Landingsplattformen er ikke så stor, den måler 91x52 meter, og til overmål er den i bevegelse. (Bilde: SpaceX)

SPACEX DSCOVR

SpaceX gjør et nytt forsøk på å lande rakett på droneskip

Lykkes SpaceX denne gangen, eller blir det en ny krasjlanding?

SpaceX gjør et nytt forsøk på å skrive romfartshistorie:

Natt til onsdag eller natt til torsdag skal selskapets bærerakett Falcon 9 skytes opp og etter separasjon skal første rakettrinn forsøksvis lande mykt på et flytende landingsdekk kalt «Spaceport drone ship».

Mer enn nok hydraulisk olje

Rakettrinnet har landet mykt i sjøen med landingsleggene ute ved to anledninger, og det første forsøket på å lande på den flytende plattformen ute i Atlanterhavet ble gjennomført for en måned siden.

Det gikk nesten bra. Raketten traff dekket, som måler 91x52 meter, men rundt 45 grader på skrå og i altfor stor hastighet.

Før forsøket var SpaceX tydelige på at sjansen for å lykkes med landinga i beste fall var femti prosent.

Det er ikke kommet noe anslag denne gang, men på Twitter skriver gründeren Elon Musk at oppdragets karakter iallfall ikke gjør landingen noe mindre komplisert enn i januar:

«Rocket reentry will be much tougher this time around due to deep space mission. Almost 2X force and 4X heat. Plenty of hydraulic fluid tho».

Det siste er en bemerkning til det var hovedårsaken til krasjlandingen. Systemet som regulerer de fire styrefinnene som utløses når raketten skal manøvreres tilbake gikk tom for hydraulikkolje.

Les også: Sikorsky starter opp det «revolusjonerende» helikopteret

Rakettstyringssystemene ble testet ut først på Grashopper. Nå skal SpaceX gjøre sitt andre forsøk på en myk landing av bæreraketten Falcon 9s første trinn.
Rakettstyringssystemene ble testet ut først på Grashopper. Nå skal SpaceX gjøre sitt andre forsøk på en myk landing av bæreraketten Falcon 9s første trinn. SpaceX

Solstorm-varsling

Oppskytingen fra Cape Canaveral i Florida var opprinnelig planlagt søndag klokka 18.10 lokal tid, altså ti minutter over midnatt norsk tid.

På grunn av at en av luftforsvarets radarer var falt ut, ble oppskytingen utsatt med et døgn.

Oppdraget denne gang er å skyte opp en ny romværsatellitt.

Den heter Deep Space Climate Observatory (DSCOVR) og skal plasseres ved Lagrange-punkt 1.

Dette er rundt 1,5 millioner kilometer fra Jorden på linjen mellom Solen og Jorden, gunstig for oppdraget som er å observere Sola og varsle om solstormer/geomagnetiske stormer.

DSCOVR er et samarbeid mellom National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) og romfartsorganisasjonen NASA, mens det er det amerikanske flyvåpenet som har ansvar for oppskytingen og leier private SpaceX til å utføre jobben.

Les også: Her får F-35 smake på norske forhold

Gjenbruk av raketter

Det første forsøket på landing på det autonome skipet ble gjennomført i forbindelse med CRS-5.

På denne femte leveransen av utstyr til den internasjonale romstasjonen (ISS) var også norsk teknologi blant innholdet i forsyningsfartøyet Dragon.

Norais-2 heter instrumentet som forhåpentlig skal bidra å utvikle bedre algoritmer og bedre forståelse av signalmiljøet i rommet for AIS-mottakere og dermed gi en enda mer effektiv skipsfartovervåking.

SpaceX har rundt et dusin planlagte oppskytinger i 2015, og selskapet mener det er ganske sannsynlig at de lykkes med å lande og gjenbruke et rakettrinn i løpet av året.

Etter hvert er målet også å kunne sette dem ned på land, som animasjonsvideoen under viser.

Dette er Falcon Heavy, som etter planen skal skytes opp i løpet av 2015, og som med en skyvekraft på 17 615 kN blir verdens kraftigste operative rakett.

Les også:

Her er Norges nye bombekastervogn

Norsk minidrone har fått overhaling - så mye bedre har den blitt

Nordsjø-helikoptre får stealth-teknologi