Det største løftet Cranemaster foreløpig har vært med på var på Gorgon-feltet utenfor Australias vestkyst. En 30x40 meter subseaenhet skulle settes ned på 1349 meters dyp (Foto: Cranemaster)

CRANEMASTER

Ulykke i 1983 ga idéen: «Støtfanger» til krana flytter værvinduet for tunge løft

Tar opp støtenergien ved kranløft.

STATHELLE: Flere ulykker med kraner som knakk under tunge løft offshore trigget ideen om å utvikle Cranemaster – en hydraulisk støtfanger og passiv bølgekompensasjon for kranløft.

Når tunge laster skal heves opp fra et gyngende skipsdekk, kan det oppstå et voldsomt rykk.

Forsyningsskipet forsvinner plutselig ned i en bølgedal og lasta overføres brått til kran. En liten feilberegning, og kran eller wire ryker. Liv og verdier står på spill.

Ingeniøren Ernst-Børge Johansen utviklet en mekanisk-hydraulisk støtfanger mellom kran og krok – en kranmester.

I dag er merkenavnet så sterkt at det nærmest er blitt ensbetydende med sikre løft i offshorebransjen. En ny konkurrent er kommet på banen, Safelink.

En Cranemaster-enhet i bruk på vindkraftprosjektet Rampion. Utbyggingen startet i 2015 og skal være ferdig med 116 turbiner i 2018.
En Cranemaster-enhet i bruk på vindkraftprosjektet Rampion. Utbyggingen startet i 2015 og skal være ferdig med 116 turbiner i 2018. Foto: Cranemaster

Selskapet ble etablert i 2012 av tidligere Cranemaster-ansatte.

Leie – ikke eie

For Ernst-Børge Johansen var det lang og tung gründerkamp før teknologien og produktet ble allment akseptert.  Fra 1983 til 2003 slet Johansen og selskapet med å få endene til å møtes. Så løsnet det.

Løsningen er like enkel som den er genial.

Det var få kjøpere av utstyret, men interessen var stor. Da oljeindustrien for alvor begynte installasjoner av subseautstyr, økte behovet for utstyr som kunne kompensere for de enorme kreftene utstyret utsettes for, spesielt i plaskesonen.

Industrien ønsket å leie, ikke eie. De skulle ha en eller noen få subsea-enheter ned til havbunnen. De trengte ikke å sitte med utstyret etterpå. Da Johansen innså det, kom vendepunkt.

Utleieflåte

I verkstedhallen i det topp moderne bygget mellom Langesund og Stathelle ligger utstyret på rekke og rad. Beliggende ved Langesundsfjorden med dypvannskai rett utenfor verkstedet, er sjøtransport enkelt.

I dag har selskapet en hel flåte Cranemastere i mange ulike størrelser til utleie. En rekke agenter rundt om i verden formidler oppdrag.

Kristian Helland.
Kristian Helland. Foto: Tore Stensvold

– Det skal jo helst ikke være så mange Cranemastere inne i hallen, de bør være ute på oppdrag. Men det du ser her er bare en brøkdel av alt vi har, sier produktsjef Kristian Helland. 

Da han begynte i Ernst-B Johansen i 2012 var det 10 ansatte. I dag er det  17.

– Vi vokser jevnt og trutt. Selv om det er stille i oljemarkedet, er vindkraft på vei inn som nytt marked og vi har vært engasjert i noen redningsoppdrag, deriblant av Costa Concordia og Rena,  sier Helland.

 Bølgeregning

Hver jobb krever nitid forberedelse. Det er mye beregninger som skal gjøres. Hver Cranemaster blir deretter justert for den spesifikke jobben.

– Ingen jobber er like. Vi er veldig gode på å regne og beregne bølger og dynamikk, sier fysiker Stian Sannes, med doktorgrad i materialteknologi. 

Ett av problemene kan være at oppgitt vekt på det som skal løftes, ikke alltid stemmer med virkeligheten.

– De som gir oss underlag har beregnet vekten ut fra medgått materiale. De har ikke selv veid utstyret. Vi har eksempler der oppgitt vekt er 53 tonn, mens vi kan måle at det faktisk var 64 tonn. Det er vesentlig for å tilpasse Cranemasteren, påpeker Sannes.

Subseainstallasjon gjennom plaskesone - med og uten Cranemaster

Silkemykt

Neste generasjon Cranemaster vil ha "intelligens" og tilpasse seg ulike løfteforhold.
Neste generasjon Cranemaster vil ha "intelligens" og tilpasse seg ulike løfteforhold. Foto: Tore Stensvold

– Vi begynte med å lage systemer for å beskytte kraner. Nå er det like mye snakk om å beskytte lasta, sier Sannes.

