Erfaringene med fleksibel arbeidstid under London-OL var positive. Vil norske arbeidsgivere konkludere med det samme etter Sotsji-OL? (Bilde: AP)

FLEKSIBEL ARBEIDSTID

Sjefene fikk mer tillit til ansatte etter OL

Fleksibelt arbeidsliv ga mersmak.

37 prosent av lederne i 600 store britiske bedrifter sier de fikk mer tillit til sine ansatte etter at den fleksible arbeidshverdagen ble innført i forbindelse med OL i London 2012.

Undersøkelsen er gjennomført av forskningsbyrået Vanson Bourne.

Den avdekker at 34 prosent av arbeidsgivere før OL planla å implementere en mer fleksibel arbeidshverdag for sine ansatte.

Etter OL svarte 85 prosent av arbeidsgivere at de ville beholde fleksibiliteten selv om OL var ferdig.

Undersøkelsen viser at ledere nå har mer tillit til at arbeidstakerne takler å jobbe fleksibelt, uavhengig av hvilken stilling de besitter, sier Vanson Bourne-grunnlegger Graham Opie til Techworld.

Les også: Dette ser ikke bra ut på CV-en

Viktig gode

Fleksibelt arbeidshverdag under OL i London var et uttalt mål fra landets regjering.

Og det ble godt mottatt:

34 prosent av dem som deltok i undersøkelsen mener at fleksiblel arbeidstid og - sted var den klart største fordelen tilknyttet de Olympiske lekene.

Offentlige organisasjoner og næringsliv ble oppfordret til å la ansatte jobbe hjemmefra, i stedet for å pendle til jobben, blant annet for å unngå overbelastning av den offentlige transporten.

Gjennom ordningen ble teknologien for fjernjobbing forbedret, og mange ansatte fikk prøve ut den fleksible arbeidshverdagen for første gang.

Les også: Slik kan norske bedrifter frigjøre tusenvis av arbeidstimer

OL er tillitssak

Konsernsjef i ManpowerGroup, Maalfrid Brath, sier at spørsmålet om OL-titting er en tillitssak.

Så lenge arbeidstakerne leverer det de skal, og tv-tittingen holder seg innen rimelige grenser, så tenker jeg at man som arbeidsgiver skal være fleksibel på dette punktet. Jeg er svært sportsinteressert selv, og har stor forståelse for at medarbeiderne har lyst til å se innspurten av en stafett eller den siste runden på skiskyting når Norge har medaljesjanser, sier Brath.

Hun sier at å dele slike øyeblikk skaper god stemning og en følelse av fellesskap, som kan være godt både for arbeidsmiljø og produktivitet i det lange løp.

Men som sagt handler det om tillit og tilliten består så lenge den ikke blir misbrukt. Hadde jeg merket at tv-tittingen hadde blitt misbrukt, ville jeg gjort noe med det.

Les også:Denne lederstilen bidrar til sykefravær

– Det er lov å være glad

BI-professor i ledelse, Johan Olaisen, sier at norske arbeidstakere er i en unik arbeidssituasjon.

Norske arbeidstakere har et helt enestående ansvar for sin egen arbeidssituasjon, samtidig som produktiviteten i det norske arbeidslivet holder høyt nivå. Man tar ansvar for sitt eget liv og har mulighet til å bestemme om man vil se på OL. Jeg mener det er riktig. Dessuten jeg har ennå til gode å se en undersøkelse som påviser at OL-titting fører til nedsatt produktivitet, sier Olaisen til Teknisk ukeblad.

Han legger til at tillit i arbeidslivet henger sammen med tilbakemelding, ansvar og lojalitet.

Sitter du i skjul og følger med på OL, er det klart det er det motsatt av tillit. Arbeidslivet har forandret seg. Vi har gått fra å være et industrisamfunn til et kunnskapssamfunn. Det som skaper resultater i dag er konkurranse, og ikke å komme på jobb på et bestemt tidspunkt hver dag og sitte bestemt antall timer på jobb. Jobben kan utføres på ulike tidspunkt, og arbeidsgiveren får det samme ut av det.

Olaisen fremhever en faktor til som spiller en viktig rolle her, nemlig gleden ved fellesskapet.

Det er felles engasjement med kolleger i arbeidstiden. Det er lov å være glad og det er lov å være litt nasjonalistisk. Dessuten er ikke det samme å komme hjem og se på OL etterpå. Det er enklere å ta igjen arbeidsoppgavene på kvelden igjen, sier Olaisen.

Les også: Disse ingeniørene er det mest behov for akkurat nå

Legge til avspasering

Daglig leder i HR-Norge, Even Bolstad, sier at arbeidslivet i utgangspunktet er arbeidsplikt mot lønnsplikt.

Arbeidsgiver kan som hovedregel regulere hva arbeidstiden skal brukes til - innenfor de rammer som ligger i lover, avtaler og avtalte fleksitidsordninger. Jobben skal gjøres og utgangspunktet er ganske stramt. I tillegg handler lederskap om kombinasjon av det formelle og det kloke.

Bolstad sier at brukere og kunder er viktigst.

Selvsagt skal ikke måltider på sykehjem vike prioritet for Bjørgen og stafetten – kundeservice skal bemannes uavhengig av gullrush. Selv om utgangspunktet er stramt, vil mange åpne opp for å la ledere vise fornuft. Det som fungerer godt for noen funker dårligere for andre - både virksomheter og individer. Ingen regel passer for alle, sier Bolstad.

Les også: Fem tips til deg som vil bli sjef

Jobber på kveldene

Bolstad sier at de fleste verdsetter klok og ikke minst gjensidig fleksibilitet, uansett om man er medarbeider eller leder.

Det snek seg nok på mang en TV da Ola Vigen Hattestad tok gull. Til gjengjeld ligger kanskje jobb-pcen i fanget når innspurten går i reprise om kvelden. Noen gjør det av pur entusiasme for jobben, mens andre av ren pliktfølelse for at jobben skal bli gjort. Kanskje vil det å ta et kort avbrekk for å se Svindal Larsen kjøre Super G gi entusiasme som lønner seg, også sett fra arbeidsgivers side?

Bolstad legger til at man er spesielt interessert i OL, og må få med seg alt sammen, bør man vurdere avspasering eller ferie.

Les også: 7 intervjuspørsmål som avslører mer enn du tror