Uten statlig miljøkrav, ville ikke Ampere blitt bygget. Rederiene må ha incentiver for å velge den mest miljøvennlige løsningen, ellers blir det for dyrt. (Bilde: Tore Stensvold)
Bygging av batterifergen Ampere ved Fjellstrand. Stortinget vil sette fortgang slik at det kan bli flerer Ampere-likende ferger på noen av de over 120 fergestrekningene i landet. (Bilde: Tore Stensvold)
MF Fannefjord trafikkerer E39 mellom Molde og Vestnes. Den ble i år bygget om til LNG-hybrid ved Fiskerstrand Verft. (Bilde: Tore Stensvold)

BATTERIFERGER

Stortinget krever flere batteriferger, og det raskt

Stortingets energi- og miljøkomité står sammen.

Tirsdag ble komiteen enige om å be regjeringen få fortgang i utbredelsen av nullutslippsferger. Det gjelder også for fylkes- og kommunalt eide fergestrekninger.

Stortinget ber også regjeringen løse opp i den gordiske knuten: Hvem skal betale for utbygging av el-infrastrukturen?

Energi- og miljøkomiteen vil ha en nullutslippsvisjon for transportsektoren i Norge, og mener Norge må være ledende på å ta i bruk ny teknologi som reduserer utslipp i transportsektoren.

Positivt

Bellona er svært fornøyd, men savner konkretisering på en del punkter.

– Dette er et veldig viktig skritt i riktig retning, sier Jan Ketil Paulsen i Bellona.

Siemens og Bellona offentliggjorde tidligere i høst en rapport som tar for seg alle fergesamband, både de staten ved Statens vegvesen har ansvar for og de som fylker og kommuner har myndighet over.

Konklusjonen i rapporten var at 127 av 180 ferger kan erstattes med batteriferger eller bygges om til hybriddrift. Av de 127 kan 84 kjøres på batteri med dagens teknologi.

Det er 61 strekninger som er passe lange og har så lang liggetid at de rekker å hurtiglades ved hvert anløp. Problemet er at Statens vegvesen kun har ansvar for 17 strekninger.  

Vegvesenet har allerede foretatt overordnede analyser av muligheten for å stille krav til null- og lavutslipp på til sammen 12 riksvegferjesamband som skal lyses ut i perioden 2018–2020. Analysene indikerer at halvparten av disse sambandene kan ha mulighet for en eller flere ferjer i helelektrisk drift.

Støttetitlak

Stortingskomiteen ber regjeringen «snarest mulig utarbeide en tilskuddsordning rettet mot fylkeskommunene for bruk av ny teknologi i offentlige fergeanbud.»

Økte kostnader kommer blant annet som følge av utbygging av infrastruktur, deriblant økt strømtilførsel og dyrere ferger.

I dag er det fergerederiet som må ta de ekstra kostnadene og betale for infrastrukturen og risikerer etter 8–10 år å miste oppdraget til en konkurrent. Torghatten har i et brev påpekt det urimelige i en slik ordning overfor Samferdselsdepartementet.

Ifølge Samferdselsdepartementet er merkostnaden ved hybrid/fullelektriske ferger om lag 15–20 prosent i et samband.

Dette inkluderer investeringer på landanlegg (batteripakker, ladeplugger, automatisk fortøyningssystem, og enkle oppgraderinger av strømtilførsel), investeringer på ferger og endring i driftskostnader som følge av elektrifisering.

900 millioner

Energi- og miljøkomiteen viser til Rapport no. 2015–0500 fra DNV-GL på oppdrag fra Energi Norge, som anslår et investeringsbehov på 900 mill. kroner for å elektrifisere 52 fergesamband.

For å fjerne usikkerhet i anbudsprosessen knyttet til oppgraderingsbehov i strømnettet og tidsbruk for å gjennomføre eventuelle utbedringer, er det viktig at dette kartlegges i forkant av anbudsutlysning. Stortinget ber regjeringen ta dette med i den bebudete Energimeldingen.

Komiteen påpeker hvor stor suksess det har vært med LNG-ferger og Amperer som følge av statilige krav og støtte. Komiteen mener regjeringen bør benytte utviklingskontrakter til å få inn anbud på hydrogenferger og andre nullutslippsteknologier.

Det er imidlertid ikke satt opp som et krav om at regjeringen følger opp.

Slappe nærskipskrav

Stortingets Energi- og miljøkomité ber regjeringens også legge fram en egen sak om forslag til tiltak for økt bruk av ny, utslippsreduserende teknologi i nærskipsfarten.

Komiteen oppfordrer til dialog med nærskipsfartsrederiene for å finne ut hvordan det kan etableres langsiktige rammevilkår som sikrer en omlegging av nærskipsfartsflåten til nullutslipp.

Bellona synes forslaget er så lite spesifikt at regjeringen ikke vil føle noe press fra Stortinget på å gjøre de store tiltakene.

Arbeiderpartiet vil strekke seg enda lit lengre enn resten av komiteen, men fikk ikke flertallet med seg på å Stortinget ber regjeringen påse at utvikling av ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av nytt mandat for Enova.