Fremtidsveien: Slik kan E39 bli seende ut. Målet er å få vogntog til å gå på elektrisitet. (Bilde: Statens vegvesen)
Største prosjekt: – E39 blir den største sammenhengende veiutbyggingen i Norge, sier prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham. Foto: Håkon Jacobsen (Bilde: Håkon Jacobsen)
SINTEF-forsker Jon Are Suul sier det er en fordel å tenke på elektrisk infrastruktur og kraftproduksjon når en bygger ny vei. (Bilde: Sintef)
Seniorrådgiver i Statens vegvesen, Tom E. Nørbech, sier E39 er en unik mulighet for å få inn elektriske løsninger langs en strekning hvor jernbane ikke er et alternativ. (Bilde: Statens vegvesen)

Fergefri E39

E39 skal kunne lade opp bilene mens de kjører

  • Samferdsel

E39

Går fra Trondheim til Kristiansand og er 1100 kilometer lang.

Målet er å få bygget en utbedret og fergefri strekning, som skal være en teststrek­­ning for en nullutslippsvei.

Strekningen består i dag av sju ferger og 87 tunneler.

Veien går gjennom seks fylker. Rundt 1,8 millioner mennesker bor her.

Går alt etter planen, kan veien mellom Trondheim og Kristiansand kanskje omdøpes til EL39 når den skal stå ferdig i 2035.

Planen er at den 1100 kilometer lange strekningen skal få induktiv lading. Dermed kan kjøretøy lades under kjøring. Prosjektleder for E39 i Statens vegvesen, Kjersti Kvalheim Dunham, sier til Teknisk Ukeblad.

En annen ting som skiller E39 fra andre veier, er at hele strekningen skal bygges mer sammenhengende, ikke steg for steg.

Krevende fjorder

Det mest krevende er de mange fjordkrysningene. I dag er det sju fergestrekninger på strekningen. Her blir det i stedet lange bruer, de lengste på mellom fire og fem kilometer.

Dunham sier de ønsker produksjon av strøm både på og langs strekningen.

Hun mener energipotensialet først og fremst ligger i vind og bølger. En satser også på lagring av energi, slik at energi som lagres i sommerhalvåret, kan tas opp om vinteren. 

– Så blir spørsmålet hvem vi vil samarbeide med, og hvordan vi kan lagre energien. Det er det mest avgjørende, mener Dunham.

Største prosjekt: – E39 blir den største sammenhengende veiutbyggingen i Norge, sier prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham. Håkon Jacobsen

Samarbeid med energibransjen

Det er ikke satt en pris på strekningen, men Dunham mener uansett at en vil få igjen for investeringene.

– Et forsiktig estimat går ut på at nytten er vesentlig større enn investeringskostnadene, sier hun.

Å gjøre om strømninger i vann til energi, blant annet ved de undersjøiske tunnelene, er noe av det som utforskes. Her ser Statens vegvesen et stort potensial ved å samarbeide med energibransjen.

En av dem som er interessert i at Norge skal få bygget inn ladeteknologi i veien, er professor Michael Taiber fra USA. Han jobber til daglig i ITIC (International Transportation Innovation Center). Taiber er villig til å bidra med sin kompetanse og nettverk.

Ifølge Taiber er det gjort lite forskning på hvordan induksjonslading vil fungere i et nordisk klima. Her mener han Norge kan bidra.

SINTEF-forsker Jon Are Suul sier det er en fordel å tenke på elektrisk infrastruktur og kraftproduksjon når en bygger ny vei. Sintef

Viktig å teste

Testing er viktig for å få teknologien til å virke, og Taiber har et stort testanlegg til rådighet på en nedlagt flyplass i South Carolina. Nå håper en å få gjort tilsvarende testing i Norge.

Et stort bilanlegg er derfor under planlegging i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Hell Arena skal få løsninger for å teste induktiv lading i praksis. Ambisjonen er å ha et forslag til banedesign og kostnader i løpet av 2016.

Sintef-forsker Jon Are Suul sier til Teknisk Ukeblad at det er en fordel å tenke på elektrisk infrastruktur og kraftproduksjon når en bygger ny vei.

Mulighetene for kraftproduksjon kan for eksempel omfatte bølgekraft integrert i fjordkryssinger, vindkraft i tilknytning til veien og solceller integrert i støyskjermer og veiskjæringer.

– Når en bygger stor infrastruktur som E39, blir det ingen ekstra naturinngrep ved å legge inn kraftproduksjon i tilknytning til veiutbyggingen, sier han.

 

Seniorrådgiver i Statens vegvesen, Tom E. Nørbech, sier E39 er en unik mulighet for å få inn elektriske løsninger langs en strekning hvor jernbane ikke er et alternativ. Statens vegvesen

Trådløs lading i veibanen

Det vil være en stor fordel å inkludere utbygging av ladeteknologi som en del av en slik sammenhengende veiutbygging.

– Det foregår i dag stor forskningsaktivitet rundt om i verden for å utvikle teknologi for å lade elektriske kjøretøy trådløst i veibanen mens en kjører, såkalt dynamisk induktiv lading, sier Suul.

I desember i fjor fikk Statens vegvesen støtte fra Norges forskningsråds Energi X-program. Prosjektet heter «El in Go» og er i første rekke et teknologistudium som skal se nærmere på muligheten for å integrere tekniske ladeløsninger på E39.

Prosjektet har et budsjett på åtte millioner kroner, med oppstart nå i mars. Det skal gå over to år.

Seniorrådgiver i Statens vegvesen, Tom E. Nørbech, sier E39 er en unik mulighet for å få inn elektriske løsninger langs en strekning hvor jernbane ikke er et alternativ.

Det er beregnet at E39 trenger 1,5 TWh per år for å bli elektrifisert. De seks fylkene E39 går gjennom, produserer mellom 65–70 TWh per år, alt etter hvor mye regn som kommer.

Statens vegvesen samarbeider med svenske myndigheter om de tekniske løsningene.

Klimautfordringer

I Sverige jobbes det blant annet med to ulike løsninger for elektrifisering av godstransport, enten med kjøreledning på samme måte som for trolleybusser, eller med en strømskinne integrert i veibanen.

Det norske prosjektet vil ta utgangspunkt i resultatene fra Sverige og vurdere hvilke løsninger som er mest hensiktsmessige for våre forhold.

Elektriske ledninger som er eksponert for vind, vann og salt, er utsatt for korrosjon og slitasje. Det vil gi økt behov for vedlikehold. Prosjektet «El In Go» vil derfor fokusere på at løsninger for dynamisk induktiv lading integreres i veibanen som et alternativ tilpasset norsk kystklima.

Forskningssjef Berit Laanke i Sintef Byggforsk mener klimaavtalen som ble inngått i Paris i desember 2015 er et eksempel på en forpliktelse som kan skape etterspørsel etter implementering av nye teknologier.

– På sikt kan teknologi for mer miljøvennlig transport, for eksempel ved elektrifisering av godstrafikk, bli etterspurt, skriver Laanke i en e-post.