Det har vært et langt svangerskap for den nye veilederen for LNG-bunkring.
I desember 2013 besluttet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at passasjerskip på flytende naturgass (LNG) må søke om samtykke ved bunkring. Samtidig begynte direktoratet å utforme retningslinjer for hvordan man skulle få innvilget disse søknadene.
– Vi så et behov for å fortelle hva vi mener bør ligge til grunn for å kunne gjennomføre bunkring av LNG på en trygg og sikker måte, sier Gry Haugsnes, avdelingsleder for industrisikkerhet i DSB.
Blant retningslinjene DSB foreslo var en 50 meters ytre sikkerhetssone under bunkringen. Dette forslaget var så strengt at det blant annet truet gassfergen til Nesodden, skrev TU for to år siden.
- I 2015 ble Norge først ut med elferge: Nå er det klart for å nå ny milepæl
Søknader lagt til side
Retningslinjene ble sendt på høring, samtidig som selskapene som allerede drev med bunkring av passasjerferger fikk frist til 31.12.2014 med å sende inn søknad om samtykke. Men da fristen gikk ut, var ikke retningslinjene klare. Søknadene ble dermed lagt til side i påvente av at retningslinjene skulle bli klare.
På tampen av september 2016, nesten tre år etter at arbeidet startet, kunne DSB endelig publisere den nye veilederen for bunkring av LNG.
– Det har vært en omfattende prosess, med parallelle forløp internasjonalt, blant annet med bakgrunn i EUs direktiv om alternativt drivstoff. Regelverket i Norge skulle harmoniseres med resten av Europa, samtidig som det skulle forankres i den norske bransjen, sier Haugsnes.
- Norsk skipsfart skal gå i null innen 2050: Da trengs «elbil-tiltak»
Syv venter enda
Syv av de totalt ni søknadene som har kommet inn, venter fortsatt på svar. Haugsnes forteller at de nå fortløpende behandler disse søknadene. De to siste søknadene ble behandlet og innvilget før veilederen var ferdig.
– De søknadene ble behandlet blant annet etter press fra andre myndigheter som var avhengig av svar. Det har ikke vært noe problem å behandle dem, men vi ønsket å få på plass et omforent regelverk slik at alle ble behandlet likt, sier Haugsnes.
Energigass Norge er paraplyorganisasjonen for alle som jobber med gassbruk i Norge.
– Det har tatt ganske lang tid, for å si det litt forsiktig. Særlig når søknadsfristen var for to år siden. Det er bra at DSB har hentet erfaringer internasjonalt, men vi tror det hadde gått enklere og raskere for seg dersom bransjen hadde blitt mer involvert, sier Tore Woll i Energigass Norge.
– Godt samarbeid med bransjen
Fjord1 har 12 LNG-skip. Selskapet er en av to aktører som fått godkjent en av sine søknader, men de avventer svar på flere andre. I liket med de andre søkerne, bunkrer de nå med utgangspunkt i det gamle regelverket inntil de får svar.
– Prosessen har tatt lang tid. Samtidig er det ikke negativt at DSB har sett på regelverket med litt nye øyne, sier Oscar Bergheim, prosjektingeniør og leder av Fjord1s ressursgruppe for LNG.
DSB mener de har hatt et godt samarbeid med LNG-bransjen.
– Bransjen har fått utkast til temaveiledningen på høring, i tillegg til at vi har presentert den på ulike fora. Bransjens innspill er nøye vurdert i arbeidet med temaveiledningen. Vårt inntrykk er at dialogen har vært bra. Så er det en del krav som de ikke er enig i, men sånn vil det alltid være, sier Haugsnes i DSB.
Hun forteller at DSB satt søknadsfrist ved utgangen av 2014, fordi de ønsket seg en oversikt over bunkringsaktiviteten i Norge.
- De er allerede verdens mest miljøvennlige gassferger: Nå kan de bli enda grønnere
– Et regelverk til å leve med
– Forventet DSB en raskere prosess?
– Det har tatt tid, med mange bransjeorganisasjoner som skulle delta i arbeidsgruppene. Vi skulle kanskje ønske det kunne gått kjappere, men mye har skjedd på kort tid likevel, svarer Haugsnes.
– Er det vanlig å bruke så lang tid?
– Nå er det ikke så vanlig å gjøre dette i det hele tatt. LNG er et relativt nytt område, og vi har vært opptatt av å gjøre en ordentlig jobb. Vi må bruke den tiden som må til for å få til et godt regelverk, sier Haugsnes.
Forslaget om 50 meters ytre sikkerhetssone er forkastet i den endelige versjonen, til fordel for krav om sikkerhetssoner som skal bestemmes ut ifra risikovurderinger. Videre har man blant annet innført krav om hurtigkoblinger, såkalt break-away-koblinger, ved bunkring. Både Woll og Bergheim sier seg greit fornøyd med innholdet nye regelverket.
– Det er et strengt regelverk, men bransjen er også veldig opptatt av sikkerhet ved bunkring av LNG. Vi tilpasser oss bestemmelsene, de er til å leve med, sier Bergheim i Fjord1.
