Rust: Driftssjef for lagring av brukt brensel på Kjeller, Hans-Jörg Kleemann, viser fram et av lagrene for brukt brensel hvor det er funnet vann. Det er uklart hvor avfallet skal deponeres. (Bilde: Øyvind Lie)

NORSK ATOMAVFALL

Norsk atomavfall kan ende i Australia

Selv om Finland bygger verdens sikreste deponi.

EURAJOKI: Vi kjører dypere og dypere ned i det finske grunnfjellet. Etter 5 kilometer i den spiralformede tunnelen har vi kommet 420 meter ned i bakken og nådd vårt mål.

Her, i Olkiluoto i Eurajoki kommune, 11 mil nord for Åbo, skal Finland deponere en stor del av sitt brukte kjernefysiske brensel.

I en sidetunnel er det med jevne mellomrom boret drøye 8 meter dype hull med en diameter på 1,7 meter. Her skal det forskes før selve deponeringen kan starte en gang ut på 2020-tallet.

Da skal det brukte, keramiske uranbrenselet legges i tette, rustfrie rør av kobber og støpejern. Rørene omsluttes av bentonitt for å beskytte dem mot vann og eventuelle bevegelser i fjellet.

Deponeringen skal etter planen pågå i hundre år, før de til sammen 60-70 kilometer lange tunnelene med opptil 6500 tonn brensel fylles igjen med bentonitt og stein og området tilbakeføres til naturen.

Deponiet har fått navnet Onkalo.

Må overleve istid

Radioaktivt avfall i Norge

  • Norge har i dag 17 tonn langlivet radioaktivt avfall i form av brukt reaktorbrensel fra driften av Ifes to forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden.
  • Brukt brensel av metallisk uran ble brukt i Ifes tidlige nukleære forskning og har ligget lagret hos Ife siden 1960-tallet.
  • Brenselet er ustabilt og potensielt selvantennelig ved kontakt med luft. Det er derfor ikke egnet for langtidslagring.
  • Den eneste kommersielt tilgjengelige metoden for å stabilisere metallisk brukt brensel i dag er kjemisk reprosessering i utlandet.

Etter noen hundre år vil brenselets radioaktivitet reduseres kraftig. Men det tar svært lang tid før den forsvinner helt. For å være på den sikre siden, planlegger lagringsselskapet Posiva avfallet for sikker lagring i 100.000 år, forteller forskningssjef i selskapet, Ismo Aaltonen, til Teknisk Ukeblad.

Det inkluderer flere mulige istider, med påfølgende sammentrykking og heving av landskapet.

Det hele skal etter planen koste om lag 30 milliarder norske kroner, inkludert planlegging, bygging, drift og forsegling. Det finske anlegget bygger på teknologi som er utviklet i Sverige. Svenskene planlegger å bygge et lignende anlegg som er om lag en halv gang større, og som forventes å åpne rundt 2030. Der er imidlertid kostnaden estimert til hele 80 milliarder norske kroner.

Det er noe lignende som dette Norge kan bli nødt til å bygge for å ta hånd om Institutt for energiteknikks (Ife) 17 tonn brukte brensel fra reaktorene i Halden og på Kjeller ved Lillestrøm.

Selv om Norge bare har en brøkdel av avfallet finnene har, blir prisen høy. Snaue 9 milliarder kroner vil et deponi koste, anslår Atkins og Oslo Economics i en rapport de leverte til Nærings- og fiskeridepartementet i vår.

Deler av brenselet består av ustabilt, selvantennelig metallisk uran. I vår har Teknisk Ukeblad avdekket at de to lagrene for brukt brensel på Kjeller inneholdt vann.

Vannet har gjort at beholdere med brukt brensel er i ferd med å ruste. Statens strålevern fryktet at radioaktivitet hadde lekket ut, men Ife gjorde undersøkelser som viste at det ikke var tilfelle.

Stavbrønnen: Driftssjef for lagring av brukt brensel hos Ife på Kjeller, Hans-Jörg Kleemann, viser fram en beholder lik dem som inneholder brukt brensel i det eldste lageret på Kjeller.
Stavbrønnen: Driftssjef for lagring av brukt brensel hos Ife på Kjeller, Hans-Jörg Kleemann, viser fram en beholder lik dem som inneholder brukt brensel i det eldste lageret på Kjeller. Foto: Øyvind Lie

Kritisk tilstand

Ifølge rapporten fra Oslo Economics og Atkins haster det med å stabilisere det brukte brenselet, «på grunn av den kritiske tilstanden i dagens lagre for metallisk avfall, fare for selvantenning og fordi metallisk brukt brensel må stabiliseres før deponering».

Ife ble nylig med i det franske selskapet Arevas forskningsprogram for reprosessering av brukt brensel. Der kan det ustabile brenselet stabiliseres, noe som kan ta opptil 10 år. Så kan brenselet sendes tilbake for mellomlagring og deponering.

