Atomreaktoren på Kjeller ble bygget i 1951. Nå risikerer Ife å¨miste forskningskompetanse om den blir stengt permanent.

Analyse: IFEs atomreaktorer i Halden og på Kjeller

«Steng atomreaktorene!»

Politikerne har sørget for at den midlertidige stengingen bør bli permanent, skriver redaktør Tormod Haugstad.

Institutt for energiteknikk (IFE) er i krise. Reaktorene på Kjeller og i Halden skal stenges midlertidig fordi Ife mangler oppdrag og 127 ansatte er permittert. Blant disse har mange høy kompetanse på nukleær forskning.

Ny lekkasje

Situasjonen ble ytterligere dramatisk mandag da man fikk lekkasje av radioaktiv jod fra reaktoren i Halden.

Nå skal denne være under kontroll, men Statens strålevern har med denne hendelsen fått enda en tilsynssak mot Ifes manglende kontroll. Myndigheten ønsker også svar på hvorfor Ife ikke ble varslet før tirsdag.

Det mest prekære problemet for IFE er strålevernets sterke kritikk av avfallshåndteringen fra reaktoren på Kjeller. Det er påvist fukt og rust i lageret for det Ife kaller historisk brensel. Dette avfallet er ustabilt og kan i en gitt situasjon være selvantennelig. Problemet er at det vil koste flere milliarder å bygge et permanent lager for atombrensel.

Til Frankrike?

I statsbudsjettet er det forslag om å bevilge 15 millioner kroner til å utrede konkrete løsninger for å løse problemet med gammelt ustabilt brensel. Ife hadde bedt om 70 millioner. Både regjeringen og Stortinget ser positivt på forskningsvirksomheten ved atomreaktorene, men tar ikke ansvar for å løse det nasjonale avfallsproblemet. 

Den mest aktuelle løsningen er å la franske Areva ta hånd om brenselet og lagre det i Frankrike. De 15 millionene i statsbudsjettet skal brukes til å utrede dette.

Instituttets akutte krise har også sammenheng med at oljeindustrien har brukt sparekniven for å kutte utgifter til forskning. Det gjelder blant annet virksomheten til flerfaselaboratoriet som så seint som i fjor ble oppgradert for 25 millioner kroner.

Ny ledelse

IFE som skal feire 70 år i 2018, har tidligere hatt personer med forskerbakgrunn som administrerende direktør. Med Nils Morten Huseby har Ife fått en sjef fra det private næringsliv, blant annet med bakgrunn i McKinsey. Da han startet i jobben for snart et år siden, kom han fra stilling som konsernsjef i Rainpower - et selskap basert på utvikling av teknologi og løsninger for vannkraft.

Huseby oppdaget raskt at virksomheten verken er effektiv eller lønnsom.
Nå har en annen med fartstid fra næringslivet, Olav Fjell, overtatt som styreleder etter Statnetts Auke Lont. Sammen har de bestemt seg for å rydde i rekkene både på Kjeller og i Halden.

Flest er blitt permittert i Halden der mye av virksomheten har vært knyttet til det såkalte Halden-prosjektet – et internasjonalt forskningssamarbeid i regi av OECD hvor 19 nasjoner med atomkraft bidrar økonomisk. Halden-miljøet har vært verdensledende på utvikling av sikkerhetssystemer og kontrollromløsninger, men økonomien i prosjektet har aldri vært god.

Forskning: Her utvikles en mer effektiv oljeindustri

Store konsekvenser

Det såkalte Menneske-Teknologi-Organisasjon-laboratoriet (MTO) har siden 80-tallet bidratt til knoppskyting av it-selskaper i Halden-regionen og var dermed også viktig for etableringen av forskning og utdanning ved Høgskolen i Østfold.

Et stort marked for MTO-løsningene var tidligere kontrollrom for installasjoner offshore. Med oljeprisfallet er dette markedet for tida nesten dødt.

