Om hovedkraftkildene på Goliat faller ut, og det er dårlig vær, risikerer arbeiderne om bord å måtte evakuere i livbåter, advarer Eni. (Bilde: Eni Norge)

KRAFT FRA LAND

Statnett vil kutte strømmen på Goliat: – Uforsvarlig, mener Eni

De har klaget til NVE.

SYSTEMVERN

  • I det norske sentralnettet er det installert mange systemvern for å tillate økt utvekslingskapasitet eller gi en tilfredsstillende forsynings- og driftssikkerhet. Dette inkluderer både utkobling av kraftverk og strømforbrukere. Kriteriet for utløsning av systemvern vil typisk være utfall av gitte kraftlinjer.
  • Hendelsesstyrt systemvern som innebærer utkobling av sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnett, kan kun benyttes som midlertidig tiltak. Ved etablering av slike systemvern, skal Statnett skriftlig rapportere dette til NVE sammen med en fremdriftsplan for avvikling av systemvernet.
  •  Statnett skal betale for kostnadene forbundet med systemvern. 

Kilde: Statnett

Statnett vedtok i juni å installere såkalt systemvern på Goliat.

Det betyr at strømmen kan kobles ut når det oppstår problemer i kraftnettet på land (se faktaboks).

I begrunnelsen av vedtaket het det at «ved kritiske utfall i nettet må uttaket til Goliat raskt reduseres til 0 MW og/eller forbruket på Melkøya raskt reduseres med 25 MW for å unngå følgeutfall i nettet nord for Ofoten».

– Dramatisk

I en klage skriver Eni, som eier Goliat, at vedtaket skaper usikkerhet, og at «en reduksjon av forsyningen til Goliat til 0 MW vil være dramatisk».

Goliat skal både få strøm fra land og fra produksjon fra en turbingenerator på den flytende innretningen (FPSO).

Normalt strømuttak på Goliat vil ifølge Eni være mellom 20 og 40 MW fra kabelen. Turbingeneratoren skal i tillegg normalt produsere mellom 20 og 30 MW kraft og en tilsvarende mengde varme.

I tillegg har plattformen nødstrømsgenerator som forsyner de mest sikkerhetskritiske systemene om bord i en begrenset periode om hovedkraftkildene faller ut.

Men for å operere Goliat på en god måte er det ifølge Eni nødvendig at begge hovedkraftkildene leverer strøm.

1 uke overtid i Nordsjøen: 1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner

Evakuering i livbåt

Selskapet lister opp en rekke sikkerhetsmessige konsekvenser hvis hovedstrømmen faller helt eller delvis ut.

  • Det vil medføre en umiddelbar reduksjon i produksjonen, og gi redusert stabilitet i produksjons- og hjelpesystemer med økt fare for nedstengning av produksjonen.
  • Nedstengning av produksjons- og hjelpesystemer som følge av strømstans vil medføre økt belastning for det ytre miljøet.
  • Arbeid i uteområdene og oljelasting til tankskip må sannsynligvis avbrytes.
  • Om vinteren vil man raskt få problemer med is- og hydratplugger i rør, og snø- og isoppbygging på rømningsveier og på helikopterdekk.
  • Under vedlikehold og revisjon av turbingeneratoren vil kraft fra land være eneste hovedkraftkilde. Hvis da også kraft fra land faller ut, vil all produksjon måtte stanses og evakuering måtte pålegges.
  • Evakuering vil måtte skje med helikopter, noe som vil gi økt risiko for de involverte. Om været er for dårlig, vil de måtte evakueres i livbåt.

«Under ingen omstendighet er det forsvarlig at Goliat går helt ned til 0 MW», konkluderer selskapet.

Les også: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg

Peker på Melkøya

Goliat og Statoils LNG-anlegg på Melkøya har tilknytning til regionalnettet samme sted. Eni viser til at Melkøya har reservekapasitet som bør utnyttes før Goliat får kuttet strømmen.

Eni viser til at det i konsesjonen for Melkøya-anlegget er forutsatt at nettet på land kun skal gi reservekraft, mens et overskudd fra gassturbinene på Melkøya skal fungere som reservekraftløsning i nettet.

Den installerte kapasiteten på de fem gassturbinene på Melkøya er 229 MW kraft, men anlegget hadde ifølge konsesjonen kun et forventet kraftbehov for 190 MW, påpeker Eni.

«Eni kan ikke se at Statoil/Melkøya har søkt konsesjon til å ta ut mer kraft fra nettet enn det som fremgår av de ovenfor nevnte konsesjoner fra NVE», skriver selskapet.

Derfor mener Eni at det er «mest naturlig at systemvernet først aktiveres for Melkøya, og at Melkøya samtidig pålegges å levere ledig kapasitet inn på nettet».

Les også: Slik kan Olje-Norge bli hvis De grønne får bestemme

Forsinket oppstart

Kun dersom det kritiske utfallet i nettet fortsatt består etter at Melkøya har redusert til 0 MW, og Melkøya samtidig har levert inn overskudd, vil det ifølge Eni være naturlig at systemvern aktiveres for Goliat.

Eni ber derfor Norges vassdrags- og energidirektorat om å oppheve Statnetts vedtak.

Kommunikasjonssjef Henrik Glette i Statnett ønsker ikke ennå å gå inn på realitetene i saken overfor Teknisk Ukeblad.

– Vi registrerer at det er kommet en klage. Nå skal vi ta oss tid til å behandle saken grundig og ordentlig, sier han.

Seniorrådgiver Arne Søiland i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til at direktoratet ennå ikke har mottatt klagen. Statnett skal nemlig gjøre en forberedende klagebehandling før den oversendes til direktoratet for endelig behandling. 

– Før det kan vi ikke si noe om saken, sier Søiland til Teknisk Ukeblad.

Kommunikasjonssjef Morten Eek i Statoil sier til Tenisk Ukeblad at selskapet registrerer at det er levert klage fra Eni til NVE, men at de ikke kan kommentere den før de har sett nærmere på detaljene i den.

Goliat skulle etter planen kommet i produksjon i sommer, men oppstarten er blitt utsatt.

Les også: Denne gigantplattformen tåler jordskjelv, 44 minus og 18 meter bølger