Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri mener det sentrale lønnsoppgjøret bør bli et nulloppgjør. (Bilde: Peder Qvale)

Norsk Industri vil ha tilnærmet nulloppgjør sentralt

Lier-Hansen mener hovedoppgjøret til våren må ende i «et tilnærmet nulloppgjør», hvor arbeidsgiversiden eventuelt kan gi maksimalt 50 øre mer på timelønna.

– Sten til byrden

Eventuelle lønnstillegg ut over dette må tas ut lokalt og tilpasses lønnsevnen i hver enkelt bedrift, mener han.

– Den ventet lave prisstigningen og den delen av fjorårets oppgjør som strekker seg inn i 2012 vil alene sikre kjøpekraften. Da må vi være solidariske og ikke legge ytterligere sten til byrden for de bedriftene som sliter ved å gi store tillegg sentralt, påpeker Lier-Hansen overfor NTB.

Overheng

Han sikter til den foreløpige rapporten til Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) som viser at lønnsoppgjøret i fjor ble langt romsligere enn tilsiktet i det som skulle være et moderat oppgjør. Overhenget – den delen av lønnsoppgjøret som først slår inn i år – på 1,25 prosent utligner derfor det TBU venter i prisstigning.

– Hvert øre vi gir i lønnsoppgjøret vil styrke folks kjøpekraft, poengterer Lier-Hansen.

Lønnsvekst på 4,3 prosent

En gjennomsnitts årslønn i Norge gikk opp 4,3 prosent i 2011, viser beregningene til TBU.

Når vi trekker fra prisstigningen i fjor, som ble svakere enn ventet, er økningen i det hver og en av oss har å rutte med, på gjennomsnittlig 3 prosent.

Svakest lønnsvekst hadde ansatte i varehandelen. Blant de Virke-organiserte i denne sektoren ble lønnsveksten på 3,6 prosent. I motsatt ende av skalaen finner vi ansatte i finanstjenester, som kunne legge 4,9 prosent mer i lønningsposen i 2011 sammenlignet med året før.

Les også: Finansansatte fikk mest... igjen

Voldsomt lederlønnshopp

Stor direktørvekst

Den gjennomsnittlige industriarbeiderlønna økte med 4,25 prosent, det samme som lønna til funksjonærene i samme sektor.

Direktørene i industrisektoren derimot sikret seg en gjennomsnittlig lønnsøkning i fjor på hele 8,7 prosent, noe som trolig får LO-folket til å se rødt.

LO-leder Roar Flåthen har gang på gang hamret fast budskapet om at verken ledere eller eiere kan ta ut store lønninger og utbytter og samtidig forlange ansvarlighet av sine ansatte.

Representantskapet i LO, hvor 187 representanter fra LO-forbund og delegasjoner møter, skal vedta retningslinjene for lønnsoppgjøret tirsdag.

Leder Arve Bakke i Fellesforbundet vil ikke kommentere Lier-Hansens utspill før etter møtet.

Annerledeslandet

TBU-leder og forsker Ådne Cappelen ved Statistisk sentralbyrå (SSB) framholder Norge som selve annerledeslandet også når det gjelder lønnsutvikling.

Vår lønnsøkning i forhold til den som har funnet sted i land vi konkurrerer med og selger våre produkter til, bidrar til å svekke konkurranseevnen til den eksportrettede industrien, bekreftet han da han mandag redegjorde for TBU-tallene.

Lønnskostnadene i konkurranseutsatt sektor økte med 3,7 prosent i forhold til konkurrentlandene. Imidlertid utgjorde en styrket kronekurs på rundt 2 prosentpoeng over halvparten av dette.

– Kostnadsproblemene i konkurranseutsatt næring er potensielt alvorlige i en periode med stor usikkerhet i økonomien, sa Cappelen, som bekreftet inntrykket av en delt industri, der all oljerelatert virksomhet går så det griner, mens virksomheter som selger til og konkurrerer med utlandet sliter tungt.

– Timelønnskostnaden i norsk industri var i fjor rundt 55 prosent høyere enn hos våre handelspartnere, påpeker NHO-direktør John G. Bernander.

Les også: Dårlige karakterer? Søk jobb i det offentlige

– Vi må holde tilbake lønnsveksten

Her tjente ingeniørene mest

Ingeniører fikk mer enn sivilingeniører

Disse er garantert jobb

Høy IQ gir deg ikke topplederjobber