De to kablene fra Norge til Tyskland og England vil samlet øke kraftprisen i Norge med om lag 4 øre/kWh sammenlignet med om kablene ikke hadde vært bygget, ifølge Markedskraft. (Bilde: Statnett)

KRAFTKABLER TIL UTLANDET

Norges kraftoverskudd forsvinner til England

Kraftflyten på ny kabel vil gå til England nesten hele tiden, ifølge Markedskraft.

ENGLANDSKABELEN

  • Statnett og National Grid eier 50% hver
  • Planlegges mellom Suldal kommune i Norge og Newcastle-området i England.
  • Planlagt kapasitet: Om lag 1 400 MW
  • Spenning: 500kV
  • Lengde: Ca. 700 km
  • Ferdig: 2020

Kilde: Statnett

NORDLINK

  • Statnett eier 50% og Tennet og og KfW i Tyskland eier 50%
  • Planlegges mellom Tonstad/Ertsmyra i Sirdal kommune i Norge og Wilster i Schleswig-Holstein i Tyskland
  • Planlagt kapasitet: 1400 MW
  • Spenning: 500kV
  • Lengde: Over 500 km
  • Ferdig: 2018

Fakta: Statnett

Statnett planlegger å bygge kraftkabler både til England og til Tyskland, på 1400 MW hver. Kabelen til Tyskland skal etter planen være ferdig i 2018, mens Englandskabelen skal stå klar i 2020.

En analyse gjennomført av Markedskraft viser at nettoeksporten på kabelen til Tyskland vil bli null i 2020. Det innebærer at det i gjennomsnitt sendes like mye strøm på kabelen ut fra Norge som det kommer inn.

Kraften vil til enhver tid flyte dit hvor prisene er høyest. Det er disse prisforskjellene som skal gjøre kabelen lønnsom, selv om nettoeksporten altså skulle bli null.

Les også: Slik kan flere utenlandskabler bli lønnsomme

Fjerner kraftoverskuddet

På kabelen til England blir imidlertid situasjonen en annen. Der forventer Markedskraft at nettoeksporten fra Norge til England vil bli hele 10 TWh/år i 2020. Det innebærer at kraftflyten så å si hele tiden går fra Norge til England. Den maksimale årlige overføringskapasiteten på en kabel på 1400 MW er nemlig 12,2 TWh.

Til sammenligning var det samlede kraftforbruket i Norge 129,2 TWh i 2013.

– Når man tar ut 10 TWh av det norske kraftforbruket, vil det merkes, sier senioranalytiker Olav Botnen i Markedskraft til Teknisk Ukeblad.

Under forutsetning av at det bygges 12 TWh/år ny fornybar kraft i Norge som følge av det norsk-svenske elsertifikatmarkedet, vil Norge ifølge Markedskraft ha et kraftoverskudd 10 TWh kraftoverskudd i 2020.

– Med en kabel til England vil dette overskuddet ifølge vår analyse bli sugd ut i sin helhet, sier Botnen.

Les også: Advarer mot fornybar-studier: – For lite teknisk innhold

Dyrere strøm

Kablene vil føre til økninger i kraftprisen. I sin konsesjonssøknad anslo Statnett at de to kablene ville øke gjennomsnittsprisen i 2020 med 4 øre/kWh i 2020 og drøye 3 øre/kWh i 2030 sammenlignet med om kablene ikke var bygget.

Markedskraft har regnet seg fram til det samme. De anslår at Tysklandskabelen vil øke kraftprisen i 2020 med ca. 1,5 øre/kWh i 2020, mens Englandskabelen vil gi en ytterligere økning på ca. 2,5 øre/kWh. Til sammen altså ca. 4 øre/kWh.

Årsaken til den store forskjellen i nettoeksporten mellom de to kablene kommer av at Tyskland og Storbritannia vil ha ulik kraftmiks i 2020.

– Vi forventer at kullkraften vil sette prisen i det tyske markedet mesteparten av tiden. Det vil føre til at Tyskland vil få ganske like priser som Norge i snitt over året, slik at nettoflyten nulles ut, sier Botnen.

Les også: – Ikke aktuelt å kaste elbilene ut av kollektivfeltene

Britisk kullkraft forsvinner

Den gjennomsnittlige kraftprisen vil da ligge på drøye 25 øre per kWh i Sør-Norge i 2020 og i Tyskland på drøye 27 øre/kWh.

På de britiske øyer blir situasjonen en annen. Der vil gasskraft, som har vesentlig høyere rørlige kostnader enn kullkraft, sette prisen en stor del av tiden.

– Årsaken er at rundt halvparten av kullkraften i Storbritannia vil legges ned i 2015 på grunn av nye og strengere europeiske utslippskrav. Resten av kullkraften forsvinner gradvis fram mot 2025, sier Botnen.

Les også:

– Den beste ingeniøren kan bli satt til å føre tall i en rubrikk

Vil presse ned havvindprisene - tester tobladet turbin