Helikopteret fra Airlift har sluppet kjettingringen rundt styrepinnene på AHTS Havila Jupiter og droppet bag med drivanker og pickup-line. (Bilde: Kystverket)
Bøyen med pickupline, som slepefartøyet skal ta tak i, er viklet sammen med drivankeret, som dermed ikke folder seg ut. Testen har medført at Miko Marine endrer 20 ting som skal hindre slike uhell. (Bilde: Kystverket)
Ship Arrestor henger under helikopteret på vei ut til havaristen. Bilden er fra "factory acceptance test" - det vil si der Miko Marine skal godkjenne leveransen fra produsenten i New Zealand. (Bilde: Miko Marine)
Kjettinglassoen er plassert og helikopteret kan slippe resten av utstyret i sjøen. (Bilde: Miko Marine)
Drivankeret er i ferd med å folde seg ut under vann. Bøyen ligger godt synlig i vannet og hjelper slepebåter til å lokalisere tauelinen. (Bilde: Miko Marine)
Bøyen i enden av tauelinen gjør det lett for slepebåt eller andre skip å starte nødtauing av havaristen. Drivankeret blir en del av tauearrangementet. (Bilde: Miko Marine)
Tauingen er i gang. Ship Arrestor kan gi redningsmannskapet nødvendig tid til å forhindre grunnstøting med store oljeutslipp. Kystverket har fire slepebåter langs norskekysten og setter sin lit til at andre skip kan hjelpe havarister som er for langt unna beredskapshavnene. (Bilde: Miko Marine)
Drivankeret på 27 meters diameter er stort nok til å dreie en 200.000 tonnere opp mot været og halverer drivhastigheten. Det kan gi slepebåter eller andre tid til å komme fram til havaristen og plukke opp tauelinen. (Bilde: Miko Marine)
Kjettingring med polstring plassert rundt ankerspill.
Prinsippskisse for ShipArrestor. En kjettingring senkes på dekk og legges rundt et godt festepunkt før taueline og drivanker slippes i vannet. En taubåt kan fiske opp linen og starte tauing. (Bilde: MikoMarine)

SHIP ARRESTOR

Øvelsen skulle vise at Norges nye bergingssystem fungerer. Så gikk det helt galt

Nå er Ship Arrestor sendt tilbake til produsenten for utbedring.

HORTEN: Kystverket har kjøpt inn to Ship Arrestor-systemer som skal hindre skip i drift å ende opp i fjæresteinene og gjøre det enklere å få skip under slep.

Da systemet ble testet med et ankerhåndteringsfartøy som den skipbrudne utenfor Florø i oktober i fjor, endte øvelsen i fortvilelse og en stor vase av det som skulle vært drivanker og taueline.

– Vi begynte i strålende humør og med begeistrete deltakere, men ikke fullt så entusiastiske i etterkant, oppsummerer administrerende direktør Nicolai Michelsen i Miko Marine. 

Helikopter-basert

Ship Arrestor er et system for å få plassert nødsleper med drivanker om bord på skip i drift.

Det henger under et helikopter som slipper en polstret kjettingring over ankerspill eller et festepunkt i baugen på et fartøy.

Helikopteret går deretter ut over baugen og slipper en bag med drivanker og slepeline i sjøen. Dette skal folde seg ut automatisk.

Et drivanker bremser opp skipet og dreier det mot sjøen, mens en bøye med slepeline kan plukkes opp av et slepefartøy.

Bøyen med pickupline, som slepefartøyet skal ta tak i, er viklet sammen med drivankeret, som dermed ikke folder seg ut. Testen har medført at Miko Marine endrer 20 ting som skal hindre slike uhell.
KrøllBøyen med pickupline, som slepefartøyet skal ta tak i, er viklet sammen med drivankeret, som dermed ikke folder seg ut. Testen har medført at Miko Marine endrer 20 ting som skal hindre slike uhell. Kystverket

Krøll

Under testen utenfor Florø gikk alt etter planen, inntil forløperen med drivanker begynte å drive i en bue og viklet seg slik at drivankeret ikke åpnet seg. Det endte som en vase uten å hindre skipet i å drive eller gjøre det mulig å få tak i slepeline.

– Det ble litt krøll, sier Michelsen.

– Alt fungerte som planlagt inntil utspilingen av drivankeret. Som resultat av flere uheldige omstendigheter, drev pickup-linen mellom havarist og drivanker og hindret utspiling pickup linen. Dermed hindret det utspiling av drivankeret, forklarer Michelsen. 

På toppen av alt klarte «havaristen» å få en line i propellen etter at øvelsen var avsluttet og utstyret skulle plukkes opp av vannet.

