kan kraftmarkedet kollapse?
– Det tror jeg ikke, men vi ser at kraftprisen i både Danmark og Tyskland i korte perioder går i null. Ja, sågar i minus, sier Løvås.
– Det norske vannkraftsystemet har egenskaper som gjør det driftsmessig lettere å integrere vindkraft i Norge enn i mange andre land. Samtidig har vårt system den ulempen at all ny kraftproduksjon kommer i tillegg til vannkraften som vi har fra før. Andre land kan velge å redusere produksjon fra kull- eller gasskraft eller lignende. I Norge vil imidlertid ny kraft gi økte overskudd.
Går prisen ned mot null, risikerer eierne av norske kraftselskaper å tape store penger.
Disse eierne er i stor grad norske kommuner og fylker, som har sosiale utgifter å finansiere.
Industrien kutter
Den svenske Energimyndigheten anslår i en prognose fra i vår at Sveriges eksport av strøm blir på 9,2 TWh i 2010. Men overskuddet kan bli enda større.
– Vi har gjort disse prognosene under andre økonomiske forutsetninger enn i dag. Det kan være at vi vil revidere prognosene ytterligere opp, sier enhetssjef Paul Westin hos Energimyndigheten til Teknisk Ukeblad.
I Norden totalt anslås det at forbruket i industrien går ned med 10 prosent på grunn av de dårlige tidene.
– Bør satse lite
EU krever at Norge produserer mer fornybar energi, men partene er ennå ikke enige om hvor mye.
EUs fornybardirektiv pålegger EU-landene å øke sin gjennomsnittlige andel fornybar energi fra 8,5 prosent til hele 20 prosent i 2020.
Norge kan bli nødt til å øke sin andel av fornybar energi fra 60 til rundt 70-74 prosent.
Dagens produksjon er på om lag 130 TWh.
– Norges mål innen fornybar energi må ses i sammenheng med behovet for ny nettkapasitet innenlands og mot utlandet, sier Løvås.
Han utdyper:
– Statnett mener at en større satsing på fornybar energi må sees i en europeisk sammenheng, og at det bør komme på plass internasjonale støtteordninger. Slik at det ikke ender opp med at det blir vi i Norge som må bære byrden, sier han.
Selvforsynt
Dette synet deler EBL:
– Vi må være selvforsynt med fornybar energi og si oss villige til å bygge ut mer enn vi trenger. Forutsetningen må være at noen betaler for denne kraften og at vi får kabler på plass. Miljøkostnadene må også være akseptable, sier direktør Steinar Bysveen.
Flere kabler til Europa
Over hele Norden planlegges det nye utenlandsforbindelser. Skal vi selge strøm til Europa, trengs det flere kabler, mener EBL.
– Det som fort kan skje er at vi får stor produksjon uten å få noe glede av det, for du får ikke sendt kraften ut av landet. Derfor blir kabler helt essensielt, sier Bysveen.
En rekke av EBLs medlemmer skriker etter kabler.
– Vi ser behovet for økt kapasitet til utlandet og har nå lagt oss på et høyere ambisjonsnivå både når det gjelder volum og tempo, sier Gunnar Løvås i Statnett.
Store planer
EUs storstilte planer fram mot 2020 er umulig å gjennomføre med dagens elnett.
Så krevende er situasjonen at de europeiske nettselskapene nå samler seg om en felles plan.
Det europeiske nettverket ENTSO-E legger fram sin masterplan for det europeiske elnettet neste vår.
– Dette er en veldig viktig sak. Det er den første europeiske nettutviklingsplanen som blir laget, sier Bysveen.
Gigantiske investeringer
Det trengs store forbedringer i elnettet på land, og en rekke kabler til havs.
– Det vil bli behov for gigantiske nettinvesteringer, sier Løvås i Statnett.
– Ambisjonene for den europeiske fornybarsatsingen er ikke tilpasset ambisjonene for nettinvesteringer på kontinentet. Her er det et gap. EU har også strenge miljøvernlover, og det tar svært lang tid å få tillatelse og deretter bygge en kraftledning.