Rapporten anbefaler at døren holdes åpen også for internasjonalt samarbeid om deponering av avfallet, siden det kan være «meget kostnadsbesparende».

Ifes administrerende direktør Nils Morten Huseby er enig

Reprosessering 

  • Under reprosessering utvinnes uran og plutonium fra brukt brensel, for å gjenbrukes i såkalt MOX-brensel.
  • Avfallet som skilles ut, utgjør kun om lag 4 prosent av det brukte brenselet, og dette avfallet stabiliseres ved at det blandes med glass (vitrifisering).
  • Avfallet er høyaktivt og langlivet, men er redusert i volum og giftighet (plutonium og uran er skilt ut), og er også i mer stabil form sammenlignet med det brukte brenselet.
  • Dersom Norge sender deler eller alt av dagens 17 tonn brukt brensel til reprosessering, vil vi få en glassbeholder med høyaktivt og langlivet vitrifisert avfall i retur, samt en beholder med kontaminert kapslingsmateriale. Disse to beholderne vil hver kun være 1,34 meter høye og ha en diameter på 43 cm.

Kilde: Oslo Economics og Atkinis

i dette, og mener Norge kan ha mye å tjene på å forsøke å få brenselet deponert i utlandet.

– Når man ser på de små mengdene avfall vi har, blir det en ekstremt dyr løsning for Norge å bygge et norsk dypdeponi. Man må utrede alle andre muligheter for internasjonalt samarbeid før man gjør det, sier han til Teknisk Ukeblad.

Praksis i Europa er at hvert enkelt land tar seg av sitt eget radioaktive avfall. Nå kan det imidlertid åpne seg en deponiløsning for Norge på andre siden av jorden, i Australia.

Myndighetene i delstaten South Australia fikk nemlig nylig overlevert en rapport fra en ekspertkommisjon som anbefalte å ta imot og deponere brukt radioaktivt brensel fra utlandet.

Ifølge rapporten er de geologiske forholdene godt egnet for å lage dypdeponier og at det er få jordskjelv i området. I tillegg vektlegges det at de politiske forholdene er stabile.

– Det høres ut som en god idé, sier Huseby.

Mye å tjene

Han understreker at det blir et politisk spørsmål å avgjøre hvor i utlandet det brukte brenselet fra Norge eventuelt kan deponeres.

– Det må jo være et land som Norge kan se seg selv i speilet og si at vi samarbeider med, sier Huseby.

Når det gjelder eventuell risiko ved frakting av radioaktivt avfall mellom land til sjøs, understreker Ife at dette er håndterbart og at det finnes rutiner for hvordan det kan gjøres på en sikker måte.

Ifølge rapporten myndighetene i Sør-Australia har bestilt, kan delstaten tjene 311 milliarder kroner over en periode på 70 år på å deponere utenlandsk radioaktivt avfall. 

Spredtbygd: I Sør-Australia er det store spredtbygde områder som kan egne seg for deponi for brukt radioaktivt brensel.
Spredtbygd: I Sør-Australia er det store spredtbygde områder som kan egne seg for deponi for brukt radioaktivt brensel. Foto: Colourbox

Rapporten anslår at det vil ta to tiår å gjøre de nødvendige geologiske undersøkelsene for et deponi. Men når metoden for deponering skal utvikles, kan man ifølge rapporten dra nytte av arbeidet som er gjort i Finland, Sverige og andre land.

Det er imidlertid langt fra sikkert at planene blir virkeliggjort. Forslaget har møtt motstand fra lokalbefolkningen, og nå skal myndighetene i delstaten bruke resten av året på å ta stilling til saken.

Oscar J. Grimstad (Frp) i Stortingets næringskomité synes forslaget er veldig godt.

– I utgangspunktet er vårt deponeringsbehov veldig lite, det er veldig små mengder det handler om. Jeg har stor sans for at vi samarbeider med internasjonale miljøer for å deponere dette der det er geografiske forutsetninger for det. En ting er de økonomiske besparelsene. Det andre er at jo færre deponisteder man har, desto vanskeligere blir det for terrorister å lage skitne bomber. Da er det bedre at dette deponeres i trygge omgivelser, i stabile politiske regimer, sier Grimstad.

– Oppfyller Australia dette kravet?

– Definitivt, slik jeg ser det. Norske myndigheter bør orientere seg om alle deponeringsmuligheter som finnes for å sikre at brenselet deponeres på tryggest og best mulig måte. Om det er Australia eller andre steder, skal ikke jeg avgjøre, sier Grimstad.

– Hva med Sverige og Finland?

– Det vil jo være naturlig at de nordiske landene ser hva de kan få til i felleskap, basert på at man i Norden har et utstrakt politisk samarbeid på mange områder, blant annet gjennom Nordisk Råd, sier Grimstad.

