FÅR KRAFT: Slik blir første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen på Utsirahøyden. Feltet skal drives med kraft fra land, men det er fremdeles i det blå hva som skjer med de tre andre feltene på Utsirahøyden. (Bilde: Statoil)

UTSIRAHØYDEN

Dette er Statoils «oppblåste» Utsira-tall

Kraftpris høyere enn selv analytikernes høyeste anslag.

Kostnaden for å fullelektrifisere de fire feltene på Utsirahøyden har vært utsatt for grundig debatt de siste månedene.

Mange hevder Statoil opererer med altfor høye tall i sine beregninger for hva det vil koste å sette opp såkalt hub på 200 MW til å forsyne alle feltene.

Oljeselskapet har imidlertid holdt tilbake tallene.

Upstream avslører

Upstream hevder nå at de har fått tak i Statoils oversikt over kraftprisene oljeselskapet legger til grunn i sine beregninger.

Dette er priser som er viktige for å beregne om det er lønnsomt å få kraften fra land eller fra gassturbiner.

I dokumentet Upstream har fått tilgang til står det at Statoil forventer en kraftpris på 400 kroner per MWh i 2021 og 570 kroner per MWh i 2030.

Les også: Statoil lovet Stortinget elektrifiserings-tall. Så gjorde de helomvending

– Anslagene virker høye

Teknisk Ukeblad har sendt disse tallene videre til tre analyseselskaper for å få deres mening. Samtlige synes prisene ligger høyt.

Seniorkonsulent Marius Holm Rennesund i Thema Consulting sier følgende:

– Statoils kraftprisanslag virker høye. Per i dag ser for oss en kraftpris på rundt 250 kroner per MWh i 2020 og en pris i området 360 kroner per MWh i 2030. Vi ser også i vårt høyprisscenario med en høy CO2-pris at vi ligger under Statoil både i 2020 og 2030, sier han.

Les også: Bakgrunn: Dragkampen om kraft fra land  

Har valgt høy analyse

Senioranalytiker Joachim Dahl Jensen i Thomson Reuters Point Carbon sier de havner på priser som ligner Statoils, men bemerker at oljeselskapet opererer med svært høye priser.

– På 2021-tallene er vi enige. Vi ender opp på 390 kroner her, mot Statoils 400. Men, vi har også lagt til grunn IEAs karbonpris på dette tidspunktet, og med dagens kvoteoverskudd er den vesentlig mye høyere enn mange tror den vil bli levert på. I 2030 ser vi en kraftpris på 57,2 euro per megawatt. Hvis man ganger det med 8,2, som er dagens kurs, får man 469 kroner per MWh. Statoil har lagt 570 kroner til grunn, og ligger dermed 21 prosent over oss i 2030, sier han.

– Vår analyse er basert på IEA World Energy Outlook, som gir en høy pris. Vi er i samme landskap som Statoil, men de har valgt en analyse som ligger enda høyere enn vår, sier analytikeren.

Les også: Her er Tord Liens forklaring på at Utsira-prisen gikk fra 9 til 16 mrd. på ett år

Ligger høyt over

Analytiker Sergiu Maznic i Sund Energy kommenterer også at prisene til Statoil er høye, men sier man ikke kan vite hva fremtiden bringer.

– Kraftprisen på 400 kroner per MWh er ganske høy hvis man sammenligner med det markedet ser for seg i dag. Om det er realistisk eller ei, er et annet spørsmål. For 10 år siden ville man sagt at en oljepris på 100 dollar fatet var urealistisk.

Upstream skriver i tillegg at Energi Norges rapport fra konsulentfirmaet Add Energy opererte med en strømpris på 320 kroner per MWh fram til 2024, med en årlig økning på 0,5 prosent.

Med dette regnestykket til grunn vil strømprisen være 330 kroner per MWh i 2030, altså 240 kroner mindre enn det Statoil selv tror.

Les også: Ny rapport: Utsira kan elektrifiseres for bare 40 kroner per tonn CO2

Gjør ikke nye beregninger

Statoils pressetalsmann Ørjan Heradstveit skriver i en e-post til Teknisk Ukeblad at de ikke vil gjøre nye kostnadsberegninger.

