Statnetts utøvelse av systemansvaret gjennom fastsettelse av elspotområder, handelsgrenser for sentrale snitt, og en ikke-optimal bruk av spesialregulering, medfører en dårlig samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse av norske vannkraftressurser, hevder Energi Norge. (Bilde: Kallestad, Gorm)

STATNETT

– Statnett sløser med vannkraftressursene

Energi Norge kritiserer Statnett for hemmelighold og dårlige samfunnsøkonomiske analyser.

KAPASITETS- BEGRENSNINGER I NETTET

  • Nettutvikling er dyrt og krevende og det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å fjerne alle flaskehalser i kraftsystemet. Inndeling i elspotområder, eller markedssplitting, benyttes derfor for å håndtere knapphet i overføringskapasitet i kraftsystemet på en samfunnsøkonomisk optimal måte, enten fordi man ikke har tid til eller finner det samfunnsøkonomisk lønnsomt å fjerne kapasitetsbegrensningene gjennom nettinvesteringer eller driftsrelaterte tiltak.
  • Kapasitetsbegrensningene håndteres dermed gjennom prissignaler og tilpasning hos markedsaktørene. Produsenter i overskuddsområder får markedssignaler om å redusere sin produksjon og produsentene i underskuddsområder får tilsvarende signaler om å øke sin produksjon. Tilsvarende gis forbruk signaler om å øke sitt forbruk i overskuddsontråder og redusere det i underskuddsområder.
  • Det er markedsaktørenes egne tilpasninger ut i fra prissignalene i de ulike elspotområdene som sikrer en optimal flyt på de begrensende overføringssnittene. Jo større prisforskjellene er mellom områdene desto sterkere signaler sendes aktørene om kapasitetsbegrensningene i systemet.

Kilde: Energi Norge

I et notat sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som Teknisk Ukeblad har sett, går bransjeorganisasjonen Energi Norge til frontalangrep på Statnett for å ikke involvere kraftselskapene i beslutningene om hvordan kraftsystemet skal driftes.

«Statnetts utøvelse av systemansvaret gjennom fastsettelse av elspotområder, handelsgrenser for sentrale snitt, og en ikke-optimal bruk av spesialregulering, medfører en dårlig samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse av norske vannkraftressurser», konkluderer Energi Norge.

Systemet med elspotområder fungerer slik at i et område med kraftunderskudd vil prisen bli høyere enn i naboområdene. Det gir kraftprodusentene i området insentiver til å produsere mer, i tillegg til at mer kraft vil flyte inn fra naboområdene (se faktaboks).

Et alternativ til elspotområder er å bruke spesialregulering. Det innebærer at Statnett beordrer produksjon opp eller ned og selv tar regningen, som til sist havner hos strømkundene.

– Store økonomiske tap

Energi Norge mener Statnett ved ulike anledninger har «etablert og omdefinert elspotområder, som i ettertid har vist seg å skape nye utfordringer i tilknytning til ressursutnyttelsen av produksjonsapparatet og store økonomiske tap for aktørene».

Forskrift om systemansvaret og Statnetts praksis ved inndeling av elspotområder og fastsettelse av handelsgrenser bør derfor gjennomgås nøye og revideres, ifølge bransjeorganisasjonen.

Organisasjonen minner om at systemansvarliges, altså Statnetts, inngrep skal baseres på samfunnsmessig rasjonelle avgjørelser.

«Det er avgjørende at regulatormyndigheten (NVE) involverer aktørene i en tettere oppfølging av Statnetts utøvelse av systemansvaret og sikrer at den systemansvarliges vedtak og inngrep baseres på solide samfunnsøkonomiske vurderinger som gjøres tilgjengelige for de som berøres».

Les også: Dette aggregatet pensjoneres etter 78 års drift

Krever innsyn

Energi Norge skjønner ikke hvorfor fastsettelsen av strukturelle elspotområder skal oppfattes som tidskritisk og derfor unntas forvaltningslovens bestemmelser.