Barrierer: Det blir mange sikkerhetsbarrierer mellom det brukte radioaktive brenselet og omgivelsene i deponiet Onkalo i Finland.
Barrierer: Det blir mange sikkerhetsbarrierer mellom det brukte radioaktive brenselet og omgivelsene i deponiet Onkalo i Finland. Foto: Posiva Oy

 

Følere til Sverige

Også stortingsrepresentant Rasmus Hansson for MDG er åpen for å sende det brukte brenselet til Australia.

– Hvis det er noen nasjon i verden som har gigantiske langt på vei ubeboelige områder, som også er geologisk stabile, så er det Australia. Så jeg kan forstå tankegangen, uten at jeg skal blande meg opp i hva australierne bestemmer om det. Men vi har ikke prinsipielle motforestillinger mot å sende det til et annet land hvis det alt i alt er bedre og transporten er trygg nok, sier Hansson.

Når vi grenser til to atomnasjoner som Sverige og Finland er det i hvert fall veldig naturlig å samarbeide med dem

Rasmus Hansson, MDG

– Er det aktuelt å be Sverige og Finland om å endre loven for å kunne deponere vårt avfall?

– Når vi grenser til to atomnasjoner som Sverige og Finland er det i hvert fall veldig naturlig å samarbeide med dem og den kompetansen de har. Men Miljøpartiet de grønne kommer til å være veldig tilbakeholden med å be våre venner i den svenske regjeringen om å forandre lovverket sitt. Det vil imidlertid være veldig naturlig å forhøre seg med dem om de har gode råd og eventuelt mulighet til å hjelpe oss, men for øvrig respektere deres beslutninger og ønsker. Dette må imidlertid være som følge av en faglig prosess hvor vi vet hva som er gode alternativer, sier han.

Venstres Ola Elvestuen avviser ikke at deponi i utlandet kan bli aktuelt.

– Men vi må høre på våre egne fagmyndigheters vurdering før vi kan gjøre en slik beslutning. Hvis dette jobbes med i Sør-Australia, er det noe også våre fagmyndigheter må vurdere. Jeg vil ikke forhåndskonkludere, heller ikke når det gjelder eventuell mulighet for deponi i Sverige og Finland. Vi må ta det steg for seg, sier Elvestuen til Teknisk Ukeblad.

Tunnelsystem: Opptil 6500 tonn brukt brensel skal deponeres i et 60-70 kilometer langt tunnelsystem i Eurajoki i Finland.
Tunnelsystem: Opptil 6500 tonn brukt brensel skal deponeres i et 60-70 kilometer langt tunnelsystem i Eurajoki i Finland. Foto: Posiva Oy

 

Frykter eksport til diktaturer

Daglig leder Nils Bøhmer i Bellona er svært skeptisk til å sende radioaktivt avfall ut av landet.

– Man kan sikkert lage regler for at det kun skal være de demokratiske og snille landene som skal ta hånd om dette. Men i praksis ser vi at det er land med lite utviklet demokrati, for eksempel Russland, som stiller seg villig til å være vertskap for disse deponiene. Og da vet vi at stedsvalget blir gjort uten at lokalbefolkningen får lov å si noe og uten at den beste og sikreste teknologien nødvendigvis velges, sier Bøhmer.

Uranbrenselet legges i rustfrie rør av kobber og støpejern som omsluttes av bentonitt som skal beskytte mot vann og bevegelser i fjellet Tunnelene fylles til slutt helt igjen.
Uranbrenselet legges i rustfrie rør av kobber og støpejern som omsluttes av bentonitt som skal beskytte mot vann og bevegelser i fjellet Tunnelene fylles til slutt helt igjen. Foto: Posiva Oy

Han tviler dessuten på at planene om å deponere utenlandsk brukt brensel i Australia vil bli godkjent av myndighetene der. Hvis de gjør det, frykter Bøhmer at det samtidig åpnes opp for et internasjonalt marked der udemokratiske stater vil underby de demokratiske statene.

– Om vi går inn for deponering i utlandet, vil det skape presedens. Da kan andre land vise til at Norge, som et av verdens rikeste land, sender sitt avfall ut av landet, og selv sende sitt avfall til udemokratiske land, sier Bøhmer.

– Men vi har jo veldig lite brensel, her kan man spare nesten 9 milliarder kroner?

– Jeg mener at når Norge først har tatt på seg byrden ved å være vertskap for atomreaktorer, så ligger det også implisitt at vi har tatt oss råd til å betale for deponikostnad i eget land. Jeg synes da prisdiskusjonen blir uvesentlig, sier Bøhmer.

Åsmund Aukrust, som sitter i Stortingets energikomité for Arbeiderpartiet, sier partiet i utgangspunktet ikke ønsker å åpne opp for å deponere atomavfallet i utlandet.

