Batterifergen Ampere møter dieselfergen Stavanger på Lavik-Oppedal-sambandet. (Bilde: Tore Stensvold)
Siemens og Bellona mener staten og fylkene bør bygge ut infrastrukturen og følge en felles standard. Da kan rederiene gi tilbud med felles forutsetninger. Her ladepluggen på kaia klar. Pantografen er skjult bak rullegardinen. Raskere kommunikasjon med wi-fi sørger for at ladingen kommer i gang så snart Ampere ligger til kai. (Bilde: Tore Stensvold)
Batterifergen Ampere kryssser Sognefjorden på E39 Lavik-Oppedal. Ifølge Siemens og Bellona burde hun få 84 "batterikolleger". (Bilde: Tore Stensvold)
Moss-Horten-sambandet ble i fjor lagt ut på anbud uten krav til null- eller lavutslipp. Tre nye dieselferger skal settes inn fra 2017. De kunne vært med batteridrift, ifølge Siemens-rapporten. (Bilde: Tore Stensvold)
Dispaly på brua til Ampere. Kapteinen kan følge med på lading, velge plugge eller pantograf, se at moringen er på plass samt annen viktig informasjon. (Bilde: Tore Stensvold)
Teknisk inspektør i Norled, Geir Haaland, sjekker pantografladingen. (Bilde: Tore Stensvold)
Ladepluggen er koblet til Ampere. (Bilde: Tore Stensvold)
Lading av Ampere ved Oppedal fergekai er i gang. (Bilde: Tore Stensvold)
Regnestykket til Siemens og Bellona baserer seg på at 84 dieselferger i stål byttes ut med aluminiumsferger for å få lav vekt. (Bilde: Tore Stensvold)
Odd Moen i Siemens er sjef for salg innenfor maritim. (Bilde: Tore Stensvold)
Bjørn Kj. Haugland er konserndirektør for bærekraft og miljø i DNV GL. Han liker de høye tallene Siemens legger fram om batteripotensial for norske fergesamband. (Bilde: Tore Stensvold)
Batteripakken på 2,7 MWh om bord i Prinsesse Benedikte. Den erstatter en dieselmotor. Scandlines har redusert driftskostnadene vesentlig ved å bygge om fire ferger til hybdrid. (Bilde: Scandlines)
Prinsesse Benedikte - den første av Scandlines-fergene som er bygget om til diesel-elektrisk og batterihybrid. (Bilde: Scandlines)
Daglig leder i NCE Maritime Clean Tech, Hege Økland. (Bilde: Tore Stensvold)

BATTERIFERGER

Siemens: Lønnsomt å bytte ut 70 prosent av fergene med batteri- eller hybridferger

Se hvilke.

Batteridrift:

Av de totalt rundt 180 fergene i Norge, har 84 ferger på 61 ulike fergestrekninger en overfartstid på mindre enn 35 minutter og minst 20 turer per døgn. Dette er en driftsprofil som gjør at det er lønnsomt med batteridrevne ferger.

 

Hybrid drift:

43 ferger, på 32 fergesamband har en driftsprofil som er lønnsom for hybrid drift, som er en kombinasjon av batterier i diesel- eller gass-elektriske fremdriftsanlegg. Dette er strekninger som har en lengre overfart enn 35 minutter.

Miljøgevinst ved å bytte ut 127 dieselferger til batteri og hybrid

Reduksjon er i utslipp/forbruk:

  • CO2: 300.000 tonn/år (utgjør 9 % av utslipp fra innenriks sjøfart/fiske)
  • NOx: 8.000 tonn/år
  • Diesel: Reduksjon på 100.00 tonn.

Kilde: Siemens/Bellona

Med ferske erfaringstall fra batterifergen Ampere, har Siemens i hele sommer gått gjennom og regnet ut hvor det kan være både teknisk mulig og lønnsomt å bytte ut dieselferger med batteri eller kombinasjon diesel/batteri eller gass/batteri.

Av Norges 180 ferger på 112 fergestrekninger, kan 127 erstattes med ferger som enten er helelektriske eller hybride. Brutt ned på detaljer, er det 84 ferger på 61 strekninger som kan kjøres på batteri.

Ytterligere 43 ferger på 32 strekninger egner seg for hybridferger der batterier kombineres med vanlig diesel eller gass. (Se nederst i artikkel for oversikt over alle sambandene.)

Mitt skip er lastet med:Mitt skip er lastet med...skip

Rapport og seminar

Siemens og Bellona legger fram en rapport under Arendalsuka fredag der dette kommer fram. Rapporten følges opp med et seminar og diskusjon om hvordan fergene kan bli 100 % elektriske.

