Slik er den foreslåtte Hyperloop-traséen fra Stockholm til Helsinki. Reisetiden mellom de to hovedstedene vil kunne bli 28 minutter. (Foto: KPMG/Rambøll/FS Links)

FS LINKS | HYPERLOOP STOCKHOLM-HELSINKI

Splitter ny Hyperloop-studie: Foreslår Stockholm-Helsinki på 28 minutter

– Ingen uoverkommelige hindringer.

Konsulentselskapet KPMG har sammen med blant andre Rambøll laget det de hevder er verdens første mulighetsstudie for et Hyperloop One-system, og det er den såkalte FS Links-strekningen de har sett på.

Denne baserer seg på en Hyperloop-bane fra Stockholm til Helsinki via Åland og Turku/Åbo, med totalt 11 stasjoner, og vil kunne redusere reisetiden mellom de to hovedstedene til bare 28 minutter.

Den totalt 500 kilometer lange banen vil bestå av en kombinasjon av nedgravde rør, rør på stylter og tunnel under havet.

KPMG beregner at den vil koste 4,5 milliarder euro (42 milliarder kroner) på svensk side, 6,3 milliarder euro (snaut 59 milliarder kroner) på finsk side og 8,2 milliarder euro (76 milliarder kroner) for strekningen under Østersjøen og Åland.

Totalt altså 19 milliarder euro, rundt 177 milliarder kroner.

10 milliarder i året 

Slik vil traséen fordele seg på tunneler, halvrør og stylter.
Slik vil traséen fordele seg på tunneler, halvrør og stylter. Foto: KPMG/Rambøll/FS Links

De anslår at billettinntektene for hele prosjektet vil være 1,071 milliarder euro, rundt 10 milliarder kroner, i året, og at tidsbesparelsene i tillegg vil utgjøre rundt tre milliarder kroner for samfunnet.

Dette er basert på et anslag på 42,7 millioner reiser på strekningen årlig, og KPMG presiserer at alle faser av driften vil kunne levere overskudd - fra start sammenliknet med driftskostnadene, og etter 10 år også når du tar med kapitalkostnadene. 

Hyperloop

Transportteknologi først foreslått av Elon Musk i 2013.

Består av et rørsystem med lavt trykk (ca 100 Pa), hvor en passasjerkapsel drives fremover av lineære induksjonsmotorer og luftkompressorer.

Kapslene flyter på «puter» av luft, ved at komprimert luft pumpes ut fra undersiden av kapselen.

Luft tas inn på fremsiden av kapselen via inntaksvifte. Luften komprimeres og flyttes bak kapselen. En del av denne luften brukes til luftputen som holder kapselen flytende.

Dette skal også løse problemet med luftmotstand, ettersom røret kapselen transporteres i ikke er et rent vakuum. 

Fremdrift opprettholdes av eksterne lineære induksjonsmotorer langs røret som dytter kapselen videre når den passerer disse. Statorspolene er montert på røret, mens rotoren er plassert i selve transportkapselen.

Det skal holde med en slik omtrent hver 110. kilometer langs røret.

Systemet reduserer luftmotstand mot passasjerkapselen, og fjerner friksjon fra hjul, slik at den kan transporteres i høy hastighet med lavere energiforbruk enn tog.

Hastighetene kan i teorien komme opp i 1200 kilometer i timen. Det opprinnelige forslaget foreslo at maksimal aksellerasjon skulle være 0,5 g. 

Det opprinnelige forslaget ligger tilgjengelig i PDF-form på SpaceX.com.

Kilder: Wikipedia, SpaceX

De anslår en snittpris per reise med systemet på 25,05 euro, altså drøye 230 kroner med dagens kurs. For reiser som ikke går mellom landene er snittprisen godt under 20 euro. 

Øresundsbrua

Konsulentselskapet bruker Øresundsbrua, som kobler sammen Malmø og København, som eksempel.

De peker på at 76.000 jobber ble skapt i regionen i løpet av det første tiåret etter at brua ble åpnet i 2000, og at samfunnet har spart 7,7 milliarder euro på lavere reisetid og billigere reiser.

Det er langt mer enn de 2,5 milliardene euro brua kostet.

De peker også på at Sverige sparer trygdeutgifter på at arbeidsledige svensker jobber i Danmark, og at svenske pendlere bidrar til dansk økonomi. De anslår også at fordelene vil være større ved FS Links, ettersom den vil koble sammen to hovedsteder, ikke bare én.

Studien peker også på at samfunnet tjener på kortere reisetid i et makroøkonomisk perspektiv – såkalte «Wider Economic Benefits» (WEB). Disse beregningene håndteres av det britiske selskapet Volterra for Hyperloop One, og arbeidet er ikke ferdig, så det er snakk om foreløpige anslag.

Volterras foreløpige beregninger gir en nytteverdi-til-kost-faktor på 1,84, altså at hver krone brukt på Hyperloop (nedbetaling, drift, etc) minst gir 1,84 kroner tilbake til samfunnet. Med en bredere definisjon av WEB tror de at hver krone kan gi hele 3,31 kroner tilbake, og det bør gjøre det mulig å få en stor andel statlig og EU-støtte.

Ingen umulige hindringer 

KPMG har også sett på mulige juridiske og skattemessige problemstillinger, i tillegg til miljø- og andre tillatelser man må fremskaffe, og konklusjonen er klar: Det finnes ingen uoverkommelige hindringer.

– Idéstudien viser de initielle forutsetningene for en fast forbindelse mellom Sverige og Helsingfors fra et økonomisk, teknisk og juridisk perspektiv. En slik forbindelse vil resultere i at en ny nordisk superregion skapes, der det for eksempel er mulig å bo i Sverige og arbeide i Finland og pendle hver dag, sier kommunikasjonsdirektør Björn Bergman i KPMG i Sverige til Teknisk Ukeblad. 

Slik ser Hyperloop One for seg at boardingen av systemet deres kan se ut.
Slik ser Hyperloop One for seg at boardingen av systemet deres kan se ut. Foto: Hyperloop One

– Hva er de største tekniske utfordringene? 

– Prosjektet er mulig med den teknologi vi har i dag. Men det finnes store utfordringer med logistikken under byggeprosessen. 8000 rør som veier noen hundre tonn hver skal plasseres ut langs strekningen. For det må veier forsterkes og havner bygges ut, sier Bergman. 

Han sier det bør være mulig å bygge strekningene på land i Sverige og Finland på åtte år. 

– I tillegg kan du legge til fire år for å få tunnelen klar. Det vil si cirka 12 års byggetid for hele systemet, sier Bergman. 

Demobane i Finland 

Hyperloop Ones visjon for godstransport på systemet.
Hyperloop Ones visjon for godstransport på systemet. Foto: Hyperloop One

Nylig ble det for øvrig kjent at FS Links og byen Salo i Finland har signert en intensjonsavtale om å bygge en såkalt «Proof of operations facility» - en testbane – mellom Salo og Åbo.

Salo er stedet hvor Nokia tidligere hadde en stor fabrikk, og hvor det nå finnes mange ledige ingeniører som sannsynligvis hadde hatt stor nytte av en Hyperloop-bane. 

Neste steg er en mer inngående pilotstudie som sannsynligvis vil bli satt i gang i høst.

Kommentarer (28)

Kommentarer (28)