RØRETE: Roar Eriksen (t.v) og Erik Røyeng fra Oleon på kaia der Mar Cristina lå. Gjennom de røde slangene skulle prosessvannet pumpes fra Oleons tanker. (Bilde: Tore Stensvold)
FEIL: Oleon-direktør Jan Rørvik Johnsen med databladet de fikk fra DVS Norge høsten 2009. Der er avfallet ikke i kategori "farlig". (Bilde: Tore Stensvold)

Råttent spill om farlig avfall

  • Industri

Oleon-saken:

Bellona har fulgt nøye med på Statoils og andre oljeselskapers avfallsproduksjon og håndteringen av dette. På norsk sokkel finnes det i dag rundt 300 injeksjonsbrønner, hvorav rundt 113 brukes til avfall. Av disse er det påvist lekkasje fra 14 avfallsbrønner, i perioden 1997 til 2009. Statoil er operatør på 13 av disse 14 brønnene, ExxonMobil opererer den siste.

Oljeselskapene ble nødt til ta prosessvann, borekaks, slam etc. til land for behandling. Bellona fulgte Statoil-avfallet til DVS og la merke til at store mengder forsvant videre fra DVS, uten å bli behandlet. Sporene førte til Oleon og Øra i Fredrikstad. Bellona tipset Klif om den ulovlige lagringen. DVS Norge er pålagt å fjerne 32–500 ulovlig lagret avfall fra Oleons tanker innen årsskiftet. Før arbeidet skulle begynne tirsdag 30. august, måtte kapteinen på spanske Mar Cristina løsne en propp i et rør. Proppen ble forsøkt løsnet med trykkluft. Det endte i en eksplosjon. Årsaken er fortsatt ikke kjent.

TØNSBERG/SANDEFJORD: Mandag 20. juni kommer Bellona sjøveien til Oleon Scandinavias fabrikkanlegg i Sandefjord.

I rød kjeledress stiger Bellona-leder Frederic Hauge i land og har med seg utstyr for å ta prøver av innholdet på tanker og kjetting for å lenke seg fast, om nødvendig.

Pang

Tirsdag 30. august Eksplosjonsårsaken er fortsatt ukjent om bord i olje- og kjemikalietankeren Mar Cristina som ligger ved Oleons anlegg.

Skandalen rundt ulovlig lagring av farlig avfall øker i omfang. Frederic Hauge lukter ugler i mosen lang vei, både før og etter eksplosjonen.

– Det er en råtten bransje og det er et råttent spill som foregår.

Han vedgår at Oleon ikke er den store, stygge ulven, men at selskapet har blitt et miljøkriminelt offer.

Les også:

– Oljeselskapene må ha hovedansvaret

Bellona-show hos Oleon

Oljeavfall

I lengre tid har Bellona vært på sporet av avfall fra oljeindustrien som ikke blir behandlet slik det skal. DVS Norge holder til på Mongstadbase, som brukes til forsyningsbase for Statoil.

Selskapet ble etablert i 2009 og leier tomt og tanker av Stena Recycling, tidligere Stena Miljø.

DVS Norge har tillatelse til å motta og behandle oljeholdig prosessvann, boreslam, slopvann og annet forurenset materiale fra oljeselskapene. Det er en naturlig del av kretsløpet.

Bellona er imidlertid ikke overbevist om at oljeselskapene sørger for at avfallet blir håndtert som det skal. DVS Norge mottar mye farlig avfall fra Statoil.

Fra 2009 mottar DVS Norge mer farlig avfall fra Statoil enn tillatt. Det skal gi bransjen et skurkestempel, som den seriøse delen skal slite med.

LEDIGE: Oleon fikk 12 lagretanker ledig da selskapet la ned fettsyreproduksjonen i 2006. Utleie av lagerplass skule bare spe på inntektene til selskapet.
LEDIGE: Oleon fikk 12 lagretanker ledig da selskapet la ned fettsyreproduksjonen i 2006. Utleie av lagerplass skule bare spe på inntektene til selskapet. Tore Stensvold

Ledige tanker

Håndtering av farlig avfall krever spesialkompetanse. Om lag 90 bedrifter har tillatelse til å behandle avfallet. Oleon har det ikke, og vil heller ikke ha det.

– Vi er en fabrikk som lager estere fra vegetabilske oljer. Fram til 2006 laget vi også fettsyrer. Da den virksomheten ble lagt ned, fikk vi mange lagertanker til overs. For det meste er de leid ut til mellomlager for fiskeolje, sier daglig leder Jan Rørvik Johnsen i Oleon Scandinavia.