Både miljøregnskapet og økonomien kommer godt ut av en omlegging til batteridrevne og hybride ferger. Ferger står for ca. 400.00 tonn CO2-utslipp i året. Siemens og Bellona mener batteri- og hybridomlegging kan redusere utslippene med 300.000 tonn.

Les om batterifegen Ampere: Denne fergen er revolusjonerende. Men passasjerene merker det knapt

Tatt med «alt»

Salgsdirektør Odd Moen i Siemens sier at en investering i nye batteriferger og infrastruktur, det vil si kaianlegg med ladepunkter, omformere og framføring av 2,2 kV nett der det er nødvendig, vil være nedbetalt i løpet av fem år.

– Vi har gått veldig systematisk til verks, sett på hver enkelt fergestrekning og hvert enkelt skip. For overfarter på inntil 35 minutter, 10 minutter landligge for klattlading og med minst 20 anløp i døgnet, vil batteriferge være godt egnet. Da har vi tatt data fra Ampere og skalert opp og ned i størrelse til erstatning for den fergen som går der i dag. Da kan 84 dieselferger erstattes, sier Moen til TU.

For å komme fram til at 32 fergesamband kan legges om til hybridløsninger, har Siemens og Bellona sette på strekninger over 35 minutter og med en driftsprofil hvor hybridløsning vil passe inn. Det vil kreve at 43 ferger bygges om og installerer batterier.

Les om hybridombyggign av fire ferger: Miljøvernerne jubler over denne ferga

Studentarbeid

Siemens har brukt en gruppe masterstudenter på sommerjobb til å lete høyt og lavt for å finne alle nødvendige data for å lage en grundig analyse. Data om hvert skip er lagt inni regneark, fergekaier og strømtilførsel sjekket og kart over høyspentnett gransket, og priser for å bygge ut innhentet.

– Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, sier Moen.

Les også: Slik vil kineserne bygge den gigantiske Nicaragua-kanalen

Koster ekstra

Dersom 84 ferger dieselferger skal byttes ut med rene batteriferger, vil ekstrakostnaden bli på 3,5 milliarder kroner, sammenlignet med nye dieselferger. I ekstrakostnadene er det tatt med utgifter til blant annet elektrisk infrastruktur, ladeløsninger, batterier, elektrisk fremdriftssystem og nye ferger i aluminium.

Ferger har normalt 30 års levetid. Basert på 10 års driftstid vil de 84 fergene totalt få redusert sine driftskostnader med 700 millioner kroner i året. Da er ekstrakostnaden nedbetalt på fem år, som tilsvarer den vanlige kontraktstiden på anbudene.

Les også: Nå åpner den kraftig oppgraderte Suez-kanalen

Bør ha offentlig infrastruktur

Bellona og Siemens påpeker at infrastrukturutbyggingen bør være et offentlig anliggende, og ikke legges på fergeselskapet som vinner anbudet. De må i så fall ta høyde for at investeringen er nedbetalt på fem år.

– Det er urimelig og hemmer overgangen til nullutslippsferger. Stat og fylke bør sørge for standardanlegg ved kaiene, og ha samme krav til fergene og ladesystemer. Da vil rederiene kunne benytte de samme ferger når de skal gi bud på andre fergestrekning. Det gir forutsigbarhet, sier Moen.

 I dag blir nye ferger bygget etter spesifikasjoner som skal tilfredsstille ett samband. Mister rederiet anbudet etter fem år, kan ikke fergen gå rett inn i en annen kontrakt. Eventuelt vil det bli vanskelig or ny tilbyder å konkurrere med rederiet som allerede har ferger tilpasset sambandet.

Les også: Planlegger cruiseskip med «X-bow»

Vegvesenet følger opp

Edvard Thonstad Sandvik i Statens vegvesen var denne uka på ferie og har ikke lest rapporten, men kjenner innholdet. På generelt grunnlag skriver han i en e-post til Teknisk Ukeblad at Vegvesenet naturligvis skal følge målsettingen i regjeringserklæringen og anmodningsvedtaket fra Stortinget om å benytte nullutslippsteknologi eller lavutslippsløsninger der det er mulig.

– Før alle riksvegferjeanbud analyserer vi mulighetsrommet før vi lager en blanding av krav og incitamenter for å få inn teknologien Stortinget og regjeringen ønsker, skriver han i e-posten.

Statens vegvesen har ansvar for 17 riksvegsamband, mens fylkeskommunene styrer anbudene i sine samband. Odd Moen håper fylkeskommunene følger godt med på anbefalingene til Statens vegvesen.

Les også: Dette er Norges første fiskebåt med elmotor

Kinderegg

Dataene i Siemens og Bellonas rapport blir tatt imot med positive bifall fra blant andre NCE Maritime Clean Tech og DNV GL. Klasse- og sertifiseringsselskapet har også laget rapport om muligheter for batteridrift på fergestrekninger, men med noe lavere anslag.

