Atombombene gjorde enorme ødeleggelser i de japanske byene Hiroshima og Nagasaki for 70 år siden. (Bilde: SCANPIX Sverige)

ATOMBOMBE

Slik undervurderte ekspertene atombomben

70 år siden Hiroshima-bomben.

De unike artiklene fra Teknisk Ukeblads arkiv viser hvordan flere ledende internasjonale eksperter tenkte i tiden før og etter at atombomben ødela den japanske byen Hiroshima for 70 år siden.

På et foredrag på Universitetet i Oslo i 1940 tilbakeviste nobelprisvinner og atomfysiker Niels Bohr påstandene om at atomenergien kunne brukes til «særlig voldsomme eksplosjoner».

«Det ser ut til å være klargjort at man ikke kan frembringe eksplosjoner av slike dimensjoner som man hadde drømt om,» skal Bohr ha sagt, ifølge referatet til Teknisk Ukeblad.

Les også: Slik vil siktet for en norsk stridsvogn-skytter snart se ut

Superfysikeren Niels Bohr mente at påstanden om at fisjon kunne brukes til en atombombe var spekulasjoner uten rot i virkeligheten.
Superfysikeren Niels Bohr mente at påstanden om at fisjon kunne brukes til en atombombe var spekulasjoner uten rot i virkeligheten. Teknisk Ukeblad

Publiseringsforbud

Årsaken var at man ikke visste hvor mye eller hvilken del av uranet som fisjonerte.

– De som visste eller ante hadde på dette tidspunktet pålagt seg selv et publiseringsforbud fra og med tidlig 1940, kommenterer atomekspert og sikkerhetssjef Ole Reistad ved Institutt for energiteknikk etter å ha lest artikkelen.

Bohr levnet ikke atombomben mye håp, men utelukket ikke helt muligheten for en praktisk utvinning av atomenergi. Han mente at isotopene som kunne brukes i en kjedereaksjon forekom i små mengder.

«Ved siden av en rekke mer eller mindre stabile isotoper i et uranpreparat, skulde således fisjonen i første rekke skyldes det sjeldne uranisotop U235».

Les også: På tre uker måtte tre personer skyte seg ut av Jas Gripen

Rykteflom

Teknisk Ukeblad omtalte hvordan det høsten etter de første atombombene var store spekulasjoner knyttet til ødeleggelsene, og at bomben var «det mest yndete samtaleemne over hele jorden». Uten nåtidens ekstreme informasjonsspredning var det naturligvis en enorm rykteflom rundt bombene.

«Meningene om dens effektivitet har svinget fram og tilbake mellom den villeste overdrivelse og den mest optimistiske undervurdering,» skrev kaptein Gunnar Randers ved Astrofysisk institutt i artikkelen «Atombomben. En teknisk orientering» i november 1945.

I artikkelen hevdes det at virkningen trolig ikke var så katastrofal som det ble sagt i begynnelsen.

Teknisk Ukeblad fra høsten 1945 viser hva ekspertene tenkte om atombomben.
Teknisk Ukeblad fra høsten 1945 viser hva ekspertene tenkte om atombomben. Teknisk Ukeblad

Her flyr S-97 Raider: Her flyr S-97 Raider: – Den viktigste jomfruferden siden 1939

Atomspredning

Randers skrev om forskertoppmøtet i oktober 1945 der verdens ledende atomeksperter var samlet i London. Selv om man mente at virkningene av bombene i Japan var overdrevne, var ekspertene ikke i tvil om at bombene kom til å bli kraftigere innen kort tid. Det ble sagt at storbyer som New York kunne bli utslettet med en eneste bombe. 

Anerkjente professor M.L.E Oliphant hevdet at enhver nasjon i løpet av et par-tre år kunne utvikle en bombe, hvis de gikk inn for det.

– Perspektivene om hvor kort vei det er til en atombombe har i hvert fall ikke blitt mindre aktuelt når deler av dette arbeidet er mye lettere nå, eventuelt at en allerede har spaltbart materiale, påpeker atomekspert Ole Reistad ved Ife i dag.

Videre greier artikkelforfatter Randers ut om hvordan atomenergien virker – blant annet hvor mye uran som måtte til for å ha slått ut Tyskland under krigen.

«Hvis den antagelse at det tok omkring 500.000 tonn av TNT for å kunne knuse Tyskland militært og industrielt er riktig, så ville det bety at det går omtrent 2 tonn av U235 for å oppnå samme resultat,» skrev Randers.

Les også: Russland firedobler flåten supersoniske bombefly

Trykkbølgen

Både den øyeblikkelige og langsiktige virkningen av en fremtidig atombombe ble drøftet i artikkelen. Noen hadde hevdet at trykkbølgen ikke var stort verre enn en vanlig bombe, at den virket som en brannbombe hvor man ville være trygg dersom man malte husene med flammehemmende maling. Samtidig mente flere at stedet ville være livsfarlig i årevis på grunn av radioaktivitet.

«En ting er ganske sikker, man behøver ikke gjøre seg noen optimistiske forhåpninger om liten trykkvirkning og ildsikker maling. Selv om ikke trykkvirkningen er 10 millioner ganger så voldsom som ved en vanlig TNT-bombe, så kan økningen likevel være mer enn tilstrekkelig til å bringe mer ødeleggelse enn man kan forestille seg.»  

Randers påpekte imidlertid at den verste strålingen vil gå over fort. Og at det ikke ville være særlig farlig å ferdes på eksplosjonsstedet ti til 15 timer etter.

Les også: Hevder Kina vil bygge 42.000 militære droner

Et gjennombrudd

Atomkjendis Niels Bohr advarte for øvrig i etterkrigstiden mot atombombenes ødeleggende kraft. Men i den danske avisen Politikens omtale av filmen «Kernen» sies det at Robert Oppenheimer og hans medarbeidere ikke hadde klart å utvikle bomben uten Bohrs teoretiske forarbeider. Men uten det intensive arbeidet med å utvikle bomben hadde trolig heller ikke dagens kjernekraftindustri vært som den er.

– Arbeidet for å realisere bombeprosjektet var helt avgjørende for utvikling av fredelig bruk av atomenergi. Ikke bare fordi at grunnleggende prinsipper er relevant for både sivil og militær bruk, men også fordi at dette knyttet verden til bruk av uran og plutonium til kjernekraft, og ikke for eksempel thorium, som kunne vært en alternativ vei fremover, fastslår Ole Reistad ved Institutt for energiteknikk

Les også: Her er Forsvarets aller nyeste anskaffelse