Han viser blant annet nettopp til at slik eksport kan brukes som argument av stater som vil sende avfallet til ustabile og udemokratiske regimer.

SVs Heikki Holmås, som sitter i den samme komiteen, mener også at hvert enkelt land har ansvar for sitt brukte brensel. Men han ønsker en bred debatt om saken før noen beslutning tas.

Vil undersøke videre

På spørsmål om det kan være aktuelt for Norge å deponere sitt atomavfall i utlandet, svarer statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Næringsdepartementet at flere scenarioer er mulige.

«Utgangspunktet i dag er at hvert land skal ta hånd om sitt eget avfall. Samtidig kan man ikke se bort ifra at det kan bli aktuelt med internasjonalt samarbeid. For eksempel kan man tenke seg at land med små avfallsmengder kan gå sammen om felles løsning for sluttoppbevaring, eller at land med små avfallsmengder søker samarbeid med store kjernekraftnasjoner. Om slikt samarbeid kan oppnås er svært usikkert, men dette er en mulighet vi må undersøke videre. Flere land har imidlertid lovforbud mot permanent oppbevaring av andre nasjoners atomavfall. Det er således for tidlig å kommentere om eventuelt Australia kan være aktuell for sluttdeponering av norsk atomavfall», skriver Hiim i en epost til Teknisk Ukeblad.

– Er det aktuelt å gjøre noe fremstøt overfor Sverige og Finland, siden begge landene bygger store deponier?

«Både Finland og Sverige har lovforbud mot permanent lagring av andre lands atomavfall», svarer Hiim.

En prosess for for-behandling og reprosess-ering av brenselet i utlandet kan fort ta 15 år

Lars Jacob Hiim, statssekretær

– Er det aktuelt å deponere det i andre land, for eksempel Russland eller tidligere Sovjetrepublikker?

«Jeg vil ikke forskuttere hvilke land som kan være aktuelle. Vi må uansett være sikre på at det norske brenselet blir lagret trygt i all overskuelig fremtid, det være seg i Norge eller andre land», skriver Hiim.

I kvalitetssikringsrapporten fra Oslo Economics og Atkins legges det til grunn at det reprosesserte avfallet skal mellomlagres på et av Ifes anlegg, enten i Halden eller på Kjeller. Hiim kan ikke si sikkert når avfallet vil være deponert.

«En prosess for forbehandling og reprosessering av brenselet i utlandet kan fort ta 15 år. Basert på internasjonale erfaringstall er det videre tenkelig å bruke mellom 30 og 50 år på å planlegge og bygge et deponi dersom vi ikke kan inngå i et internasjonalt samarbeid om dette», skriver Hiim.

Teknisk Ukeblad har spurt det svenske Miljø- og energidepartementet om det er aktuelt å deponere brukt brensel fra Norge.

Jesper Liveröd, som er pressetalsmann for Sveriges miljøminister Karolina Skog, svarer at Sverige ikke kan ta imot kjernefysisk avfall fra Norge uten at den svenske loven endres.

Vil dele erfaringer

Sprekk: Forskningssjef i Ismo Aaltonen i Posiva viser fram en sprekk i fjellet i forskningstunnelen i Onkalo, hvor atomavfall skal lagres. I nærheten av slike sprekker skal det ikke lagres avfall.
Sprekk: Forskningssjef i Ismo Aaltonen i Posiva viser fram en sprekk i fjellet i forskningstunnelen i Onkalo, hvor atomavfall skal lagres. I nærheten av slike sprekker skal det ikke lagres avfall. Foto: Øyvind Lie

Tilbake i deponiet i Onkalo medgir Ismo Aaltonen at det ville kostet relativt lite å bygge deponiet litt større sammenlignet med å bygge flere små, mindre deponier.

– Vi måtte for eksempel utvikle en ny maskin for å lage disse borehullene, den kan ikke kjøpes på markedet. Dermed blir det første hullet som bores svært dyrt, mens de neste hullene blir nærmest gratis, sier Aaltonen.

Selv om det hadde vært mulig å spare mye penger for Norge ved å deponere sitt avfall i deponiet finnene allerede bygger, har Aaltonen ingen tro på at finnene vil endre loven sin og ta imot norsk avfall.

– Nei, det vil nok ikke være aktuelt, sier han.

– Selv om Norge betalte mye penger?

– Det vil ikke skje. Atomenergiloven vår forbyr oss å ta imot brukt brensel fra utlandet, sier han.

Aaltonen er imidlertid svært villig til å dele erfaringene de har gjort med byggingen av lageret med Norge.

– Ja, vi har allerede deltatt i samarbeidprosjekter med andre land. Det vil kunne skje i fremtiden også, selv om vi de nærmeste par årene vil være veldig opptatt med vårt eget prosjekt, sier Aaltonen. 

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)