Setter Norge først
Men Norge må komme først, mener Statnett.
– Norge kan være et batteri for Europa, men vi må bygge nettet innenlands først for å kunne ta i mot den fornybare kraften. Vår hovedoppgave er å sikre trygg strømforsyning i Norge.
Det norske elnettet trenger opprustning.
Ifølge Statnett vil nettet tåle litt over 20 TWh ny fornybar kraft i 2015 med dagens planer.
Det er vanskelig å planlegge oppgraderingen fordi det er stor avstand mellom visjonene og de konkrete vedtatte fornybarmålsettingene.
– Vi trenger en viss grad av sikkerhet før vi kan gjennomføre prosjektene. Det er viktig å gjennomføre investeringer det er behov for, men det er jo også viktig å unngå feilinvesteringer, sier Løvås.
Utvikling eller avvikling
Både Statnett og EBL mener kraftoverskuddet kan brukes til å bygge opp mer kraftkrevende industri i Norge, som for eksempel aluminiumsverk.
– Vi kan se et avviklingsscenario eller et utviklingsscenario. Vi vil det siste, sier Bysveen.
– Lave kraftpriser i mange år
Fornybarsatsingen vil lide hvis kraftprisen blir lav, mener kraftkonsulent.
– Det vil neppe være interessant å investere i ny kapasitet bare basert på kraftpriser, mener Berit Tennbakk, seniorkonsulent i Econ Pöyry.
– Vi kan kanskje få noe vannkraft, men ingen store utbygginger.
Hun mener at vi vil få lave kraftpriser i Norden i mange år framover.
– Får vi noen skikkelig våte år, kan vi få problemer, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Svak etterspørsel
Econ Pöyry arbeider nå sammen med svenske, danske og finske forskere om en ny rapport, «Nordic Energy Perspectives». Konklusjonen er klar:
– Vi ser en ganske svak kraftetterspørsel både i industrien og husholdningene, samtidig som det bygges ut ny kapasitet. I 2012 kommer et nytt kjernekraftverk i Finland samtidig som det bygges en del fornybart i Sverige, sier Tennbakk.
Det er liten grunn til å tro at vi vil få en sterk etterspørsel etter el frem mot 2012, mener hun.
– Vi kommer uansett til å ha en svak økonomisk utvikling i hvert fall i to-tre år til. Og da er vi nesten i 2012.
Avhengig av fornybarsatsingen
Overskuddet må eksporteres, og til det trengs det overføringskapasitet.
– Her ligger det et nytt usikkerhetsmoment. Scenariene vi har regnet på i prosjektet er basert på en kraftig utbygging av overføringskapasitet og tar ikke hensyn til at nettet innenlands må oppgraderes, sier Tennbakk.
Sterke virkemidler
Hun understreker at det går an å lage ulike scenarier for utviklingen, og at vi ikke vil få en like kraftig overskuddssituasjon hvis fornybarsatsingen legges bort eller blir vesentlig svakere.
– Men det må i så fall skje både i Norge, Sverige og Finland. Svenskene har gjennom sertifikatordningen et kraftfullt virkemiddel for å få gjennomført satsingen. Finland utreder nå et feed-in system. Og hvis finnene først bestemmer seg, så lager de virkemidler, sier Tennbakk.
Politisk prestisje
– Det er mye politisk prestisje knyttet til utbygging av fornybar kraft. Mange har ambisiøse nasjonale mål, og i tillegg kommer EUs krav, sier seniorrådgiveren, som setter spørsmålstegn ved om EU vil klare å oppfylle sine egne ambisiøse fornybarmål innen 2020.
– Mesteparten av investeringene forventes å komme mot slutten av perioden. Det kan etter hvert komme en erkjennelse av at systemkonsekvensene og kostnadene blir for store til at det er mulig å nå målet. Hvis EU selv ikke klarer å oppfylle sine mål, blir det kanskje lettere for Norge og de andre nordiske landene å ikke klare det dersom det viser seg at det fører til problemer med å bli kvitt overskuddet?
