I gjennomsnitt, sett over oljefeltenes levetid, anslår Statoil tapet på kabelen til i til Utsirahøyden til størrelsorden 4-5 prosent, inkludert tapet i omformerstasjonene. (Bilde: Kristian Hansen)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Statoil informerte Stortinget om 10 prosent tap i Utsira-kabelen

Men gjennomsnittstapet er 4-5 prosent.

I en presentasjon på Stortinget har Statoil anslått tapet i kabelen som skal overføre kraft til Utsirahøyden til 10 prosent.

I en felles rapport fra Statoil, Det norske oljeselskap og Lundin i 2011 går det imidlertid fram at 10 prosent er tapet når lasten er høy, altså når kabelens kapasitet utnyttes fullt ut. Dette vil bare skje i de årene når kraftbehovet på Utsirahøyden er som høyest.

Når lasten er svært lav vil tapet kun være tre prosent, og når den er middels høy vil tapet være 6 prosent. I alle tallene er tapet i omformerstasjonene inkludert.

Kraftforbruket på Utsirahøyden skal stige relativt bratt fra 2018 til 2025, da forbruket beregnes til snaue 200 MW. I tiårene etter vil forbruke gradvis synke, til i underkant av 100 MW.

Les også: Øker kostnaden på elektrifisering fra 6,5 til 13,2 milliarder

Konstant tap

Hans Jørgen Samuelsen, som har hatt ansvaret for Statoils studie om kraft fra land til Utsirahøyden, (UHPH) forteller til Teknisk Ukeblad at Statoil fremdeles opererer med de samme tapstallene i dag som i 2011.

Han forteller at om lag 1,5 prosent av tapet kommer av omformerstasjonen på land og ytterligere 1,5 prosent fra omformerstasjonen på plattformen.

Omformerstasjonene gjør strømmen om fra vekselstrømmen (AC) i kraftnettet på land til likestrøm (DC) som brukes på kabelen og tilbake til vekselstrøm igjen ute på sokkelen.

Tapet i omformerstasjonene er ifølge Samuelsen prosentvis relativt konstant uavhengig av om lasten er høy eller lav. 

Les også: Dette er Statoils «oppblåste» Utsira-tall

4-5 prosent tap

Tapet i DC-kabelen varierer imidlertid langt mer, fordi kabeltapet endres kvadratisk med effekten (MW). Det innebærer for eksempel at ved 50 prosent last er kabeltapet kun en firedel av hva det er ved full last.

Tapet i AC-kabelen på land og i AC-kabelen som går videre til feltene Gina Krog og Edvard Grieg er ifølge Samuelsen så små at det nesten ikke er noen vits å regne med det i den store sammenhengen.

Siden kraftbehovet endrer seg fra år til år, vil dermed også tapet i kabelen endre seg fra år til år. Samuelsen sier at når Statoil regner på det gjennomsnittlige tapet i kabelen, tar de hensyn til kraftprofilen.  I gjennomsnitt, sett over oljefeltenes levetid, anslår Samuelsen tapet på kabelen til i størrelsorden 4-5 prosent, inkludert tapet i omformerstasjonene.

Les også: Hun mener elektrifiseringsmotstanderne ikke forstår europeisk klimapolitikk

- Snakker ned områdeløsningen

Stortingspolitiker Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er kritisk til Statoils valg av tall til sin presentasjon. 

- Jeg har en opplevelse av at det meste av det som har blitt lagt fram har vært med på å snakke ned elektrifisering som løsning. Det å formidle et tall som er mye høyere enn det som jeg ville påstått ville vært normalt å bruke, nemlig gjennomsnittstapet, føyer seg inn i rekken av opplysninger som fremstiller elektrifisering og områdeløsningen for hele Utsirahøyden som dårligere enn det faktisk er, sier Ropstad til Teknisk Ukeblad.

Samuelsen svarer slik på hvorfor Statoil har brukt tallet 10 prosent i presentasjonen på Stortinget.

- Vi har oppgitt makstapet for det anlegget er designet for.

Les også: Statoil kan måtte importere gass til Sverdrup-feltet

- Velter ikke prosjektet

- Men Stortingspolitikerne er mer opptatt av det gjennomsnittlige tapet enn av makstapet?

- For designens del er makstapet mest interessant. Men for økonomiske beregninger er det tapene i profilen som ligger til grunn for beregningen, understreker Samuelsen.

Han påpeker også at tapstallene har relativt lite å si sammenlignet med de andre utgiftene ved en elektrifisering av Utsirahøyden.

- Det er ikke dette som velter prosjektet, det er en fryktelig liten andel av det som er grunnlaget for prosjektet. De store elementene er investeringen i seg selv og utviklingen av gassprisen og kraftprisen i forhold til hverandre, sier Samuelsen.

Les også:

Ny rapport: Utsira kan elektrifiseres for bare 40 kroner per tonn CO2

Jacketen Solveig er installert på Edvard Grieg-feltet