RYDDER: Mannskapet på spanske Mar Cristina bruker løsemidler for å vaske bort slam som sprutet opp under eksplosjonen i Sandefjord 30. august. (Bilde: Tore Stensvold)

Eksplosjonsårsaken er fortsatt ukjent

  • Industri

SANDEFJORD: Tankskipet Mar Cristina er bygget for å frakte olje og oljeprodukter. Kapteinen og mannskapet er godt vant med å håndtere langt mer eksplosive varer enn prosessvann og lite eksplosivt avfall fra oljeindustrien.

Eksploderte

Likevel eksploderte det i en tank på skipet da kapteinen forrige tirsdag skulle forberede lasting av 3.500 tonn oljeholdig vann som DVS Norge har lagret ulovlig hos Oleon i Sandefjord.

TU var denne uka om bord i skipet. Lukta av løsemidler henger i lufta.

Fem-seks av mannskapet rydder fortsatt opp og demonterer skadde rør og leidere. Den spanske kapteinen ønsker ikke å snakke med TU og sender oss i land.

Oleon: Bekymret for sikkerhet – utsatte lasting

Ikke sikkert nok

Spanske Mar Cristina ankom Oleon 9. august og skulle begynne lasting. Oleon var imidlertid ikke trygg på at DVS Norge og skipet hadde god nok kontroll på sikkerheten under lasteoperasjonen.

Maks fem tonn ble lastet den 11. før Oleon sa stopp. De neste tre ukene gikk med til å finslipe sikkerhetsplanen.

Tirsdag 30. august skulle lastingen starte. Det var bare ett problem på båten som måtte løses først.

– Kapteinen ba om trykkluft for å løsne en propp i et rør, sier daglig leder Jan Rørvik Johansen i Oleon Scandinavia. Sammen med HMS- og kvalitetsansvarlig Erik Røyeng reagerte han på manglende sikkerhetsopplegg.

DVS-sjef Jan Henning Legreid har uttalt at det var underlig at kapteien valgte trykkluft og ikke sjøvann for å løsne proppen.

VARSLET: HSM og kvvalitetsansvarlig ved Oleon, Erik Røyeng, reagerte da DVS og skipet ikke hadde god nok sikerhetsplan før lastingen skulle begynne 9. augst.
VARSLET: HMS- og kvalitetsansvarlig ved Oleon, Erik Røyeng, reagerte da DVS og skipet ikke hadde god nok sikkerhetsplan før lastingen skulle begynne 9. augst. Tore Stensvold

Vet mer i dag

– Vi kan egentlig ikke så mye om gassdannelse og eksplosjonsfare i farlig avfall. Det er ikke vårt fagfelt. Likevel har vi lært voldsomt mye i det siste, sier Johnsen med et oppgitt smil.

Etter at trykket var pumpet opp, ble en ventil åpnet for å blåse ut proppen. Da smalt det. En sky av bunnslam fra tanken ble skutt høyt opp i lufta og oversprøytet alle båter, hus og mennesker i nærheten. Spor av CO i lufta tyder på en ufullstendig forbrenning.

– Vi vet mer om det som skjedde, men kan ikke gå ut med det av hensyn til etterforskningen, sier stasjonssjef Brian Jacobsen ved Sandefjord politistasjon.

Politiet får bistand fra Kripos, Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB), Klima- og forurensningstilsynet (Klif), Sjøfartsdirektoratet og Arbeidstilsynet.

Les også: Politiet må ha granskingshjelp

Ulovlig lagring

Oleon i Sandefjord kom i søkelyset da Bellona aksjonerte på tankanlegget 20. juni i år. Med Frederic Hauge i overtrekksdress ble det mange medieoppslag.

Oleon og Klif var allerede klar over at 32.500 tonn prosessvann og annet flytende avfall fra oljeindustrien var lagret på 12 tanker.

Bellona slo nærmest opp åpne dører. Aksjonen satte imidlertid fart i arbeidet med å rydde opp og sikre tanker for å fjerne eksplosjonsfare.

Les også: Oleon styres mot avvikling

– Ikke farlig

Oleon har vist TU dokumentasjon på at DVS Norge fikk klar beskjed om at Oleon ikke hadde tillatelse til å lagre farlig avfall. DVS Norge forsikret i flere e-poster at avfallet ikke var å betrakte som farlig avfall, og dermed kunne lagres lovlig.

