– Med de forventningene man opererer med, snakker vi om en selvstendig utbygging på lik linje med det som skjedde da Snøhvit-beslutningen ble tatt, sier områdeleder for Oljedirektoratet i Harstad, Odd-Ragnar Lorentsen.
Ifølge planen skulle boringen nærmet seg avslutning i disse dager, men vær og nye krav til boring gjør at ting tar lengre tid enn forventet.
Les også: Gir ikke opp Barentshavet
– Vi har begynt å få inn resultater, uten at jeg vil si noe mer, sier Lorentsen.
En eventuell utbygging vil være avhengig av hva slags hydrokarbonform man finner.
Les også: – Nordområdene er fremtiden
Økt optimisme
– Dersom det blir olje, kan man få en lignende løsning som på Goliat-feltet. Hvis det er gass, eller kombinert olje og gass, vil gassen kunne gå til Snøhvit. Det kan være problematisk med en egen gassledning fra Skrugard til Finnmarkskysten, men det er ikke umulig. Vi utelukker ikke egen rørledning, dersom det er grunnlag for dette, sier Lorentsen.
Et funn på Skrugard vil gi betydelig økt optimisme i landsdelen, og flere småfunn i nærheten vil kunne bli lønnsomme å bygge ut.
Gullblokka
– Det vil bety mye for området, siden man vil ha to transportmuligheter. Flere småfunn i området vil bli økonomiske å sette i produksjon ved at infrastrukturen blir styrket med et nytt kraftsenter, sier Lorentsen.
Skrugard ligger i den såkalte “Gullblokka”, og både Statoil og direktør i Oljedirektoratet Bente Nyland har store forventinger til prospektet.
Likevel har Statoil hatt flere mislykkede boringer i Barentshavet, og direktør for nordområdene i Statoil, Ivar Aasheim, har tidligere sagt til Teknisk Ukeblad at det er usikkerhet knyttet til boringen.
Les også: Åpner kappløp om Barentshavet
Lurt tidligere
– Vi synes dette er en svært spennende boring. Seismikken ser veldig lovende ut. Men jeg må understreke at vi har blitt lurt tidligere i Barentshavet, sa Aasheim til Teknisk Ukeblad.
Området, som ligger nord for Snøhvit, har vekket stor interesse blant flere oljeselskaper. Ifølge Olje-og energidepartementet var blokka det området som fanget mest interesse i forbindelse med nominasjonsprosessen til den 21. konsesjonsrunden.
– Reservoaret var såpass komplisert å kartlegge at vi trengte 3D-seismikk for å få dataen på plass. Derfor har vi ikke boret før nå. Seismikken av området er med på å underbygge troen på blokka, og er den mest interessante seismikken vi har sett på mange år. Det er flere flekker som representerer en stor sannsynlighet for at det er kontakt mellom ulike former for hydrokarboner. Det uvanlige er også at vi ser mulig kontakt mellom olje og vann, sier Lorentsen.
Trenger resultater
Han understreker at ingen ting er sikkert før alle resultater er på plass.
– Det er usikkert, siden en kan ha disse flatflekkene på seismikken uten at det er stor nok metning, det vil si hvor stor prosentandel av væsken som er hydrokarboner i forhold til vann.
I løpet av kort tid vil Oljedirektoratet legge frem de endelige resultatene, og i mellomtiden holder industrien pusten.
– Man har holdt på i 35 år i nord, og alle sitter nå og venter i spenning på resultatene, slik man også gjorde da det ble boret på Snøhvit. Det er lenge siden sist vi har hatt noe så spennende å se frem til hver dag, sier Lorentsen.
