Hvis radioaktivt avfall kastes sammen med vanlig skrapmetall, kan arbeiderne ved smelteverk bli utsatt for store doser radioaktivitet, advarer Statens strålevern. (Foto: Per-Ivar Nikolaisen)

RADIOAKTIVE KILDER

Strålevernet bekymret: Kraftig økning i radioaktive kilder på avveie

Advarer mot at de kan havne i smelteverk.

FAKTA OM RADIOAKTIVE KILDER

  • Det er eierens ansvar at radioaktive kilder oppbevares og brukes forsvarlig. Når kilder tas varig ut av bruk, er hovedregelen at de skal sendes til forhandler eller produsent for videre håndtering. Dersom kilden skal deponeres, skal dette skje til godkjent deponi.
  • Eiere av mindre kilder må være oppmerksomme på at selv om stråledosen fra kilden kan være beskjeden, er det ulovlig å kaste radioaktive kilder som ikke-radioaktivt avfall. Også små kilder med aktivitet over grenseverdiene i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall skal leveres til mottaker med tillatelse til å motta radioaktivt avfall. Når en kilde er tatt ut av drift og kassert, må den leveres til mottak med tillatelse til å ta imot radioaktivt avfall minst en gang i året.
  • Kilder på avveie innebærer brudd på regelverk Strålevernet forvalter. Ved spørsmål om hvordan radioaktive kilder skal håndteres når de er kassert, kan eieren av kilden kontakte Staten strålevern eller ta direkte kontakt med virksomheter som har tillatelse til å motta radioaktivt avfall.
  • Strålevernet utgir årlig en Stråleverninfo som oppsummerer de viktigste hendelsene det aktuelle året. Stråleverninfoen for hendelser 2014 er foreløpig ikke ferdig utarbeidet.

Kilde: Statens strålevern

I perioden 2009 til 2014 har det vært 15 hendelser hvor kilder har kommet på avveie eller hvor Statens strålevern har fått melding om kilder på avveie.

Hele sju av hendelsene, altså halvparten, fant sted i 2014. Det går fram av tall som Teknisk Ukeblad har innhentet fra Statens strålevern.

Kildene på avveie har vært fra industri, helseforetak og forskningsinstitusjoner. To av kildene har blitt påvist i utlandet, og markering på kildene viser at de kom fra Norge.

Disse kildene har blitt returnert til Norge og deponert, opplyser rådgiver Marte Varpen Holmstrand i Statens strålevern til Teknisk Ukeblad.

Sakene omfatter også tomme kildebeholdere, hvor kilden er forsvunnet. Disse kildene er tapt og det er ukjent hvor de befinner seg.

Kan sprekke

Holmstrand understreker at alle kildene fra de 15 hendelsene er kapslet og skjermet i beholdere. Dette hindrer at strålingen fra kilden kommer ut og skader mennesker og miljø.

Så lenge beholderen er intakt, er det ifølge Strålevernet svært liten sannsynlighet for at noen kan bli utsatt for skadelig stråling fra dem. Men beholderen kan bli skadet av støt eller slag slik at den sprekker. Og beholderen kan smelte hvis de havner i et smelteverk.

Aktivitetsnivåene på kildene som har vært på avveie, har vært fra 3,1 kilobecquerel (kBq) Co-57 til anslagsvis 740 megabecquerel (MBq) Cs-137. 3,1 kBq kan ifølge Strålevernet sammenlignes med de radioaktive kildene som benyttes i enkelte røykvarslere, og vil ikke gi nevneverdige stråledoser, selv ved nærkontakt med selve kilden i uskjermet tilstand over tid.

Nærkontakt med en uskjermet kilde på 740 MBq vil derimot i løpet av en time gi samme dose radioaktivitet som en årsdose med den naturlige bakgrunnsstrålingen.

Les også: Strålevernet: Kan bli betydelige radioaktive utslipp fra Johan Sverdrup

Radioaktiv maling

Strålevernet har ii tillegg fått rapport om fire hendelser i perioden 2009-2015 hvor åpne radioaktive kilder, altså kilder som ikke er innkapslet, feilaktig har blitt sendt til forbrenning.

Disse hendelsene dreier seg hovedsakelig om S-35 som har blitt brukt i forskning og hvor avfallet hadde blitt sendt til forbrenning før kildene sluttet å være radioaktive.

Den siste hendelsen var funn av et skilt med radioaktiv maling fra krysseren Murmansk.

Holmstrand ønsker ikke å komme med eksempler på bedrifter som har hatt kilder på avveie i 2014.

– Vi har ingen samlet oversikt som gjør at vi synes det er hensiktsmessig å konkretisere dette nærmere, sier hun.

Les også: Norge lagrer 16 tonn reaktorbrensel. Ingen vet hvor lenge det kan lagres forsvarlig

Ukjent årsak

Strålevernet har ennå ikke fått avklart hva som er årsaken til økningen.

– Økningen kan være en tilfeldighet, et resultat av at mange kilder byttes ut, eller at flere melder fra om kilder på avveie enn tidligere. Det kan også være en kombinasjon av disse årsakene. Dette skal vi nå finne ut av, sier Holmstrand.

For å hindre at kilder kommer på avveie, er Strålevernet opptatt av at bedriftene har oversikt over sine kilder.

Særlig innen industrien kan gamle kilder være dårlig merket, eller ha rust, slik at det blir vanskelig å se at de er radioaktive.

Les også: – Solcellepanel kan gi livsfarlige støt og hindre redningsarbeid

Spredt via smelteverk

Det kan føre til at avfallet blir kastet som vanlig, ikke-radioaktivt skrapmetall.

– Disse kildene kan ha en betydelig aktivitet og i verste fall medføre skader på mennesker. Det kan for eksempel skje under transport, eller kildene kan smeltes i smelteverk slik at arbeidere ved smelteverket kan bli eksponert for store doser radioaktivitet, sier Holmstrand.

Strålevernet kjenner ikke til at kilder på avveie har blitt smeltet i smelteverk i Norge. Men fra utlandet er det kjent at heisknapper og fjærer på parfymeflasker har blitt radioaktive som følge av dette.

Strålevernet vil de neste tre årene øke innsatsen på tilsyn, og i større grad rette oppmerksomheten på at virksomheter som er i besittelse av radioaktive kilder, håndtere dette forsvarlig og etterlever regelverket.

Les også:

DNV GL: Nå kan det lønne seg med flytende havvind til oljeplattformer

Hardangerbrua åpnet for 18 måneder siden. Nå vil Vegvesenet bygge ny

Nye utenlandskabler tvinger fram mer fleksibel kraftproduksjon