Kontroll: Kongsberg Seatex har sikret patent av sitt nye produkt eBird. foto: Kongsberg Group

PATENTER

Norske bedrifter gir blaffen i patentsikring

Stortingsmelding 28

  • Unike ideer, store verdier – om immaterielle verdier og rettighete­r­ (2012–2013)
  • «I dag konkurrerer norsk næringsliv og forskningsaktører i stor grad på grunnlag av kunnskap og kompetanse. Det innebærer at en stor del av verdiene i bedriftene er immaterielle. Alle bedrifter har immaterielle verdier i ulike former, enten det er kompetansen hos medarbeiderne, foretaksnavn, domenenavn, hemmelige oppskrifter, merkevarer, teknologi eller oppfinnelser.»

Regjeringens tiltak

Hovedmålet er at norsk næringsliv og offent­lige aktører skal bli bedre til å utnytte verdiskapings­potensialet i immaterielle verdier og rettigheter

Tiltakene:

  • Slutte Norge til internasjonale avtaler.
  • Bedre opplæring.
  • Videreutvikle Patentstyret.
  • Videreutvikle rettledningstilbudet.
  • Nedkjempe piratkopier og varemerke­forfalskning.
  • Bedre kunnskapsgrunnlaget for videre politikkutvikling­.

Grettes undersøkelse

  • 39 prosent av virksomhetene innen industri, kraft og oljeutvinning har følt seg kopiert av konkurrenter. Vanligst er kopiering av design, dernest kopiering av tekniske løsninger og metoder.
  • 40 prosent av virksomhetene mangler oversikt over hvilke industrielle rettigheter firmaet eier
  • Nest etter konkurrentene anser bedriftene utro medarbeidere og forhenværende medarbeidere for å utgjøre den største trusselen mot de industrielle rettighetene.
  • 68 prosent av de spurte tror det er lett å slippe unna med ulovlig kopiering og inngrep i industrielle rettigheter.

Definisjoner

  • Immaterielle verdier er en samlebetegnelse for verdier som ikke har fysisk substans. Dette kan være oppfinnelser, varemerke, design, produksjonsprosesser, framgangsmåter, databaser, ulike typer åndsverk, knowhow og bedriftshemmeligheter.
  • Immaterielle rettigheter er immaterielle som er vernet av lovhjemlete rettigheter. Samlebetegnelsen omfatter industrielle rettigheter og opphavsrett.
  • Industrielle rettigheter omfatter i hovedsak patent, design og registrerte eller innarbeidete varemerke. De oppstår i all hovedsak ved at de blir registrerte etter søknadsbehandling.

I en undersøkelse Respons har gjort for advokatfirmaet Grette, går det fram at svært få teknologiselskaper ser på immaterielle rettigheter som viktig. Det sjokkerer ikke patentspesialister, men det forundrer dem.

– Dessverre. Det overrasker ikke. Det er beklagelig at dette området ikke blir prioritert, sier Felix Reimers, partner i advokatfirmaet Grette.

Avdelingsdirektør Jostein Sandvik i juridisk og internasjonal stab i Patentstyret kaller det for det norske paradoks.

– Det går godt i norsk næringsliv, men vi er lite opptatt av å ta vare på verdiene som ligger i patenter og andre immaterielle rettigheter, sier Sandvik.

Les også: Smart produksjon kan gjøre norsk industri konkurransedyktig

Går så det griner

Internasjonalt øker antall søkte patenter. Land med økonomisk vekst øker mest, med unntak av Norge. Til tross for et oljesmurt næringsliv med velutviklete veksthormoner, rykker Norge bakover på lista.

Fra 2009 til 2010 var den internasjonale veksten i tallet på varemerkesøknader 7,8 prosent, for patent 7,2 prosent og for design 14 prosent. I Norge var det en negativ utvikling med minus tre prosent på Innovation Union Scoreboard 2011, går det fram av en ny stortingsmelding.

Der lover regjeringen at det skal tas seks grep for å få fart på blant annet patentering, varemerke- og mønsterbeskyttelse, som går under fellesbetegnelsen immaterielle rettigheter, eller Intellectual property (IP).

Kronikk: Hva skal vi med patenter?

Inn i undervisningen

Ett av tiltakene er bevisstgjøring. Det kan trenges, viser Grettes undersøkelse. Det er også Sandvik i Patentstyret klar over.

– Det er for lite fokus på immaterielle rettigheter i selskapenes styrer, ved handelshøyskoler, BI og universiteter. Det er en stor og viktig oppgave framover. IP må inn i flere ledd i utdanningen, sier Sandvik.

