SPORES OPP: Her slår lynet ned over Oslo. Siden år 2000 har Statnett kartlagt rundt 200 millioner lyn med sitt målesystem. (Bilde: Solum, Stian Lysberg)
3600 NEDSLAG: Torsdag 26. juni 2014 herjet uværet over Østlandet, kartet viser alle nedslagene. (Bilde: SINTEF)

LYNMÅLING

Slik finner de ut hvor lynet slår ned

Og her lyner det mest i landet.

Lynregistrering i Norge

  • Registrering av lynnedslag har lang tradisjon i Norge. Allerede på 1960- og 70-tallet var såkalte lyntellere utplassert i et relativt stort antall. Disse ga et betydelig dataunderlag, men også et ønske om mer viten.
  • Etter hvert som utviklingen på utstyrssida skjøt fart ble det etablert et automatisk system for registrering av lynnedslag.
  • I dag er det Statnett SF som eier og driver et 3. generasjons lynregistreringssystem i Norge. SINTEF Energi AS er Statnetts samarbeidspartner for distribusjon av lyndata til brukere i Norge og har diverse tjenester knyttet til lynregistreringssystemet.
  • Systemet består av 16 sensorer plassert ulike steder i Norge. Disse er tilknyttet en sentral prosesseringsenhet hos Statnett i Oslo.

Kilde: Frank Dahlslett

Europeisk samarbeid

  • Det er etablert et samarbeid med eierne av lynregistreringssystemer i Sverige og Finland, slik at data fra svenske og finske sensorer tilflyter sentralenheten i Norge.
  • Også en rekke sensorer i det europeiske nettet er tilkoblet slik at det norske nettverket mottar data fra totalt 38 sensorer.
  • Samarbeidet gir en vesentlig bedre dekning og mer nøyaktig lokalisering av lynnedslag i Norge.
  • Totalt består det europeiske lynregistreringssystemet nå av ca. 160 sensorer, og nettets utstrekning er fra Kanariøyene i sør-vest til Vardø i nord-øst.

Kilde: Frank Dahlslett

Minnes du spontan knitring på AM-båndet for et par tiår tilbake? Da kan det ha vært lyn i nærheten.

Et lyn kan nemlig ses på som en diger midlertidig antenne som strekker seg fra skyene til jordens overflate. Den bombarderer atmosfæren med lys og radiobølger i alle frekvenser - fra 0 Hz opp til gammastråling.

God oversikt

Det er denne «antennen» Statnetts lynkartleggingssystem forsøker å spore opp når det årlig lokaliserer flere millioner lynnedslag .

I dag blir nesten fire femtedeler av alle sky-til-bakkelyn kartlagt. I tillegg klarer systemet nå å spore opp rundt 30 prosent av lynene som aldri når bakken, såkalte sky-til-sky-lyn.

Statnett eier og driver det norske lynregistreringssystemet, som består av 16 sensorer og en sentral prosesseringsenhet i Oslo. De samarbeider med Sintef Energi AS om distribusjon av lyndata til brukerne.

I tillegg til de norske målerne, opererer de en sensor på Shetland og en i Danmark.

Innsikt: Slik oppstår lyn og torden

Lavfrekvent bølgemåling

Når lynet slår ned sendes det som nevnt ut en rekke radiobølger, men bare en del av disse blir brukt i den norske lynmålingen. Høyfrekvente bølger fra lynet mangler langbølgenes evnen til å reise over lange distanser.

For å få et brukbart signal uten behov for et drøss av målere, fanger sensorene opp bølger bredspektret i det langreisende VLF-båndet (Very Low Frequency, 1-350 kHz).

FANGER OPP SIGNALENE: 14 av disse målerne er satt opp i Norge for å fange opp radiobølger fra lynnedslag. VAISALA

Systemet ser så etter lynets karakteristiske pulser. Disse har en høy kurvestigning, eller dI/dT (den deriverte av strømmen). Stigningen kan være på hele 10 til 90 prosent i løpet av 1,2 mikrosekund.

Bølgenes karakteristisk form og halvveringstid gjør at systemet kan skille lynet fra annen radiostøy.

Når flere målere fanger opp et lyn itilnærmet samtidig, kan dette så krysspeiles mellom målerne og gi et grovt estimat av lynets plassering, ifølge forskeren.

Les også: 30 millioner i lynskader

GPS ga lynrevolusjon

Da GPSen kom i 1992 betydde dette store fremskritt for lynmålingen, på grunn av systemets svært nøyaktige klokke. Nå ble det mulig å finne ut og sammenkjøre nøyaktig når et lyn slår ned og oppfattes av ulike sensorer.

Med denne teknologien kan man i dag plassere lynene med en gjennomsnittspresisjon på 250 meter.

Dagens målinger kan altså ikke si nøyaktig hvilket tre lynet slår ned i, men man får i hvert fall vite hvilken del av skogen som rammes.

Les også: Yr.no brukes av lokalbefolkning over hele verden

Disse bruker lyndataen

Lyndataene som fanges opp benyttes av en rekke ulike bransjer. De leverer blant annet til Meteorologisk Institutt og Statnett, men blir også oppringt av mindre opplagte aktører.

– Info om lynnedslag benyttes blant annet av forsikringsbransjen og politiet, forklarer han.

På denne måten kan de utelukke eller sannsynliggjøre lyn som mulig brannårsak i forsikringssaker.

– Vi har et arkiv med 19 millioner lyn som er registrert fra år 2000 til dags dato, sier han.

Målingene er også sentrale for helikopteraktørene i offshore-næringen. De er avhengig av lynfritt vær. Mens et fly kan tåle et lynnedslag, er helikoptre svært sårbare for fenomenet. Lynet går gjerne rundt kroppen til flyet og ned i bakken, mens det i et helikopter kan gå inn gjennom rotoren og gjennom kroppen på fartøyet.

Les også: Spår mer lyn og torden i årene fremover

Her lyner det mest

Sommeren er altså en travel tid for Dahlslett. Denne sesongen, og spesielt sensommeren, betyr høysesong for lyn- og tordenvær.

– Lyn oppstår gjerne når det er varmt, fuktig og store vertikale luftstrømmer, ustabil luft og værskifte. På sommeren - og spesielt i det indre Østland - varmes bakken opp, og varm luft stiger til skyene og danner lyn, påpeker forskeren.

Les også:

Derfor blir værmeldingene feil  

Norske og svenske meteorologer slår sammen regnekraften