Kystverket vil ikke heve kjøpet, men har sendt begge systemer tilbake til Miko Marine med klar beskjed om å rette alle feil og mangler.

Fikses i 2016

Den mislykkete testen tar Kystverket med knusende ro.

– Hensikten med øvelsen var å starte utviklingen av et operativt konsept med Ship Arrestor. Øvelsen viste at konseptet ikke er å betrakte som operativt ennå, sier seniorrådgiver Kjetil Aasebø i Kystverket.

Aasebø sier de har en god dialog med Miko Marine og forventer å få tilbake et system som virker.

– Leverandøren er i gang med modifiseringer og har frist på seg å rette opp systemet i løpet av 2016, sier Aasebø til TU.

Han synes ikke det uheldige resultatet av øvelsen var katastrofal. Kystverket aksepterte systemet før levering, såkalt «factory acceptance test (FAT)» etter en fullskalatest på New Zealand. Da fungerte det.  

– Det viser hvor nyttig det er med fullskalaøvelser. Det er mange involverte, og det er mye utstyr som skal fungere sammen. Det er bedre å finne feil og mangler på øvelser enn om det var en virkelig hendelse, sier Aasebø.

Han er overbevist om at leverandøren vil få systemet til å fungere etter hensikten.

Ship Arrestor henger under helikopteret på vei ut til havaristen. Bilden er fra "factory acceptance test" - det vil si der Miko Marin skal  godkjenne leveransen fra produsenten i New Zealand.
Bedre enn bomber?Ship Arrestor henger under helikopteret på vei ut til havaristen. Bilden er fra Miko Marine

Bedre enn bomber?

Da en lekter slet seg i uvær under slep fra Nederland, ble Miko Marine kontaktet av flere som mente at Ship Arrestor kunne vært brukt.

Michelsen mener Ship Arrestor kunne vært egnet, og i hvert fall bedre alternativ enn å sette inn F16 og bombe lekteren til bunns.

– Med en forbedret og fungerende Ship Arrestor ville man ha kunne etablert en slepeline fra helikopter, redusert drivhastigheten, holdt baugen opp i været og gjort det enklere for en slepebåt å koble opp, sier Michelsen.

Redusere Valhall-skade

Han sier at det kunne også vært en mulighet for passivt å kunne innstille drivankeret slik at retningen på havaristen kunne styres vekk fra Valhall.

– Med drivankeret ville energien ved et eventuelt sammenstøt være redusert. Energien er proporsjonal med hastigheten i andre potens, så når hastigheten halveres, reduseres energien til 1/4 av opprinnelig. Det ville i så fall minske skadeomfanget betraktelig, sier Michelsen.

Han mener at slike systemer bør utplasseres som beredskap på utvalgte plattformer.

– Helikoptre har de og offshoreskip i beredskap som kan ta om bord slepet og hindre kollisjon med plattformer, sier Michelsen.

Prinsippskisse for ShipArrestor. En kjettingring senkes på dekk og legges rundt et godt festepunkt før taueline og drivanker slippes i vannet. En taubåt kan fiske opp linen og starte tauing.
Prinsippskisse for ShipArrestor. En kjettingring senkes på dekk og legges rundt et godt festepunkt før taueline og drivanker slippes i vannet. En taubåt kan fiske opp linen og starte tauing. MikoMarine

20 forbedringspunkter

Miko Marine har i etterkant av øvelsen hatt et møte med Kystverket der de presenterte sin analyse hva som gikk galt, og samtidig presentert flere forbedringsmuligheter.

– Vi har 20 ting vi skal endre på som hver for seg skal gi mindre risiko for at noe kan gå galt. Dette er vi i gang med, sier Michelsen.

Etter utbedringene er planen at Miko Marine skal ta med systemet til Sør-Afrika og demonstrere det for sørafrikanske myndigheter.

Sloane Marine og Nick Sloane, mannen som ledet bergingen av det grunnstøtte cruiseskipet Costa Concordia, har stor tro på systemet. Sloane Marine er Miko Marines representant i Sør-Afrika.

– Det er Sloane Marine som har invitert oss til Cape Town, sier Michelsen.

Omfattende testapparat

Han påpeker at det er utfordrende, men nødvendig og nyttig å få til fullskalatester.

– Dette er utvikling. Man må regne med at det tar flere trinn for å komme frem til optimalt produkt, sier Michelsen.

Hans påstand er at det mindre komplekst å utvikle en velfungerende Ship Arrestor enn det er å få en «redningsflåte» til å spile seg ut slik den skal.

– Utfordringen er at et omfattende apparat må mobiliseres hver gang man skal teste. Det trengs både helikopter, fartøy til å spille havarist samt slepefartøy, påpeker Michelsen.