MF «Ampere» er verdens første el-ferge. Uten utviklingskontrakt fra Statens vegvesen, ville ikke fergen blitt bygget. Nå er batteriferger blitt mer eller mindre et krav der det er mulig. (Bilde: Vidarlo/Wikimedia Commons)

STATSBUDSJETTET 2017

I 2015 ble Norge først ut med elferge. Nå skal ny milepæl nås

Norge kan i 2021 bli verdens første som tar i bruk en hydrogenferge.

I Regjeringens forslag til statsbudsjett har Statens vegvesen fått i oppgave å få på plass en utviklingskontrakt for en hydrogendrevet ferge som kan settes i drift i 2021.

Samme modell med utviklingskontrakt førte til at Norled i 2012 vant kontrakt på verdens første batteridrevne bil- og passasjerferge, som skulle settes i drift i 2015. Resten er historie og Norge er nå ledende på batterier i maritim bruk.

Også tidligere har myndighetene bidratt til å utvikle nye maritime framdriftsløsninger.

I 2000 var fergen Glutra verdens første med LNG-motorer, og Norge ledende også på det området.

Skaffer forsprang

Klyngeorganisasjon NCE Maritime Clean Tech er strålende fornøyd. Utviklingskontrakten vil hjelpe norsk maritim industri til nok et teknologisk brohode til framtidas nullutslippsteknologi. Norsk industri kan få et forsprang.

- Det meste krevende vil antakelig være å få på plass et regelverk. Det tekniske finner industrien en løsning på, sier Hege Økland, leder for NCE Maritime Clean Tech.

Maritim bransjeforening i Norsk Industri er også glad for utviklingskontrakten.

 -Det høres veldig bra ut. Men vi kunne nok kommet fortere til mål med hydrogenteknologi på skip ved å utvikle det for frakteskip uten passasjerer, sier Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri.

Regelverk til besvær?

Han tror det vil ta lang tid å utvikle et regelverk for det potensielt farlige drivstoffet hydrogen når man samtidig har et hundretalls passasjer å ta hensyn til.

- Regelverket finnes ikke i dag. Det må lages fra bunnen av. I verste fall kan det bli snakk om halvannet års prøvedrift uten passasjerer, sier Gørvell-Dahll.

Avdelingsdirektør Lars Alvestad i Sjøfartsdirektoratet kan berolige med at prøvedrift uten passasjerer neppe blir så lang.

- Vi har hatt tett dialog med Statens vegvesen om dette allerede. Jo tidligere vi blir involvert i prosjektet. Desto kortere gjennomføringstid, sier Alvestad til Teknisk Ukeblad.

Sjøfartsdirektør Olav Akselsen har en rekke ganger påpekt at Sjøfartsdirektoratet skal være en pådriver og hjelpe norsk industri og teknologi. Det poengterer også Alvestad.

- Vi må kjøre de nødvendige prosesser som må til som flaggstat, men vi vil bidra så godt vi kan til å lykkes. Innen 2021 skal vi klare å ha regelverket på plass, sier Alvestad.

Hydrogen og posisjon

Zero er svært glad for utviklingskontrakten.

- Hydrogenferger utgjør en stor mulighet for å ta hydrogen som et fornybart drivstoff ut i maritim sektor. Vi har store kompetansemiljøer i Norge som gjør oss unikt posisjonert til å få det til, og store fornybare kraftressurser. At Statens vegvesen tar lederrollen i en slik utvikling knytta til passasjerferge gjør det også mye enklere for andre aktører senere å ta teknologien videre, opp mot godkjenninger fra blant annet Sjøfartsdirektoratet, sier Marius Gjerset i Zero Norge.

Penger - ikke noe problem

Regjeringen risikerer ikke mange pengene på hydrogenferge-prosjektet i 2017-budsjettet. I samferdselsdepartementets budsjettforslag, står det klart og tydelig:

«Dette ventes ikke å medføre store kostnader i 2017, men det ventes et behov for økte ressurser i årene som kommer for å følge opp dette.»

Selv om alt fra miljøbevegelsene Zero og Bellona jubler over Hydrogen-ferge i 2012, er det ikke fritt for at noen er bekymret. 

Sitat fra budsjettforslaget:

«Utslipp fra den statlige ferjedriften vil reduseres når det nå stilles krav til lav- og nullutslippsteknologi i kontrakter der forholdene ligger til rette for det. For å fortsette utviklingen av nullutslippsalternativ til dagens fossilbaserte energisystemer i fartøyer vil Statens vegvesen sette i gang et nytt utviklingsprosjekt for en hydrogen/elektrisk drevet ferje. Norges eneste batteridrevne bilferje Ampere ble utviklet gjennom et tilsvarende prosjekt. Teknologiutvikling innen ferjedriften vil kunne ha betydning for framtidig utslippsreduksjoner fra skipsfart, og kan gi utviklingsmuligheter for norsk industri.»

Først fikk vi LNG som utslippsfrelser i 2000, så fikk vi batteri i 2015 og en teknologi som bare blir bedre og billigere måne for måned. Og så får vi altså hydrogen i 2021.

Jan Kjetil Paulsen i Bellona har vært i kontakt med noen som har uttrykt en viss skepsis til enda mer ny teknologi.

- Fergeselskapene er nok litt «frustrert» over stadig nye teknologier.  Hva gjør de med ferger som er umoderne og akterutseilt ved neste 10-års anbudsrunde, spør Paulsen på vegne av dem.

Hege Økland i NCE Maritime Clean Tech har hørt liknende kommentarer.

- Industrien og rederiene trenger tid til å konsentrere om den nye batteriteknologien og utvikle den før vi introduseres for enda en ny nullutslippsteknologide, sier Økland.

Det er likevel unison enighet om at den norske maritime industrien må være med og utvikle den nye teknologien. Setter man seg på gjerdet, kan det være andre land som tar posisjonen.

- Vi ser også at hydrogen kan være et alternativ til eldrift med batterier når lademulighetene ikke tilgjengelig. Rekkevidden kan også være lengre med hydrogen og sikre nullutslippsferger der det nå ikke er mulig med batteri, sier Økland.

Hun håper Statens vegvesen utformer utviklingskontrakten på en slik måte at norsk leverandørindustri og verft blir foretrukket.

- Det er fullt mulig å formulere anbudsdokumenter og kontrakter med krav som tilgodeser norsk industri. Det kan for eksempel være krav om norske lærlingeplasser og annet som utelukker utenlandske aktører på de viktigste områdene, sier Økland.

Regjeringen foreslår at hydrogenproduksjon til transport slipper elavgift. 

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)