I dag åpner Kronprins Haakon Statkraft og Statoils havvindpark Sheringham Shoal utenfor kysten av Norfolk i England. (Bilde: chpv.co.uk)

SHERINGHAM SHOAL

Statoil hindret havmøllekollaps

I dag åpner Sheringham Shoal. Denne oppfinnelsen reddet havmølleeventyret fra å havarere før det hadde begynt.

SHERINGHAM SHOAL

  • Vindparken ligger cirka 20 kilometer nord for kysten av Norfolk i England.
  • Består av 88 møller med 3,6 MW Siemens-turbiner.
  • Statoil og Statkraft eier 50 prosent hver.
  • Beregnet produksjon er 1,1 TWh per år.
  • Vindmøllenes tårn er 80 meter høye, og har tre blad på 52 meter hver.
  • Vindparken dekker et område på 35 kvadrat­kilometer og ligger mellom 17 og 23 kilometer fra land, på 17 til 22 meters dybde.

 

Høsten 2009 fikk Statoil beskjed fra Det Norske Veritas (DNV) om alvorlig­e problemer på et havmøllefelt utenfor Nederland.

Det var oppdaget sprekker i betongen som var brukt til å feste sammen de såkalte mono­pælene og overgangsstykket som vindturbinene står på.

Overgangsstykkene hadde begynt å skli nedover monopælene. Friksjonen i den sementerte forbindelsen var ikke lenger stor nok til å bære vekten av turbinen.

I designet av den sementerte forbindelsen var det ikke tatt tilstrekkelig høyde for ovalisering av forbindelsen under momentbelastning.

Alarm

Det førte til uro og usikkerhet blant utbyggerne av havmøller i hele Europa. Hos Statoil begynte også alarmklokkene å ringe.

De hadde nemlig allerede begynt å fabrikkere fundamentene til vindturbinene for Sheringham Shoal.

– DNV informerte industrien om at designspesifikasjonen ville bli trukket tilbake basert på hendelsen i Nederland. Da var gode råd dyre for oss, forteller prosjektdirektør for utbyggingen av Sheringham Shoal, Elly Kristine Bjerknes.

For å finne en analysemodell benyttet Stat­oil fagmiljøene innenfor sementering i boreoperasjoner og innenfor jacket-design.

– De er veldig gode på dette. Vi gjorde en material- og strukturanalyse og fikk bekreftet at vi hadde et problem, sier Bjerknes.

Les også:

Jærens vindturbiner går så det suser

Hywind sliter med nettproblemer  

Tenkte nytt

For å finne en løsning, måtte Statoil tenke nytt, og bruke sin erfaring med både flyt­ende installasjoner, boreteknologi og brukonstruksjoner, forteller Bjerknes.

– Vi måtte tenke litt ut av boksen. Vi fant ut at vi hadde noe kunnskap knyttet til noen typer lagre som kunne brukes, sier hun.

Så gikk Statoil til selskapet Trelleborg i Mjøndalen, og fikk sammen med dem utviklet et elastomerlager laget av spesialgummi og stållameller.

– Vi hadde allerede braketter festet i overgangsstykket som benyttes under installasjon for å rette opp fundamentet. Vi tok utgangspunkt i brakettene som allerede var en del av designen, og fikk laget elastomerlagre som var tilpasset dem. Brakettene måtte redesignes for å sikre kravet til utmatningslevetid. Vi var redde for å redusere levetiden på overgangsstykket som følge av redesignet. Omfattende strukturanalyser var nødvendig for å verifisere løsningen, sier Bjerknes.

Les også: 

Kaprer mer vind med ny turbin

Verdens største vindpark snart ferdig  

Tok patent

Hun forteller at Statoil fikk problemstillingen lagt på bordet i august/september, og at løsningen var klar allerede i begynnelsen av november.

– Dette har reddet flere av de vindparkene som nå opplever problemer. Trelleborg har hatt en økt pågang med ordrer for å levere lagrene til parker som har hatt disse problemene, sier Bjerknes.

Statoil har offentliggjort løsningen gjennom en patentsøknad, forteller Statoils direktør for prosjekter, Anders Opedal. Men alle som vil, kan bruke løsningen.

– Her som ellers i vår virksomhet stikker vi som regel ikke av med patentet selv og sitter og holder på det. Vi har utviklet løsningen sammen med en leverandør, og fått fram et viktig produkt. Så lar vi resten av industrien få tilgang på det. Vi er mer opptatt av å fram ting for å ta dem i bruk enn av å sitte med rettighetene selv og være med å begrense industrien, sier han.

ForsinketTok patent: Statoil fant løsningen for å hindre sprekkdannelse i betongen på havmøller. De bruker elastomerlagre tilpasset brakettene på havmøllenes overgangsstykker. Foto: Statoil Statoil

Forsinket

Opprinnelig skulle vindparken stå ferdig tidlig i andre kvartal i år. Ifølge Statoil skyldes forsinkelsen hovedsakelig dårlig vær.

Men et installasjonsfartøy som måtte byttes ut fordi det ikke taklet dønningene, har også bidratt negativt.

Nå er de siste turbinene i ferd med å settes i drift og leverer strøm til det britiske nettet. I løpet av høsten fullføres det siste etter­arbeidet på feltet og Kronprins Haakon åpnet parken 27. september.

Opedal er fornøyd med prosjektet.

– Teknisk har vi vist at vi har noe i denne industrien å gjøre, og vi har ført den et steg framover, sier han.

Les også:

Oljegeologer hjelper vindindustrien

Slik kan bruer bli kraftverk  

Svenneprøve

Pressetalsmann Morten Eek kaller prosjektet for en svenneprøve.

– Det har vært krevende, men det er en prøve vi har bestått. Som grunnlag for å jobbe videre mot investeringsbeslutningen for Dogger­bank omkring 2015, har Sheringham Shoal gitt oss helt avgjørende læring, sier Eek.

Men i mellomtiden er Statoil på utkikk etter et nytt prosjekt i Europa, for eksempel i Stor­britannia eller Tyskland, slik at de kan fortsette læringen fram til Doggerbank-­beslutningen.

– Vil det bli sammen med Statkraft?

– Det er det for tidlig å si, men vi ser etter­ et nytt prosjekt og det er naturlig å søke sammen med en partner. Samarbeidet med Statkraft på Sheringham Shoal har vært veldig bra, sier Eek.

Fornøyd

Kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Statkraft er like fornøyd.

– Sheringham Shoal har vært et pionér­prosjekt for Statkraft. Det har vært utfordrende, men vi har samlet erfaring og kompe­tanse som vil komme nye prosjekter til gode. Vår ambisjon er å ta en industriell rolle i offshore vindkraft, vi er svært fornøyd med prosjektet og samarbeidet med Statoil, og vi har tro på at vi kan få til enda mer sammen i årene fremover, sier han.

Vindparken ble ifølge Steen bygget ut innenfor budsjettet på 10 milliarder kroner. Fram til 1. september hadde den levert 181 GWh på nettet i 2012, og det kunne vært mer uten nettbegrensninger.

Nettet på land oppgraderes nå for å kunne ta imot all kraften fra vindparken, og arbeidet skal være ferdig i oktober.

Les også:

– Norge har et forsprang på flytende vind

Her planlegges innlandets første vindpark

Venter gjennombrudd for neste generasjon solenergi

– Mini-kjernekraftverk vil erstatte olje

Norden vil flyte over av kraft