Skeptisk: – Jeg tror dessverre mange ungdommer er lurt inn i studier der det finnes veldig få jobber. Dette er leit, for jeg har møtt mange dyktige, motiverte studenter på messer. Dessverre kan vi ikke tilby dem noe, sier opplæringsleder Hugo Alexandersen i NTE. Foto: Leif Arne Holme (Bilde: LEIF ARNE HOLME)
Avviser: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har avvist sommerjobbsøkere som går på fornybar energi-studier. Årsaken er for tynt teknisk innhold i fagplanen. – Det er viktig å forankre fagplanene i næringslivet, slik for eksempel NTNU har gjort, sier opplæringsleder Hugo Alexandersen. ⇥Foto: Leif Arne Holme (Bilde: LEIF ARNE HOLME)
God kontakt: – Vi er selvfølgelig spente på hvordan det går med våre studenter på jobbmarkedet, sier studieleder­ Terje Meisler ved studiet Ingeniør fornybar energi ved Høgskolen­ i Sør-Trøndelag. ⇥Foto: jannicke nilsen (Bilde: Jannicke Nilsen)

FORNYBARSTUDIER

Advarer mot fornybar-studier: – For lite teknisk innhold

En rekke høyskoler og universiteter tilbyr nå studier med merkelappen «fornybar energi». Det faglige innholdet i studiene varierer mye fra studiested til studiested, dermed også hva slags kvalifikasjoner og jobbmuligheter studenten er tenkt å ende opp med.

Før sommeren skrev tu.no om de første uteksaminerte studentene fra UiB med master i fornybar energi som fant svært få jobber å søke på.

Opplæringsleder Hugo Alexandersen i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) jobber med rekrutteringsaktivitet opp mot høyskoler og universiteter. Han advarer unge mot å tro at studier i fornybar energi automatisk kvalifiserer til å jobbe med nettopp fornybar energi i tradisjonelle kraftselskap.

Les også: Nå tester de flyvende vindkraft på Lista

– For tynt

Alexandersen mener kort fortalt at det tekniske nivået i flere av studieretningene er for lavt.

– Vi snakker med mange studenter i forbindelse med studiemesser og bedriftspresentasjoner, samt når de søker sommerjobb hos oss. Etter å ha kikket på en del cv-er og ulike fagplaner vil jeg si at fagene er smurt litt tynt utover. De er verken skikkelige byggingeniører, maskiningeniører eller elektroingeniører. De har gjerne noen naturvitenskapelige fag, men ofte for lite. Det blir for tynt for oss, sier Alexandersen til Teknisk Ukeblad.

NTE driver flere titalls vannkraftverk, inkludert småkraftverk og de to vindparkene i Vikna og på Hundhammerfjellet.

Ifølge Alexandersen rekrutterer NTE hvert år mellom fem og åtte studenter som skriver enten bachelor- eller masteroppgave for kraftselskapet. Mellom 10 og 15 unge fra høyere utdanningsløp har også sommerjobb i kraftselskapet hvert år.

– Jeg tror dessverre mange ungdommer er lurt inn i studier der det finnes veldig få jobber. Dette er leit, for jeg har møtt mange dyktige, motiverte studenter på messer. Dessverre kan vi ikke tilby dem noe, sier Alexandersen til Teknisk Ukeblad.

Les også: Dette er de vanskeligste teknostudiene å komme inn på

Fikk ikke sommerjobb

Studenter fra flere ulike studiesteder søker jobb og sommerjobb i NTE. Mange av søkerne kommer fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), som i 2012 opprettet et bachelorstudium under navnet «Ingeniør fornybar energi». I år har høyskolen for første gang tre klassetrinn på studiet, med 40 studieplasser på hvert trinn. De første studentene uteksamineres våren 2015.

HiST skriver på sine nettsider at fornybarstudentene vil få en bred og god faglig bakgrunn hvor de kan få jobb innen svært ulike områder: «Du kan f.eks. få jobb innen energiselskap, produktutvikling, produksjonsindustri, drift og vedlikehold, og konsulentvirksomhet».