Konserndirektør Bjørn Kj. Haugland i DNV GL synes det er veldig interessant at Siemens har kommet fram til at enda flere fergesamband kan bli lønnsomme med batteridrift. Han kaller det et kinderegg som må utnyttes. Mange ferger og skip i nærskipsfart er modne for utskifting.

MåletMålet: Norge skal være verdensledende på miljøvennlige skip

Kan utnytt teknolgisk forsprang

-Siemens bekrefter det vi har stor tro på. Deres tall har stor troverdighet ettersom de kan basere seg på reelle data og erfaringer med Ampere. Nå har norsk maritim industri et forsprang. Vi må forte oss og benytte anledningen til å bytte ut eldre ferger og gamle skip i nærskipsfart mens vi har kompetanse og verftene har ledig kapasitet, sier Haugland.

Det er leder for NCE Maritime Cleantech, Hege Økland, helt enig i.

– Det er viktig at Statens vegvesen og fylkeskommunene som skal sette ut fergeanbud biter seg merke i dette. Batteriteknologien industrialiseres og blir mer og mer brukt maritimt. Framtida er elektrisk, vi trenger ikke gå om biofuel for å kutte kraftig i utslipp fra fergetrafikken, sier Økland til TU.

Les også: «Rundt 25.500 hestekrefter jobber. Det begynner å vibrere i dørken under oss»

Samband egnet for batteridrift*

Andabeløy – Abelsnes

Arasvika – Hennset

Aukra – Hollingsholmen

Bognes – Skarberget

Brattvåg – Dryna

Breistein – Valestrandfossen

Brekstad – Valset

Buavåg – Langevåg

Eidsdal – Linge

Festvåg – Misten

Festøya – Solavågen

Flakk – Rørvik

Forøy – Ågskardet

Gjermundshavn – Varaldsøy

Haldorsneset – Daløy

Halhjem – Våge

Halsa – Kanestraum

Hareid – Sulasundet

Hattvol – Venjaset

Hella – Dragsvik

Hjelmeland – Nesvik

Hofles – Geisnes

Horn – Anddalsvåg

Husavik – Sandvikvåg

Isane – Stårheim

Jektevik – Hodanes

Jondal – Tørvikbygd

Klokkarvik – Hjellestad

Krokeide – Hufthamar

Kvanne – Rykkjem

Larsneset – Åram

Lavik – Oppedal

Leirvåg – Sløvågen

Lekneset – Sæbø

Levang – Nesna

Lote – Anda 2

Mannheller – Fodnes

Melbu – Fiskebøl

Molde – Vestnes

Mortavika – Arsvågen

Moss–Horten

Måløy – Oldeide

Refsnes – Flesnes

Sand – Ropeid

Sandessjøen – Bjørn

Sandvika – Edøya

Seivika – Tømmervågen

Skei – Gutvik

Skånevik – Utåker

Solholmen – Mordalsvågen

Stornes – Bjørnerå

Storstein – Lauksundskaret

Stranda – Liabygda

Svelvik – Verket

Sølsnes – Åfarnes

Vennesund – Holm

Volda – Folkestad

Volda – Lauvstad

Ølhammeren – Seierstad

Ørsneset – Magerholm

Årvika – Koparneset

*Forutsetter inntil 35 minutter overfart, minst 20 anløp og ca. 10 minutters landligge for hurtiglading ved hvert anløp. Kilde: Siemens

 

Samband egnet for hybriddrift (diesel- eller gasselektrisk med batteri)*

Askvoll – Gjervik

Belvik – Vengsøy

Bodø – Moskenes

Bodø – Værøy

Bognes – Lødingen

Dagsvik – Mosjøen

Drag – Kjøpsvik

Finnøya – Sandøya

Frøyasambandet

Geiranger – Hellesylt

Halhjem – Sandvikvåg

Hansnes – Skåningsbukt

Horn – Igerøy

Horsdal – Sund

Igerøy – Tjøtta

Kaljord – Hanøy

Kilboghamn – Jektvik

Kinsarvik – Kvanndal

Krakhella – Rysjedalsvika

Lyngseidet – Olderdalen

Molde – Sekken

Nesna – Nesnaøyene

Nordnesøy – Kilboghamn

Onøyan – Stokkvågen

Ranavik – Skjersholmane

Skjeltene – Haramsøya

Stangnes – Sørrolnes

Søvik – Herøy

Tjøtta – Forvik

Øksfjord – Bergsfjord

Øksfjord – Hasvik

Ørnes – Meløysund

 

*Forutsetter over 35 minutters overfartstid og driftsprofil som gjør hybrid lønnsomt. Kilde: Siemens