Fagarbeider Olav Feten (t.h.) og operatør Frode Høyvik (i midten) i Statkraft tar farvel med det 78 år gamle sveitsiske Escher Wyss-aggregatet i Høyanger. (Bilde: Rune Sviggum/Ytre Sogn Avis)
Fagarbeider Olav Feten i Statkraft fikk æren av å trykke på av-knappen på aggregatet fra 1936. (Bilde: Rune Sviggum/Ytre Sogn Avis)

KRAFTSTASJON 2 I HØYANGER

Dette aggregatet pensjoneres etter 78 års drift

– Var bygget som en evighetsmaskin.

HØYANGER-ANLEGGENE

  • Omfatter flere kraftverk fordelt på totalt fire vassdrag, alle med utløp i Sognefjorden, fra Vadheim i vest til Høyanger i øst. Totalt er det snakk om rundt 20 små og store kraftmagasiner i fjellheimen på nordsiden av Sognefjorden.
  • Kraftverkene ble i sin tid bygget av AS Høyangsfaldene og NACO (Norsk Aluminium CO) for å forsyne aluminiumsverket i Høyanger med kraft. NACO ble senere fusjonert med ÅSV (Årdal og Sunndal Verk), som senere ble fusjonert med Norsk Hydro. Til sist tok Statkraft over kraftverkene i Høyanger fra 1. januar 1998.

Forrige uke kunne Statkraft i Høyanger markere at det eldste aggregatet i kraftstasjon 2 i Høyanger ble stengt ned for aller siste gang.

K2 har to aggregater, begge er peltonturbiner på horisontal aksel. Det eldste, på 12 MW, er av sveitsisk fabrikat (Escher Wyss) og har vært sammenhengende i drift fra 1936. Det andre er et Kværner-aggregat på 13 MW fra 1955.

K2 utnytter fallet fra inntaksmagasinet Roesvatnet (624 - 627 moh.) til kraftstasjonen ved Ekrene i Gautingsdalen i Sogn og Fjordane.

Fra Roesvatn går det en cirka to kilometer lang tilløpstunnel som forsyner to rørgater ned mot K2. Både rørgatene og stasjonsbygningen ligger oppe i dagen.

Les også: Francisturbin fra 2013 er allerede ute av drift

Nytt kraftverk

Begge aggregatene erstattes til høsten av det nye og moderne Eiriksdal kraftverk. Det er et fjellanlegg med to turbiner på 30 og 50 MW.

Det var fagarbeider Olav Feten i Statkraft som fikk æren av å trykke på av-knappen på aggregatet fra 1936. Han har jobbet med maskinen i 35-40 år.

På det gamle aggregatet er det kun løpehjulet som er skiftet ut. Det skjedde rundt 1970.

Kontrollanlegget, med brytere og styringssystem, ble skiftet ut i 1994-1995.

Les også: Opprinnelsesgarantiene gjør at kun 13 prosent av strømmen vår er «fornybar»

Fagarbeider Olav Feten i Statkraft fikk æren av å trykke på av-knappen på aggregatet fra 1936. Rune Sviggum/Ytre Sogn Avis

Evighetsmaskin

Feten tror ikke det nye kontrollanlegget vil holde like lenge som det gamle.

– Kontrollanleggene blir fortere gamle i dag. Nå er de fulle av elektronikk. Det gamle besto kun av kontaktorer og releer, sier han.

Feten har stor respekt for arbeidet som ble gjort med byggingen av kraftverket i 1936.

– Aggregatet, dimensjoneringen, regulator og removerføringer, alt var nesten bygget som en evighetsmaskin, sier han.

Les også: Bare rotoren i det nye aggregatet veier 450 tonn

Aggregatet fra 1936 var nærmest bygget som en evighetsmaskin, mener fagarbeider Olav Feten i Statkraft, som har jobbet med anlegget i 35-40 år. Rune Sviggum/Ytre Sogn Avis

Rørene kan revne

Men ingenting varer inn i evigheten. Ønsket om økt slukeevne, og dermed muligheter for økte inntekter på kraftsalget, har vært avgjørende for at anlegget stenges ned.

Effektøkningen vil nemlig hindre vanntap. Når elva har vært stor, har Statkraft måttet slippe mye vann uprodusert forbi kraftverket. Det blir det mindre av i fremtiden.

Dessuten er vannveien til aggregatet gjort med smisveising.

– Det var den første sveisemetoden på markedet, og blir regnet som farlig. NVE har pålagt oss å skifte rørene fordi faren er for stor for at de skal revne, sier Feten.

Les også:

Her bygges det som kan bli verdens største bølgekraftpark

Her er Norges farligste dammer

Vil bygge verdens største vannkraftverk