Statnett har fått konsesjon til å bygge kabler til Tyskland og Storbritannia. (Bilde: Ingrid Holm Finseth/Nexans)

UTENLANDSKABLER

Statnett har fått grønt lys for strømkabler til Tyskland og Storbritannia

Kablene blir på 1.400 megawatt hver.

 Med nye strømkabler til Tyskland og Storbritannia kan vi kjøpe billig energi når sola skinner og vinden blåser i Europa, håper olje- og energiministeren.

I «dårlig strømvær» går norsk vannkraft andre veien. Det er en del av forretningsmodellen bak konsesjonene Statnett mandag fikk for å legge to undersjøiske strømkabler til Europa.

– Disse kablene er viktige for at vi skal lykkes i satsingen på økt produksjon av fornybar energi. Vi bygger opp et stort overskudd av fornybar energi i Norden, og da er det viktig at kraften kommer best mulig til nytte, mener olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

Zero feirer

Tanken er at Norge kan importere rimelig strøm i perioder med store overskudd av kraft fra tyske sol- og vindkraftverk.

– Samtidig beholder vi vannkraft i magasinene som vi så vil kunne selge når sola ikke skinner og vinden ikke blåser der, sier Lien til NTB.

Kablene har vært under planlegging i flere år. Selv om det var ventet at regjeringen ville godkjenne konsesjonene, ble nyheten mandag møtt med jubel fra miljøstiftelsen Zero.

– Nå kan vi få fornybar kraftutveksling mellom norsk vannkraft, og sol og vindkraft fra andre land, sier Zeros leder Marius Holm.

Kan ikke spå strømprisen

Regjeringen ser for seg at de nye kablene vil bidra til økt verdiskaping i form av økte handelsinntekter og stigende pris på norsk strøm. Økt eksport av norsk strøm betyr ikke nødvendigvis høyere strømpriser her hjemme, påpeker Lien.

– Men kablene skal ligge i flere tiår, og det er vanskelig å spå hvordan kraftprisene vil utvikle seg i våre naboland i et 20- til 40-årsperspektiv, sier han.

Kablene, som blir på 1.400 megawatt hver, kommer til å gå fra Tonstad i Vest-Agder til Wilster i Tyskland og fra Kvilldal i Rogaland til Blyth i Storbritannia. Sistnevnte skal etter planen være klar i 2020 og blir verdens lengste undersjøiske kabel av denne typen, ifølge regjeringen.

Kabelen til Tyskland planlegges å være i drift i 2018.

Miljøeffekt

Bransjeorganisasjonen Energi Norge fremhever i likhet med Statnett at kablene kommer til å styrke norsk forsyningssikkerhet i år med lite nedbør og kalde vintre.

– Økt utvekslingskapasitet betyr at vi kan importere kraft når prisene på kontinentet og i Storbritannia er lave, og eksportere når vi har overskudd her hjemme, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet kommer til sammen til å øke med nesten 50 prosent som følge av de nye kablene, ifølge regjeringen.

– Åpenbart et klimatiltak

Klima- og miljøministeren gleder seg også.

– Kraftforbindelsene vil bidra til at norsk fornybar energi kan erstatte fossil energi i Europa og vil legge forholdene til rette for grønn verdiskaping i Norge, sier Tine Sundtoft (H).

Zero nøyer seg imidlertid med å hylle Lien som regjeringens «beste klimakort når det gjelder konkrete tiltak». Lien tar ingen ære alene og presiserer at hele regjeringen står bak beslutningen.

– Mitt inntrykk er at mange er opptatt av at klimatiltak som ikke er vonde og vanskelige eller veldig ulønnsomme, ikke skal telle med. Men dette er åpenbart et klimatiltak, sier Lien.

Mye gjenstår

Før en investeringsbeslutning kan tas, og sjøkablene kan legges, må leverandøravtaler signeres. Også reguleringer og konsesjoner på både tysk og britisk side gjenstår.

Fra før har Norge kabler til Nederland, Danmark, Sverige, Finland og Russland.

Les også:

Statnett fant det som kan være en torpedo på Norned-kabelen

Gigantbatteri kan erstatte dyr kraftlinje til Nyhamna

Norges kraftoverskudd forsvinner til England