LØNN: Ingeniørmangelen er særlig stor innen vei og bane. Det sier Stig Lægreid. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Her tjente ingeniørene mest

  • Karriere

FAKTA

Lønnstallene gjelder brutto fast årslønn pluss faste tillegg, men ikke bonuser og resultatbasert lønn. Tallene er basert på data for 20.083 NITO-medlemmer, og gjelder 1. oktober 2011.

Jernbane- og veiselskaper har sjelden fått mer kritikk for bygging, drift og vedlikehold av norsk jernbane og veinett enn de siste årene.

De ansatte har likevel til salt i grøten.





Bra med bane

NITOs lønnsstatistikk for privat sektor, som nå foreligger, viser at vei- og jernbaneingeniørene var blant ingeniørene som tjente aller best i året som gikk.

Gjennomsnittslønna for NITO-medlemmer innen vei- og jernbanebygging nærmer seg 660.000 kroner per år.

Tallene er noe overraskende, siden de som jobber med vei og bane tradisjonelt ikke har figurert på listene over de best betalte teknologene.

– Dette er interessant observasjon i lys av støyen rundt vei og bane. Men forklaringen er antakelig den skrikende ingeniørmangelen. Mangelen er størst innen de klassiske ingeniørfagene, som vei og bane hører til, sier Stig Lægreid, leder av NITOs forhandlingsutvalg for privat sektor.

Full gass

Mindre overraskende er det at ansatte i den prestisjefylte offshorenæringen tjente best i året som gikk. Slik har det vært i mange år.

Innen utvinning av naturgass var snittlønna for NITO-medlemmer nær 740.000 kroner i 2011. Det er desidert høyest av næringene som omfattes av statistikken.

Lønnsnivået er nest høyest innen utvinning av råolje. Der var snittlønna vel 700.000 kroner. Ingen andre enn disse to næringsområdene ligger over 700.000 kroner.

Nærmest er sjøfartsingeniører både innen gods- og passasjertrafikk, men her er antall respondenter så vidt lavt at tallene må behandles med forsiktighet. Det samme gjelder ansatte i malings- og lakkindustrien. For byggingeniører er tallene mer pålitelig, og disse ligger lønnsmessig godt an.

Dette tjener du på jobbskifte

Labert i lab

Ingeniører innen produksjon av farmasøytiske preparater har minst grunn til å glede seg. Årslønna til denne gruppa ligger så vidt over 500.000 kroner, noe som er desidert lavest blant næringsområdene som undersøkelsen omfatter.

– Laboratorieingeniører kommer tradisjonelt dårlig ut. Mange av disse er bioingeniører, som er en kvinnedominert kategori. Det kan være en årsak til det lave lønnsnivået, sier Lægreid.

Nest lavest snittlønn har ingeniører i trevareindustrien. For denne gruppa er tallet vel 519.000 kroner.

Heller ikke i plast- eller elektronikkindustrien blir ingeniørene rike. Det samme gjelder FoU-virksomhet.

Ingen IT-fest

Statistikken viser ellers at IT-ansatte har overraskende moderate godtgjørelser for jobben de gjør.

Ingeniører som jobber med tjenester tilknyttet informasjonsteknologi ligger godt under midten av lista lønnsmessig og noe under gjennomsnittslønna for alle som statistikken omfatter – som er 577.080 kroner.

Noe bedre er det for deres kolleger innen utgivelse av programvare, som ligger over midten av lista over gjennomsnittslønna.

Sjefens lønnsargumenter

Moderat innen tele

Teleingeniører er heller ikke blant lønnsvinnerne. Særlig dem som jobber med trådløs telekommunikasjon, altså mobilbransjen, tjener godt under gjennomsnittet.

Det samme gjelder ingeniører i papir- og betongindustrien samt luftfart.

Disse har om lag 100.000 kroner mindre i gjennomsnittlig årslønn enn kolleger i byggenæringen. Lønna for NITO-medlemmer som jobber med oppføring av bygninger er vel 640.000 kroner, viser statistikken.

I gjennomsnitt steg lønnsnivået for NITO-medlemmer med 5,1 prosent fra 1. oktober 2010 til 1. oktober 2011.

Dette er betydelig høyere enn veksten for hele arbeidsstokken, som ifølge ferske anslag fra LO var på Dette ble fjorårets lønnsvinnere

Slik går du opp i lønn

Gapet

– Den åpenbare forklaringen er ingeniørmangelen, men det kan også hende at arbeidsgiverne begynner å ta innover seg at de må lønne ansatte med kompetanse bedre enn det de hittil har gjort. Norge er blant landene med minst lønnsmessig forskjeller mellom fagutdannete og ansatte med høyere utdanning, og slik bør det ikke være, sier Lægreid.

I Veidekke mener man mangelen på fagfolk er hovedgrunnen.

– Dette handler i hovedsak om tilbud og etterspørsel, altså kampen om de gode hodene. Denne kampen skjerpes stadig, sier Kai Krüger Henriksen, konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Veidekke.

Les også: Dette ble fjorårets lønnsvinnere

Ingeniører fikk mer enn sivilingeniører

Størst lønnsvekst for kommuneingeniørene

Disse er garantert jobb

Høy IQ gir deg ikke topplederjobber