– Når 80 prosent i en undersøkelse tror at papirposer er bedre enn plastposer, må det jo være sant?, spør Kjell Løvold, som er sivilingeniør og har arbeidet i plastbransjen siden 1986.
Mer energi
Han var med på å starte opp Folldal Gjenvinning, Norges største gjenvinningsanlegg for plast, og var i 20 år direktør for plastfolieprodusenten Norfolier. Han har holdt foredraget "myter om plast" på Ingeniørenes Hus og mener plastposen er bedre enn sitt rykte.
– Det samlede energiforbruket for produksjon og transport av en papirpose, er større enn plastposens. Bare tenk hvor mange flere plastposer du får plass til i én trailer, og hvor mye transport du sparer da, sier Løvold.
En annen som vil slå et slag for plastposen er SINTEF-forsker Paal Skjetne.
– Papir slipper også ut CO2 og en del kjemikalier når det brennes eller råtner. Mye plast egner seg til gjenbruk, mens papir ikke kan resirkuleres i like stor grad.
– Slår inn åpne dører
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) gjorde i 2008 en livsløpsanalyse av plastposen, der de tok flere forhold enn produksjon og transport inn i beregningen.
Etter å ha vurdert plastposens livsløp, fra anskaffelse av råmaterialet til forbrenning og gjenvinning, konkluderte de med at det ikke var særskilt behov for å ta plastposene ut av markedet.
Miljøbevegelsen, derimot, er noe skeptisk til frikjennelsen av plastposen som miljøproblem.
– Løvold slår inn relativt åpne dører, med hensyn til at bruken av plast kan være bedre enn papir på enkelte områder, sier Per-Erik Schulze fra Norges Naturvernforbund.
– Men også papiremballasje kan være innsauset i miljøgifter, for eksempel impregnert fastfoodemballasje.
Forurensningsproblem
Løvolds hjerte banker for matemballasjen også.
– Tenk hvor mye lenger holdbarheten er. Plasten er en vinner fordi man stadig kan utvinne plast som både er sterkere og tynnere. Det kan man ikke med papir.
Både Løvold og Skjetne mener det er menneskers dårlige holdninger som er problemet, ikke plasten i seg selv, når naturen og havet forsøples.
Løvold mener nedbrytbar plast, av for eksempel mais, er dyrt og mindre energieffektivt enn "prima" plast laget av polyetylen.
Per-Erik Schulze understreker at både produktansvarsloven og EU- direktivet om produsentansvar tilskriver bransjer og produsenter et ansvar for at produkter ikke skal skade mennesker eller miljø ved vanlig bruk.
Usikker framtid
På spørsmål om hva vi skal gjøre når oljen har blitt så dyr at vi ikke lenger kan lage konvensjonell plast, er Løvold usikker. Men han har tro på at markedet vil løse problemet. Per Erik Schulze er ikke like sikker.
– Altfor ofte ser vi bevegelse til mer miljøvennlige løsninger først når myndighetene regulerer markedet eller gir kraftfulle insentiver i miljømessig retning. Hvis norsk forskning og industri er interessert i å finne løsninger til etter oljealderen er jo dette tiden for å forske på alternativer til fossilt baserte produkter, sier Schulze.
