Det kan koste 12,8 milliarder kroner å oppbevare det norske atomavfallet på en sikkermåte, ifølge ny rapport. Bildet viser Ifes reaktor på Kjeller. (Foto: Scanpix)

Ny rapport: Prisen for å oppbevare Norges radioaktive avfall er firedoblet

Til nesten 13 milliarder.

I to nye rapporter som ble levert til Nærings- og fiskeridepartementet fredag, beregnes totalkostnadene for oppbevaring av det radioaktive avfallet på Kjeller og i Halden til 12,75 milliarder kroner.

 

Dette er fire ganger mer enn anslaget fra konseptvalgsutredningen i fjor. Da ble den samlede kostnaden beregnet til kun 3,12 milliarder kroner. 

 

De nye kvalitetssikringsrapportene er skrevet at av Oslo Economics og Atkins.

 

Enorm økning

Årsaken til den kraftige økningen er dels at alternativene er noe ulike. Men det er også svært store endringer i kostnadsestimatene, spesielt knyttet til reprosessering og bygging av dypdeponi.

Mest ekstrem er økningen i de anslåtte kostnadene for deponering, som går opp fra 2,25 til 9,78 milliarder kroner.

Kostnadsanslaget for reprosessering har økt fra 0,47 til 2,67 milliarder kroner.

Anslagene i rapporten er hentet fra reprosesseringsaktøren Areva i Frankrike og den finske utbyggeren av dypdeponi, Posiva.

I rapporten understrekes det at usikkerheten i estimatene er betydelig.

Til tross for det store kostnadsspriket, vil ikke seniorøkonom Ragnhild Bråten i Oslo Economics kritisere arbeidet som ble gjort i konseptvalgutredningen som ble levert i fjor.

– Vi mener at det er gjort en god jobb i konseptvalgsutredningen. Vi har likevel fått tilgang til nye tall, fra Frankrike og Finland. Det er vanskelig å estimere hva det vil koste å bygge et dypdeponi i Norge, sier hun til Teknisk Ukeblad. 

Anbefaler forsvarlig lagring

Den første kvalitetssikringsrapporten (KS) handler om oppbevaring av det nukleære avfallet. Den anbefaler at avfall som er ustabilt snarest må lagres forsvarlig, og stabiliseres gjennom reprosessering.

Rapporten anbefaler Arevas anlegg i Frankrike, og mener at dette er den beste mulighet for reprosessering.

 

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt at Areva vil gjøre en studie for å kartlegge det norske brenselet og om det kan reprosesseres ved en planlagt ny reprosesseringslinje i La Hague i Frankrike.

 

På sikt vil det høyaktive avfallet måtte sluttlagres i et deponi for å beskytte mennesker og miljø over flere hundre tusen år. Rapporten anbefaler at det

Radioaktivt avfall i Norge

  • Norge har i dag 17 tonn langlivet radioaktivt avfall i form av brukt reaktorbrensel fra driften av IFEs to forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden. I tillegg har vi andre typer radioaktivt avfall med ulik strålingsaktivitet og halveringstid.
  • Brukt brensel av metallisk uran ble brukt i IFEs tidlige nukleære forskning og har ligget lagret hos Ife siden 1960-tallet. Brenselet er ustabilt og potensielt selvantennelig ved kontakt med luft. Det er derfor ikke egnet for langtidslagring.
  • På noen av dagens lagerposisjoner er det oppdaget tegn til korrosjon, og det er derfor mistanke om at grunnvann lekker inn i lagerbrønnnene.
  • Den eneste kommersielt tilgjengelige metoden for å stabilisere metallisk brukt brensel per i dag er kjemisk reprosessering i utlandet.
Kilde: Oslo Economics og Atkins

bygges et nasjonalt deponi som forsegles.

– Vi jobber for å få på plass forsvarlige planer for fremtidig nedbygging av de norske forskningsreaktorene og ny oppbevaringsløsning for det nukleære avfallet. Rapportene markerer en viktig milepæl i departements arbeid med reaktorene på Kjeller og i Halden, sier næringsminister Monica Mæland i en pressemelding.

Les også: Har funnet fukt i beholdere for atomavfall: Strålevernet frykter radioaktive utslipp på Kjeller

Kan ta 15 år

Den andre rapporten handler om stenging og riving av atomanleggene, også kalt dekommisjonering. Rapporten tar ikke stilling til om og når reaktorene skal avvikles.

Den anbefaler at tomtene der reaktorene er ryddes helt opp, slik at de kan brukes videre uten begrensninger, for eksempel til boliger.

Kostnadene beregnes til 1,8 milliarder kroner. Det vil ta rundt 15 år å gjennomføre selve nedbyggingen.

Les også: Strålevernet advarer mot svekket atomberedskap

– Godt faglig grunnlag

Kvalitetsikringsrapportene skal nå behandles av regjeringen. Normalt vil et videre løp ifølge departementet innebære et forprosjekt med en ny kvalitetssikring (KS2), for å se mer detaljert på hvordan nedbygging og oppbevaring skal håndteres.

 - Norge har hatt stor nasjonal nytte av kunnskap utviklet ved reaktorene på Kjeller og i Halden, blant annet i petroleumssektoren. Ansvarsforholdene må avklares i det videre arbeidet. Jeg mener vi nå har et godt faglig grunnlag til å gå videre i prosessen med å få på plass forsvarlige planer for håndtering av avfallet fra de norske forskningsreaktorene, sier Mæland i pressemeldingen.

 

Nærings- og fiskeridepartementet ønsker ikke å kommentere det store spriket i kostnadene mellom konseptvalgsutredningen og kvalitetssikringsrapporten.

 

Les også: Strålevernet: Ife gjør for dårlig risikovurdering av arbeid med historisk brensel

 

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)