Det blir en svett og hektisk sommer for Johnsen og ansatte. Etter Bellona-besøket i juni kommer myndigheter på tilsyn. Det blir pålegg og intens jobbing for å avverge eksplosjonsfare og få bort lukt.

Mot avvikling

Akkurat da skipet som skal fjerne årsaken til problemene ankommer i begynnelsen av august, blir det en ny omdreining på marerittskruen for Jan Rørvik Johnsen og Oleon Skandinavia.

Selskapet er eid av belgiske Oleon, som styrer bedriften mot avvikling i 2014. Da er det kroken på døra for godt for tidligere Jahre Fabrikker i Sandefjord.

Bare nabobedriften Pronova er igjen av den blomstrende fabrikkvirksomheten basert på hvalfangst og foredling av fiskeråstoff.

Les også: Oleon styres mot avvikling

Alternativ til boreslam

Oleon har basert sin virksomhet på det motsatte av norske oljeselskaper.

Fornybare råvarer, det vil si vegetabilske oljer og fett, er grunnlaget for produksjon av fettsyrer, glyserin, estere, tekniske oljer, spesialoljekjemikalier og biodiesel.

September 2011: Innenfor porten til Oleon i Sandefjord står det flere transportable tanker. Paradoksalt inneholder en av dem et nyutviklet biobasert boreslam fra Oleon i Belgia. Det er klart til testing.

– Hadde oljeselskapene brukt dette, hadde det ikke blitt så mye farlig avfall som krever spesialbehandling, sier Erik Røyeng, ansvarlig for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet i Oleon.

RØRETE:  Roar Eriksen (t.v) og Erik Røyeng fra Oleon på kaia der Mar Cristina lå. Gjennom de røde slangene skulle prosessvannet pumpes fra Oleons tanker.
RØRETE: Roar Eriksen (t.v) og Erik Røyeng fra Oleon på kaia der Mar Cristina lå. Gjennom de røde slangene skulle prosessvannet pumpes fra Oleons tanker. Tore Stensvold

Ble eksperter

Brått er han og administrerende direktør blitt ufrivillige "eksperter" på farlig avfall.

– Vi ble helt nødt til det, sier Johnsen.

Det som skremmer både ham og Røyeng er at de har måttet påpeke overfor DVS Norge hva som er farlig og hva som er forsvarlig håndtering av de 32.500 kubikkmeterne med avfall.

Oleon sa stopp

9. august kom olje- og kjemikalietankeren Mar Cristina til Oleons kai. DVS hadde hyrt det inn. Hensikten var å starte tømming av det ulovlig lagrete avfallet.

DVS har erkjent at de har ansvar for å fjerne avfallet innen fristen, 31. desember 2011.

Snaue 5 kubikkmeter oljeholdig vann ble ført over i skipet før Oleon sa stopp.

Bekymret for sikkerhet – utsatte lasting på DVS sin plan for sikkerhet rundt lasteoperasjonen. Teknisk Ukeblad har fått se en hektisk utveksling av e-poster mellom Oleon og DVS.

– Det merkelige er at vi måtte fortelle DVS om faren for dannelse av H2S, som kan være brann- og eksplosjonsfarlig, sier Røyeng.

Les også: DVS-sjef går på dagen

Bellona bak

Det han ikke straks forteller, er at heller ikke Oleon kunne mye om den faren før tidligere i år. Bellona får ta den æren.

Det er i et hele tatt Bellona som skal ha æren for at den lyssky virksomheten rundt det farlige Statoil-avfallet er kjent, både for myndigheter og publikum.

Bellona lærte Oleon om H2S-faren.









ØRESUS: Logistikkmedarbeider Roar Eriksen sto på kaia ved siden av skipet da det smalt. - Skremmende, sier han  og klager fortsatt over øresus.
Starten på Mongstad ØRESUS: Logistikkmedarbeider Roar Eriksen sto på kaia ved siden av skipet da det smalt. - Skremmende, sier han og klager fortsatt over øresus. Tore Stensvold

Starten på Mongstad

Vi skrur klokka litt tilbake. DVS Norge etableres i 2009 og leier tanker og anlegg fra Stena Miljø på Mongstad. Stena har gitt opp å tjene penger på å motta oljeholdig avfall, boreslam, borekaks og annet spesialavfall fra oljeinstallasjonene. I praksis betyr det Statoil, som har Mongstad som base for feltene i nærheten.

DVS, som opprinnelig er et dansk vannbehandlingsselskap, setter i gang og skal oppgradere anlegget og utvide med et nytt, egenutviklet rensesystem.

Før finanskrisen har rammet verden, produseres og bores det over en lav sko i Nordsjøen.