– Vi har hentet inn markedspriser og ser ingen grunn til å gjøre nye beregninger ettersom vi sitter med oppdaterte tall fra markedet. Partnerskapet i Johan Sverdrup har gjort et konseptvalg med en to-faset elektrifiseringsløsning vi ikke ser grunn til å endre ettersom det ikke er kommet frem nye fakta som påvirker konseptet, skriver han.

– Gjennom arbeidet med å planlegge for elektrifisering av alle fire feltene har vi erfart usikkerhet knyttet til framtidig kraftbehov samlet for alle feltene. Statoil mener derfor det er industrielt fornuftig å gå for en tofaset løsning, da det gir oss bedre forståelse for kraftbehovet, og kan dermed tilrettelegge for en mer tilpasset kraftforsyning. Konsept for Johan Sverdrup ble valgt i februar, og vi er nå over i fasen for detaljstudier inn mot PUD, skriver Heradstveit.

Kommenterer ikke detaljer

Statoil vil heller ikke kommentere detaljene bak sine beregninger.

– Vi kan selvsagt ikke gi utdypende forklaringer på lisensinterne data. Partnerskapets prisforutsetninger baserer seg på mange variabler og vi kan ikke diskutere detaljene som ligger bak. Variablene er avhengig av hverandre og det er ikke en alene som setter kriteriene for lønnsomhetsberegningene. I Sverdrups tilfelle er det kombinasjonen av gasspriser og elpriser, og investeringskostnader, som vil være utslagsgivende for regnestykket i forhold til elektrifisering, skriver han.

– Generelt er våre prisprognoser for strømpriser i Norge basert på vårt syn på fundamentale markedsforhold i Norge. Det norske kraftmarkedet er integrert med det nordiske kraftmarkedet og i økende grad også til kontinentet. Dette sammen med vårt syn på fremtidig pris på CO2 er viktige drivere vårt syn på framtidige kraftpriser i Norge, skriver Heradstveit.

Les også: USA bruker mer olje enn Kina, Japan og Russland til sammen - hver dag

OD må gå gjennom tallene

Leder Ola Elvestuen (V) i Stortingets energi- og miljøkomité sier nå at Oljedirektoratet er nødt til å gå gjennom alle tallene.

– Alle de forskjellige tallene som har kommet frem må kvalitetssikres. Hvis Statoil har lagt seg høyt, er det interessant, men jeg forventer at OD tar en grundig vurdering av om tallene er en realistiske eller om de er for høye. Vi må ha en faglig gjennomgang av dette nå, sier han til Teknisk Ukeblad.

– I hele debatten rundt dette har det versert vært mange tall. Det er veldig viktig at vi nå får en felles virkelighetsforståelse, sier Elvestuen.

KREVER GJENNOMGANG: Leder Ola Elvestuen (V) i Stortingets energi- og miljøkomité sier det er svært viktig at Oljedirektoratet går nøye gjennom alle tallene i forbindelse med elektrifiseringsprosjektet. Foto: Peder Qvale Peder Qvale

Utålmodig

Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad er nå svært utålmodig med å få alle tallene ut i offentligheten.

– For meg har det vært viktig, hele veien, å få alle fakta på bordet for å finne ut om det er reelle tall som ligger til grunn og for å se om det er samfunnsøkonomisk riktig å elektrifisere hele Utsirahøyden. Jeg vil ha en gjennomgang av alle tallene, sier han.

– Når det er så stor usikkerhet om tallene, er det desto viktigere at vi kvalitetssikrer dem. Nå forlanger jeg at olje- og energiministeren kan avkrefte at det er så stor forskjell på kraftprisene som blir lagt til grunn, sier han.

Les også:

Lien: Tviler ikke på oljeselskapene når de sier det koster minst 20 ganger så mye

Varslet om «terrorvelde» i Statoils oljesand-prosjekt

Kinesere borer «hemmelig hull» i Verdens tak