– Kall oss gjerne naive, men vi trodde på DVS og deres forsikringer. Du har selv sett dokumentasjonen. Vi hadde bare 12 lagertanker ledig for utleie. DVS eier innholdet, men vi skulle selvsagt ha undersøkt grundigere. Vi har ingen ønsker om å drive innen avfallsbransjen, sier Johnsen. Oleon Scandinavia fikk mange ledige lagertanker etter at fettsyreproduksjonen ble nedlagt i 2006.

– Vi får betalt det samme, enten det er fiskeolje eller vann. Det går kun på volum, sier Johnsen.

RØRETE:  Roar Eriksen (t.v) og Erik Røyeng fra Oleon på kaia der Mar Cristina lå. Gjennom de røde slangene skulle prosessvannet pumpes fra Oleons tanker.
RØRETE: Roar Eriksen (t.v) og Erik Røyeng fra Oleon på kaia der Mar Cristina lå. Gjennom de røde slangene skulle prosessvannet pumpes fra Oleons tanker. Tore Stensvold

Pålagt

DVS Norge, som ble opprettet i 2009 med base på Mongstad, er pålagt å fjerne de 32.500 tonn farlig avfall som er lagret hos Oleon og 7.000 tonn som er lagret ulovlig hos Øra i Fredrikstad.

DVS Norge mottar store mengder prosessvann, slopvann, mud og annet flytende avfall fra oljeselskapene på sokkelen.

Selskapet har anlegg for behandling av avfallet på Mongstad, men det er under utbygging.

DVS mottok likevel – i strid med reglene – mer avfall enn de hadde kapasitet til i 2009 og 2010 og leide mellomlagringsplass til avfallet.

Tanken var å ta det tilbake til Mongstad for behandling, der det skal være investert 160 millioner kroner.

Gikk på dagen

– Vi er forsinket med utbyggingen av anlegget, sa daglig leder i DVS Norge, Jan Henning Legreid til TU på onsdag. På fredag gikk han på dagen. Ny daglig leder er Christian Engelhart, som TU ikke har klart å få tak i.

I forbindelse med pålegget fra Klif om å fjerne det ulovlige avfallet fra Oleon og Øra innen utgangen av 2011, opplyser DVS Norge at de sliter økonomisk. Klif gir selskapet lang tid til å fjerne avfallet, samt lov til å motta "friskt" avfall fra oljeselskapene.

KRAFT: Rør, dekk, leidere og gangveier er vridd og bendt. Store krefter var i sving da det eksploderte på Mar Cristina ved kaia til Oleon i Sandefjord.
KRAFT: Rør, dekk, leidere og gangveier er vridd og bendt. Store krefter var i sving da det eksploderte på Mar Cristina ved kaia til Oleon i Sandefjord. Tore Stensvold

Omvendt økonomi

Avfallsbransjen har en omvendt økonomi, som Klif kaller det. Den mottar et avfall, som også er en råvare, samt penger. Avfallsselskapet skal rense råvaren.

En del gjenvinnes og blir nye råstoff, noe blir avfall som skal deponeres og resten blir vann som kan slippes ut. Ved å motta mer avfall enn et selskap kan behandle, vil man kunne sitte igjen med mye "cash" og et produkt som kan settes på lager til tidene bedrer seg. Eller til man går dukken.

En aktør i avfallsbransjen kritiserer Klif for ikke å slå hardere ned på slik virksomhet. Det virker konkurransevridende. Dersom DVS har mer avfall en de kan behandle, kan avfallet eksporteres. Det vil imidlertid kunne ødelegge økonomien for DVS.

Selskapet har imidlertid søkt Klif om eksporttillatelse av 10.000 tonn til Aalborg Portland i Danmark. Det er også søkt om å eksportere noen tusen tonn til danske Kommunekemi.

Med en pris på 1.000 – 1.500 per tonn for behandling, kan det fort svi i lommeboka.

Les også:

DVS-sjef går på dagen

Skulle løsne propp i rør

– Eksplosjon skjedde ikke under lasting