Reimers tror det er en misoppfatning om kostnadene med å passe på sine rettigheter og tapet de utsetter seg for.

– Å ta vare på immaterielle rettigheter er en investering i egen forskning og utvikling. Vi lever i et kunnskaps- og teknologisamfunn. IP er en vesentlig verdi i selskapene, påpeker han.

En undersøkelse i USA fra 1975 viste at 25 prosent av verdiene i selskapene var IP. I tilsvarende undersøkelse i 2002, var det snudd til 75–80 prosent.

I undersøkelsen respons har gjort for Grette blant 200 bedrifter innen industri, energi og offshore, blir verdien av IP rangert lavt.

– Drøyt halvparten av de spurte mener de representerer mindre enn 25 prosent av firmaets samlede verdi. Bare syv prosent svarer mer enn 50 prosent. Internasjonalt er det mer vanlig å regne at de immaterielle verdiene representerer størsteparten av totalverdien, sier Reimers.

Les også: Styrer roboten med tankene

Kostbart

Den lille Sandefjord-bedriften SES Europe har patenter i 60 land. Det har i løpet av 10 år kostet rundt 7–8 millioner kroner. Selskapet har patentert teknologien for luftputeskrog (Air Supported Vessel). Dermed har det vært naturlig å søke patent i land der deres skipsteknologi er relevant.

– Det koster, men for oss er det helt avgjørende å ha patentert teknologien, sier daglig leder Ulf Tudem. Selv med patent, har det ikke hindret en strid med Stena.

– Et patent gir ingen garanti mot kopiering, men man står mye sterkere. Det beste er å teste ut og prøve teknologien før søknad og bare patentere en del som er lett å forsvare, sier Tudem.

– Et patent gir ingen garanti mot kopiering, men man står mye sterkere. Det beste er å teste ut og prøve teknologien før søknad og bare patentere en del som er lett å forsvare, sier Tudem.US Patent: Ulf Tudem i SES Europe med det amerikanske patentet på ASV-teknologien han mener Stena forsøker å kopiere. -Store selskaper truer små med at de ikke har råd til å ta opp kampen. Uten patent, hadde vi ikke hatt noen sikkerhet for teknologen, sierTudem. Foto: Tore Stensvold

SMB-problem

De største norske selskapene har egne advokater og avdelinger som jobber med immaterielle rettigheter, vedlikeholder egne patenter og passer på at ikke konkurrenter krenker deres rettigheter.

En stor bedrift som Kongsberg Group har en rekke patenter, deriblant på eBird, et nyutviklet produkt som gir bedre kontroll over streamere (lyttekabler). For et stort, internasjonal konsern med konkurranse på mange områder, er patenter viktig for å bevare verdiene fra mange års forskning og utvikling.

– Hele 82 prosent av virksomhetene i undersøkelsen tror omfanget av ulovlig kopiering og inngrep i industrielle rettigheter kommer til å øke i årene framover. Dette burde tilsi at innsatsen for å beskytte seg trappes opp, sier Grette-advokaten.

IP står svakest hos små og mellomstore bedrifter. De frykter at det skal koste mer enn det smaker å søke patent, design eller varemerke. Reimers snur det på hodet.

For en SMB-er kan det bli fatalt å bli saksøkt for å ha stjålet eller kopiert en annens produkt.

– Søker man patent, får man også en viss sikkerhet for at ens eget produkt eller oppfinnelse ikke krenker andres rettigheter, sier Reimers.

Han viser til eksempelet med Norspace, som regjeringen beskriver i stortingsmeldingen.

– Det handler om å ha et bevisst forhold til denne type rettigheter og utnyttelse av disse. I så måte er Norspace et godt eksempel som benytter seg av hele spekteret av muligheter, sier Reimers.

– Det handler om å ha et bevisst forhold til denne type rettigheter og utnyttelse av disse. I så måte er Norspace et godt eksempel som benytter seg av hele spekteret av muligheter, sier Reimers. Romteknologi: Norspace, som er ledende på mye av elektronikken om bord i satellitter, benytter hele spekteret av virkemidler for å beskytte sin teknologi. ill.: ESA

Les også:

Norsk sensor kan revolusjonere hjertekirurgi

Dette er verdens letteste materiale  

Vi kan spare energi tilsvarende 40 Alta-kraftverk

– Ingen skal dø eller skades i en Volvo 2020-modell