Det hjalp ikke da rundt 10 studenter fra fornybarstudiet ved HiST ifølge Alexandersen søkte sommerjobb hos NTE i år. De fikk ikke jobb, opplyser opplæringslederen. Det gjorde i stedet åtte bygg- og elektrofagstudenter fra samme studiested og fra NTNU.

– Fornybarstudentene stilte bak studentene som studerer det tradisjonelle elektrofaget eller byggfaget, sier Alexandersen og utdyper:

– Vi har behov for den tradisjonelle ingeniøren med god kompetanse innen elektrofag, bygg og energi. Det gjelder også for eksempel innen vindkraft. Å bygge vindmølleanlegg krever folk som kan planlegge veier, fundamenter og elektronikk, og det krever maskinfolk som kan planlegge generatoren. Fornybar energiprosjekter krever team som består av ulike folk fra tradisjonelle faggrupper, sier Alexandersen.

Les også: Dette er de aller beste yrkene

Avviser kritikken

Studieleder ved «Ingeniør fornybar energi» ved HiST stiller seg uforstående til kritikken. Terje Meisler mener studiet nettopp har lagt stor vekt på klassiske ingeniørfag for å sikre at det skal være et like teknisk studium som de andre ingeniørutdanningene ved HiST.

– Det er nok litt prøving og feiling på de ulike høyskolene og universitetene på hva et slikt studium skal inneholde. Men vi ønsker at vårt studium skal være mest mulig likt et bachelorstudium innen elektro og elkraft. Våre studenter har samme matematikk, el-lære, reguleringsteknikk, kraftelektroteknikk og lære om elektriske forsyningsanlegg som elkraftstudenter, sier han.

– Vi har gjort dette i så stor grad at noen av studentene nesten synes vi er for traurige på de fagene. De ville gjerne hatt mer om ulike løsninger innen fornybar energi, sier Meisler til Teknisk Ukeblad. Et par studenter på fornybarstudiet har allerede fått traineestillinger, påpeker Meisler.

Les også:  – Bruker bare to år på treårig pensum i Norge

Diskutert i kraftbransjen

Alexandersen fastholder imidlertid at fagplanen til «Ingeniør Fornybar energi» ikke er teknisk tung nok for NTE.

– Slik vi leser deres fagplan, sett i forhold til fagplanene vi kjenner fra de tradisjonelle fagene som elektro-, maskin- og byggfag, vil disse studentene stille bak i køen etter endt studium, sier Alexandersen.

Opplæringslederen peker i stedet på NTNU som en institusjon han mener har klart å fornye utdannelsene innen bygg og elektrofag, slik at de også inkluderer fornybar energi uten at det har gått på bekostning av kjernekompetansen i de tradisjonelle fagene.

– Jeg kan ikke være sannhetsvitne for hele bransjen, men jeg prater på vegne av et ganske stort selskap med kraftproduksjon fra vann og vind og stor nettvirksomhet, og som har jobbet med fornybar energi i snart 100 år, sier Alexandersen.

Kompetanserådgiver Brynhild Totland i Energi Norge bekrefter at kvaliteten på fornybarstudier har vært diskutert. Selv har hun ikke studert de ulike utdanningsinstitusjonenes fagplaner.

– Vi ser at bransjen trenger mye elkraftkompetanse og vannkraftkompetanse. Men det er ikke slik at nyutdannede har den kompetansen vi trenger dersom studiet fokuserer for mye på nye, fornybare energikilder. Det kommer veldig an på innholdet i studiet. Det er foreløpig ikke mye kommersiell produksjon av ny, fornybar energi, og det finnes heller ikke mange stillinger hvor du kan forske på disse nye energikildene, sier Totland til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Dobbelt så mange realister som sivilingeniører er arbeidsledige

Så mye betyr karakterene for lønna

Her er sjefenes 10 råd til deg som skal velge utdanning