«Det foreligger ingen gode begrunnelser for hvorfor aktørene ikke på et tidlig tidspunkt skal gis innsyn i systemansvarliges vurderinger, de ulike alternative tiltak som har vært vurdert og den samfunnsøkonomiske begrunnelsen for systemansvarliges vedtak om endringer i elspotområder. Vi kan heller ikke se noen gode grunner for hvorfor aktørene ikke skal ha anledning til å klage inn for reguleringsmyndigheten Statnetts utøvelse av systemansvaret knyttet til elspotområdeinndeling og fastsettelse av handelsgrenser», heter det i notatet.

Ifølge bransjeorganisasjonen legger Statnett opp til en utvidet bruk av produksjonstilpasning og redusert bruk av spesialregulering, uten at aktørene kompenseres for eventuelle tap som de påføres.

Avgjørelsene tas ifølge Energi Norge i for stor grad basert på skjønn, «uten at dette er forankret direkte i verken forskrift eller regulators forarbeider/ fortolkning av regelverket».

Statnett bør derfor få krav om «bedre og mer transparente metoder for samfunnsøkonomiske vurderinger og valg av ulike tiltak som spesialregulering, prisområder, kapasitetsfastsettelse, investeringer, koplingsbilde etc.»

Les også: Statnetts Tanzania-bistand får kritikk for «begrensede resultater»

– Skaper usikkerhet

Statnetts praktisering av prisområdeinndeling er ifølge Energi Norge spesielt uheldig sett i en europeisk kontekst.

«Den nye Network Code Capacity Allocation and Congestion Management (NC CACM) introduserer en god felles prosess for endring av prisområder, som innebærer vurderinger av nettets situasjon, lokalisering av flaskehalser og virkning av forskjellige tiltak på markedet. Det legges opp til en bred og transparent involvering av regulatoren, produsenter og konsumenter. Den foreskrevne prosess vil etter vårt skjønn fungere godt også i Norge.

Statnett fortsetter imidlertid å benytte unntaksreglene i forordningen i forhold til å unnta deres praksis for etablering av dynamiske prisområder og ekskludere involveringen av aktørene. Dette skaper stor usikkerhet ikke bare for aktører i Norge, men også for tilgrensende aktører som agerer i det norske/nordiske markedet», skriver Energi Norge

Bransjeorganisasjonen mener NVE bør undersøke muligheten for å gjøre elspotområdene større, faste og med felles pris på tvers av flere elspotområder. Dessuten bør hele det nordiske systemet få en inndeling som er satt opp etter felles prinsipper, mener Energi Norge.

Les også: Sarepta velger direktedrevne Siemens-turbiner til det som blir Norges største vindpark

Bukk og havresekk

Regelverket har siden de første retningslinjene ble utgitt på slutten av 1990-tallet og frem til i dag ifølge Energi Norge utviklet seg i en retning bort fra avtalebaserte løsninger. Isteden har Statnett i økende grad fått delegert fullmakter til å overstyre aktørene uten at de sikres innsyn og mulighet til å påvirke vedtakene som fattes, ifølge bransjeorganisasjonen.

«Erfaringsmessig går tilsynelatende Statnetts praktisering lengere i denne retning enn det forskriftene og forarbeider i utgangspunktet åpnet for», skriver Energi Norge.

Ifølge bransjeorganisasjonen fortolker Statnett tilsynelatende selv hvordan regelverket skal utøves og utformer selv veiledningen for sin egen utøvelse.

«Dette er uheldig ettersom Statnetts fortolkning og veiledning raskt vil oppfattes som forskriflskrav overfor aktørene, men uten at det nødvendigvis har formell forankring og støtte i den faktiske intensjonen når de ulike bestemmelser ble utarbeidet», heter det i notatet.

– Dårlige analyser

Noe av bakgrunnen for kritikken er Statnetts endring av prisområdene NO1 og NO5. Kapasitetsbegrensningen ble flyttet fra det såkalte Hasle-snittet til Hallingdal-snittet.

Denne prioriteringen har ifølge Energi Norge «store mangler når det gjelder samfunnsøkonomiske og markedsmessige analyser og medfører dårligere ressursutnyttelse av det norske vannkraftsystemet enn tidligere».

