Kommuner flest sliter med dårlig økonomi, og det finnes teknologi som kan redusere kostnadene på både energi, klima og vedlikehold.
Fellebegrepet på slike tiltak er «smarte byer», men satsingen er foreløpig lite samkjørt på nasjonalt plan. Nå mener leverandørene på dette feltet at det er behov for et mer strukturert samarbeid.
Smarte byer handler om å bruke teknologi, og spesielt informasjonsteknologi, til å utnytte ressursene bedre.
Smart-kommune
Ressursene er i første rekke skattebetalernes penger i kommune-Norge.
Hardt belastede budsjetter skal ideelt sett benyttes til skole og omsorg fremfor å fyre for kråka i dårlig isolerte bygg, eller unødvendig høy vannproduksjon på grunn av lekkasjer i ledningsnettet.
I tillegg til fysisk bedre isolasjon vil styring av oppvarming og lys i et offentlig bygg bidra til å redusere driftskostnadene.
I ytterste konsekvens vil et plusshus med egen energikilde, som solceller, kunne levere strøm tilbake til nettet.
Sensorovervåking av vannledningene vil ikke bare avdekke lekkasjer, men også varsle før de oppstår.
Resultatet er lavere produksjonsbehov og lavere kostnader til reparasjoner. Bilkøer og dårlig luftkvalitet kan bøtes på med bedre kollektivtrafikk ved hjelp av sanntidsinformasjon rutetilbudet og elektroniske billettløsninger.
Les også: Offentlig-privat samarbeid kan revolusjonere norsk havneutvikling
Ladetrøbbel
– Selv de minste byene kan hente gevinster her, men det krever samarbeid på tvers av fagområder for å få det til, sier administrerende direktør Morten Thorkildsen i Rejlers Norge. Han la frem sine synspunkter på Fremtidskonferansen om smarte byer tidligere denne måneden. Rejlers leverer tekniske konsulenttjenester innen blant annet bygg, energi og infrastruktur.
Han deler oppfatning med Schneider Electric. Runar Hansesætre er Norgessjef for selskapet som spesialiserer seg på energigjerrige tiltak, de siste årene i datasentre. Han mener at flere parter må sette seg rundt bordet for å finne ut hva som faktisk er de smarte løsningene for byene i Norge.
Et eksempel på konsekvensen av manglende samarbeid er mangel på strøm. Elbilene ønskes velkommen. De kjører gratis gjennom bomringen og kan benytte kollektivfeltet.
– Men lading begynner å bli et problem når mange husstander i et avgrenset område anskaffer elbil og strømnettet ikke takler belastningen, illustrerer Schneider-sjefen. Løsningen her vil være et system som fordeler strøm til lading når andre prioriterte behov, som varmtvannsbereder og komfyr, ikke er i gang.
– Derfor er det behov for å dele kompetanse og spille på lag med andre virksomheter enn eget fagfelt for å samkjøre de teknologiske løsningene som en by trenger for å utnytte ressursene mer effektivt, sier Hansesætre.
Les også: – Norge kaster bort gode ideer
Ønsker seg teknologi
På nasjonalt plan er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som jobber med både informasjonsteknologi og samspill på tvers av fagområder. Statssekretær Paul Chaffey (H) mener at den pågående kommunereformen vil bidra i riktig retning.
– Det er viktig at vi tenker helhetlig tidlig i prosessene. Da blir løsningene bedre for innbyggere og næringsliv. Her skal kommunereformen skape mer robuste kommuner som er bedre rustet kompetansemessig og oppgavemessig til å klare jobben, sier Chaffey.
Smarte byer krever investeringer i teknologi, men tradisjonelt har det vært vanskelig for teknologiprosjekter å vinne frem i konkurranse med skole og eldreomsorg i kommunale budsjetter.
– For politikere som sitter i fire år, kan investeringer som får effekt på lang sikt være vanskelige, mener Runar Hansesætre. Denne holdningen avviser ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap) i Fredrikstad. Byen har prøvd ut velferdsteknologi over en periode og har det siste halvåret deltatt i smart by-samarbeidet i regi av it- og energiklyngen NCE Smart Energy Markets.
– Hos oss er det motsatt. De økonomiske utfordringene trigger et ønske om å finne teknologiske løsninger, i første omgang innen eldreomsorgen, sier Nygård. Han oppgir de årlige investeringene i velferdsteknologi til fem millioner kroner.
Les også:
Kontraktene renner inn for IT-Norge, men næringen mangler 20.000 hoder