I en rapport fra Møreforsking i november 2013 om konsekvensene av en dekommisjonering av reaktoren, slås det fast at MTO-aktiviteten vil bli hardt rammet. Denne er ikke lenger avhengig av reaktoren, men finansieres med over 50 prosent gjennom det internasjonale Haldenprosjektet. 

Selve reaktoren har vært brukt mye til testing og utvikling av brenselteknologi. Et utvalg ledet av Pål Prestrud konkluderte i 2005 med at heller ikke denne kunne forskningen kunne fortsette om reaktoren ble nedlagt. Samtidig er det norske nukleære miljøet for lite til at det kan satses på et marked for dekommisjonering i andre land.

Om det blir besluttet å stenge reaktoren, skriver det samme utvalget at dekommisjonering vil kreve en organisasjon på ca. 60 personer i ca. 10 år. 

Planlegge nedstenging

IFE tjener derimot millioner på Kjeller hvor reaktoren anvendes av forskere til å utvikle radioaktive isotoper for bruk i legemidler og de største inntektene kommer fra produksjon av kreftmedisinen Xofigo for multinasjonale Bayer.

En åpenbar risiko ved nedleggelse kan være at Bayer ikke lenger ser nytten i at deres legemidler ikke blir produsert på Kjeller om det ikke lenger er mulig å drive forskning og utvikling av radioaktive isotoper.

I tillegg står materialforskningen sentralt, det gjelder for eksempel nanoteknologi og hydrogenlagring, samt bestråling av superrent silisium til kraftelektronikk og hybrid- og elbiler. Men bortsett fra utvikling og produksjon av brensel er det ulike fagmiljøer på Kjeller og i Halden fordi reaktorene har forskjellig teknologi og ulike formål.

IFE har uansett flere svært kompetente miljøer innen andre områder som vil prege fremtidens forskning: Både solkraft og fornybar transport har fått FME-status for åtte nye år, i Halden er det høy kompetanse på elektronikk.

At en forskningsstiftelse er lokalisert på to ulike steder bør ikke være noe problem. Men en reduksjon og omstilling av virksomheten vil uansett ramme noen miljøer. Sett utenfra virker Kjeller mer skodd for framtida med sin satsing på fornybar energi, mens Halden lider under sin avhengighet av atomkraftproduserende nasjoner som av mange oppfattes som en trussel mot miljøet og en konkurrent til fornybare energikilder.

Fukushima-ulykken var en katastrofe for atomkraftens posisjon og har svekket tilliten til alt arbeid som gjøres for å forlenge levetiden til gamle kraftverk.

De norske atomreaktorene ble bygget i den kalde krigens tid. Politikerne bevilget i flere år mer penger til atomforskning enn til all annen naturvitenskapelig forskning og Institutt for atomenergi ble realisert som en sivil avlegger av naboen på Kjeller, Forsvarets Forskningsinstitutt.

Politisk kontroversielt

I snart 20 år har man diskutert driften av atomreaktorene. Det har vært laget utredning på utredning for å finne argumenter til ny konsesjon. 

Politikerne har i altfor mange år vegret seg for å rydde opp i avfallsproblematikken. Det skyldes at atomkraft er mer kontroversielt enn populært i et vannkraftland som Norge. Dermed er det heller ikke blitt bevilget nok penger til opprydding og lager for brukt brensel.

Regjeringen: Ife kan selv kan ta regningen for atom-oppryddingen

Kan hende har heller ikke IFE vært åpne nok om denne problematikken. Et institutt som er avhengig av å skaffe 80 prosent av inntektene sine fra oppdragsforskning og samarbeid med næringslivet, er naturlig nok mer opptatt av å markedsføre forskernes resultater enn livsfarlig avfall.

Strålevernets tilsynssaker på Kjeller og i Halden truer fremtiden til landets to forskningsreaktorer. Også i Halden vil lageret være fullt senest i 2024. Dermed vil regjeringen neppe kunne gi ny konsesjon for videre drift i 2020 når seksårsperioden er over.

Politikerne har med sin unnfallenhet lagt ­til rette for at den midlertidige stengingen av reaktorene bør bli permanent. 

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)