Notatet viser til at Hallingdalssnittet tidligere er blitt driftet med en belastning opp mot 3800 MW, og at markedet gjennom vinteren derfor påføres en uforholdsmessig stor kostnad ved å være begrenset i alle timer, i forhold til kostnaden ved spesialregulering i noen få timer.

«Det kan virke som om Statnetts målsetting om lavest mulig spesialreguleringskostnader har høyere prioritet enn effektivt kraftmarked», skriver Energi Norge.

Dette er ikke første gang Energi Norge kommer med ramsalt kritikk av Statnett. I 2012 beskyldte bransjeorganisasjonen Statnett for å blande sammen sine roller som netteier og systemansvarlig.

Les også: Her bygges det som kan bli verdens største bølgekraftpark

– Ønsker åpenhet

Statnetts direktør for systemdrift, Tom Tellefsen, svarer på kritikken ved å understreke at Statnett ønsker åpenhet i kraftmarkedet.

– Innspill til hvordan vi kan bli bedre ønsker vi velkommen, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han viser til at Statnett allerede arbeider vi via Entso-e for å lage gode plattformer for felles økt transparens. Statnett publiserer dessuten informasjon som er viktig for fastsettelsen av elspotområder og handelsgrenser. I fjor begynte selskapet også å publisere en prognose for den fremtidige elspotinndelingen. I tillegg publiseres med jevne mellomrom rapporter som viser hvor de største flaskehalsene i det norske kraftsystemet er.

–  Prinsippene for fastsettelse av handelskapasitet er publisert på Nordpools hjemmeside og Statnett prioriterer høyt å informere aktørene om hvordan handelskapasitetene fastsettes i praksis hver morgen, sier Tellefsen.

Forsvarer elspotinndelingen

Han understreker at Statnett skal drifte kraftsystemet på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at selskapet må veie fordeler og ulemper opp mot hverandre for alle tiltak.

– Det samfunnet tjener, for eksempel i form av redusert risiko, må overstige de samfunnsøkonomiske kostnadene. Noen tiltak faller best ut for noen aktører, andre tjener andre aktører bedre på. Vi må søke å finne de optimale løsningene og Statnett mener dagens inndeling i områder i Norge og Norden er god, sier Tellefsen.

Han oppfatter heller ikke at det fram til nå har vært store innvendinger mot Statnetts prinsipper for inndeling i elspotområder.

– Dagens praksis har vært uforandret siden år 2000. Flaskehalsene i systemet må håndteres for å ivareta driftssikkerheten. Statnett vurderer kontinuerlig tiltak som kan øke utnyttelsen av det eksisterende systemet, sier Tellefsen.

Åpner for endringer

Han understreker at Statnett kontinuerlig fatter systemkritiske vedtak i driften av kraftsystemet, mange tusen i løpet av et år. Det dreier seg for eksempel om vedtak å flytte en produksjonsøkning et kvarter for å balansere forbruk og produksjon i driften. Dette skjer kontinuerlig gjennom driftsdøgnet. For slike tiltak vil det ifølge Tellefsen være naturlig å fortelle om og diskutere prinsippene for vedtakene, og å redegjøre for dem i etterkant.

Energi Norges kritikk handler  imidlertid først og fremst om vedtak som har et lengre tidsperspektiv, og her kommer Tellefsen kritikken fra Energi Norge i møte.

– Tiltak med med lengre tidsperspektiv  kan være aktuelle for større medvirkning fra aktørenes side i forkant. Vi ønsker å bli bedre, så vi tar gjerne imot forslag fra aktørene om hvordan vi skal forbedre kommunikasjonen rundt dette, sier Tellefsen.

Kommunikasjonsrådgiver Arne Søiland i NVE sier de nettopp har mottatt brevet, og at de derfor ikke har rukket å behandle det.

– Alt vi kan si nå er at Energi Norge reiser viktige problemstillinger, og at vi vil ha en dialog med Statnett og bransjen før vi vurderer om det bør gjøres endringer på dette området, sier Søiland til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Francisturbin fra 2013 er allerede ute av drift

Investeringer for en halv milliard kroner i 1 TWh småkraft ble verdiløse

Bare rotoren i det nye aggregatet veier 450 tonn