Når en 50 tonns subseaenhet senkes ned i vann og hele overflaten er dekket av vann, utsettes krana for voldsomme krefter når en bølge beveger skip og kran oppover.

Da er det 50 tonn pluss hele vannsøylen over arealet som skal løftes. Da kan det plutselig bli snakk om et 200-tonnsløft, altså fire ganger mer enn utgangspunktet.

Subseautstyr er verdt flerfoldige millioner kroner og tar lang tid å bygge. En skade er katastrofal.

Står krana på skipet og gynger opp og ned med et utslag på flere meter på kranarm og krok, skal det gode nerver til – eller et godt bølgekompenserende system.

Operatøren har som regel spesifisert med hvilken fart og kraft subseainstallasjonen skal treffe havbunnen. En feilberegning kan koste enorme summer og store forsinkelser på et helt oljefelt.

Løft av last fra forsyningsskip - med og uten Cranemaster

Rekordløft

Det største løftet Cranemaster foreløpig har vært med på var på Gorgon-feltet utenfor Australias vestkyst. En 30x40 meter subseaenhet skulle settes ned på 1349 meters dyp.

Med en overflate på 1200 kvadratmeter, ble det en enorm belastning på utstyret gjennom plaskesonen.

Løftet var på maksimalt 1.200 tonn, løftesjakkel tålte 1.500 tonn og krana hadde SWL (sikker løftevekt) på 1.400 tonn.

– Bare løfteåket i seg selv veide 200 tonn, sier Sannes, som innrømmer at det var en smule nervepirrende. 

Ernst-B. Johansen AS

Største eiere: Johansen-familien

Merkenavn: Cranemaster

Passivt system for å fange krefter under løfteoperasjoner

Ansatte: 16

Omsetning 2014: 88,9 millioner kroner. 2015: 39,8

Resultat før skatt 2014: 48 millioner kroner. 2015: 2,2

Aktivt eller passivt

Offshorekraner med aktiv bølgekompensasjon (active heave compensation - AHC) er ikke bra nok.

Aktive systemer krever enorm kraft, reagerer ikke alltid raskt nok og de utvikler veldig mye varme med fare for å ødelegge utstyret.

– Passive systemer er overlegent i mange tilfeller. Tunge løft gjennom plaskesonen er ikke mulig med AHC. Aktive og passive systemer kan i noen tilfeller kombineres, sier Helland.

Han viser fram tabeller med beregning av hvilke vekter man kan løfte og senke under ulike bølgeforhold i Nordsjøen. Alle løfteoperasjoner er strengt regulert av myndighetene av sikkerhetshensyn.

– Vi ser at med passive kompensasjonssystemer utvides værvinduet for offshore løfteoperasjoner med minst 50 prosent. Det betyr mye når leie av løfteutstyr, skip og rigger tas med i regnestykket, sier Helland.

Intelligens

Arbeidet med neste generasjon Cranemastere er godt i gang. De blir «intelligente» og tilpasser seg de ulike krefter som virker på forskjellig sted under en løfteoperasjon.

  • Når enheten løftes fra dekk
  • Når enheten henger i løftekroken og bølger hiver kran og skip
  • Gjennom plaskesonen
  • Når enheten skal settes på havbunnen
Markedssjef Hege Kongstein.
Markedssjef Hege Kongstein. Foto: Tore Stensvold

– Vi utvikler et adaptivt system som justerer dempeegenskapene etter behov. Vi må programmere styringsenheten til å skjønne om den er i luft, sjø eller plaskesonen, sier markedssjef Hege Kongstein. Hun var ansatt nummer 16 i selskapet. 

I kontorlandskapet er det langt fra fullt. Der kan et uten problem stues inn det dobbelte og i etasjen over kan det utvides med minst like mange.

– Vi har god plass til å ekspandere, sier Kongstein.

Nye bruksområder

Det har hun og selskapet tro på. Nye markedsmuligheter dukker opp.

I tillegg til vindkraftoperasjoner med understell som skal settes nøyaktig ned, er fjerning av understell et kommende marked.

– Tenk deg at du skal trekke opp et sugeanker som står mange meter ned i havbunnen. Skal du trekke det opp, må det store krefter til for å rikke det. Men idet ankeret løsner, skal du slippe opp kreftene. Det har vi også utstyret for å takle, sier Sannes.

Selv i det tunge offshoremarkedet i 2015 klarte Ernst-B Johansen seg økonomisk godt.

– Vi har fått en tøff konkurrent i en tøff markedssituasjon. Likevel øker omsetningen og vi har god fortjeneste, sier Helland.

Installasjon av havbunnsramme med Cranemaster

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)