Statoil har sendt prosessvann tilbake i et reservoar for å slippe å ta det til land. Det viser seg imidlertid at strukturen sprekker og avfallet siger opp og ut i vannet fra avfallsbrønnene.

Les også: – Trodde de hadde lov

– De brøt regelverket og det er alvorlig

Omvendt økonomi

Statoil er i knipe. DVS er løsningen.

DVS trenger også penger. Det får de når de mottar avfall. Det nye behandlingsanlegget koster mye penger, og det tar tid å bygge ut.

Selskapet tar imot langt mer enn selskapet har tillatelse til. Den såkalt "omvendte økonomien" kan friste til det.

Reglene som Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) forvalter, er soleklare. Avfallsselskapene har ikke lov til å ta i mot større mengder avfall enn de selv har kapasitet til å behandle og lagre.

Samaritan?

– Hva skulle vi gjøre da, vi måtte jo hjelpe Statoil med å bli kvitt avfallet, sa Jan Henning Legreid til Teknisk Ukeblad to dager etter at Mar Cristian eksploderte på kaia til Oleon.

Dagen etter fikk vi e-post: Legreid hadde sagt opp sin stilling og fratrådt.

Dagens administrerende direktør, danske Christian Engelhardt, har akkurat samme forklaring nå i september.

– Ja, men hva skulle vi gjøre? Vi kunne jo ikke la være å ta imot avfallet fra Statoil. De måtte jo bli kvitt det. Oljeboringen kan jo ikke stanse, sier Engelhardt.

Kunne eksportert

"Jo", mener Klif, men har i brev til DVS Norge sagt at selskapet kan fortsette å ta imot ferskt avfall, selv om de har 32.500 kubikkmeter i Sandefjord og 7.000 i Fredrikstad.

Ferskt avfall betyr nemlig penger inn, og DVS har i brevs form forklart at det er nødvendig for å holde hjulene i gang. DVS kunne eksportert avfallet til Danmark, der blant annet Kommunekemi har anlegg og kapasitet.

Engelhardt vedgår imidlertid at det blir vesentlig dyrere for DVS å eksportere avfallet.

– Vi har søkt eksporttillatelse, men håper å kunne behandle alt på anlegget her på Mongstad, sier han til TU.

OPPGITT: Jan R. Johnsen i Oleon med en av de 12 tankene med ulovlig avfall i bakgrunnen.- Vi lever av  å lage estere, ikke av å leie ut tanker. Avfallsbransjen skal vi aldri inn i , sier Johnsen.
Øker kapasitet OPPGITT: Jan R. Johnsen i Oleon med en av de 12 tankene med ulovlig avfall i bakgrunnen.- Vi lever av å lage estere, ikke av å leie ut tanker. Avfallsbransjen skal vi aldri inn i , sier Johnsen. Tore Stensvold

Øker kapasitet

DVS på Mongstad har investert i et nytt behandlingsanlegg, dels basert på teknologi utviklet av DVS Danmark i løpet av de siste 15–16 årene. Prosessen går over fire trinn, tanker, fortetting, felling og biologisk etterbehandling.

DVS Norge-sjefen mener de er oppe i 60 – 65 prosent kapasitet. Anlegget behandler 300 – 400 kubikkmeter per døgn, tilsvarende 146.000 kubikkmeter i året.

– Vi jobber med å skaffe skip til å transportere vann og avfall fra Oleon og Øra. Det finnes mange skip, men mange er opptatt på lange kontrakter, sier Engelhardt.

Ulykkesskipet Mar Cristina er ikke lenger leid av DVS.

– Nå er det opp tll rederiet og myndigheter å bestemme hva som skjer med det, sier Engelhardt.

Skurkestempel

For Oleon er det et problem. Skipet ligger fortsatt til kai i Sandefjord. Sjøfartsdirektoratet har nettopp frigitt skipet, men klasseselskapet Lloyd's Register må formelt godkjenne det før seiling. Dermed hindrer det andre skipsanløp.

I mellomtida bobler det i tankene hos Oleon, i et innhold som ikke skulle vært der.

Bellona-leder Frederic Hauge advarer: - Det ligger flere hunder begravet i denne saken. Siste ord er ikke sagt om DVS, Mar Cristina og ulovlig avfall, sier han til Teknisk Ukeblad.

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) ønsker bare at det skal ryddes opp og at ulovligheter straffes. Bransjens rundt 90 medlemmer liker ikke å ha skurkestempel på seg.

Les også:

– Oljeselskapene må ha hovedansvaret

Bellona-show hos Oleon

Mar Cristina-eksplosjonen:

Eksplosjonsårsaken er fortsatt ukjent

Politiet må ha granskingshjelp

Skulle løsne propp i rør

Bekymret for sikkerhet – utsatte lasting

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.