Det nye Nasjonalmuseet er ett av norgeshistoriens største plass-støpte bygg. Her jobber Oleg Sevkunovs (til venstre) og Raymond Fosberg med spunten. (Bilde: Ken Oppprann/Statsbygg)

NASJONALMUSEET

Nasjonalmuseet blir et av norgeshistoriens største plass-støpte bygg

Rambøll og Statsbygg må se til oljeindustrien for å rekke tidsfristen.

NASJONALMUSEET

  • Våren 2008 bestemte regjeringen at Nasjonalmuseet skal bygges på Vestbanen.
  • Høsten 2010 vant det tyske arkitektfirmaet Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von architekten den internasjonale arkitektkonkurransen.
  • Våren 2012 overleverte Statsbygg forprosjektet til Kulturdepartementet.
  • Ved årsskiftet 2012/2013 fremmet kulturdepatrementet prosjektet for Stortinget.
  • Våren 2013 startet detaljprosjekteringen.
  • Våren 2014 var det byggestart.
  • Høsten 2018 skal Nasjonalmuseet ferdigstilles.

Byggeprosjektet

Uttransport

  • 20.000 m3 faste masser
  • 90.000 m3 løsmasser
  • 14.850 lastebilturer

Rigg

  • 60 kontorbrakker
  • 100 mannskapsbrakker
  • Fire tårnkraner
  • To betongpumper

Konstruksjon

  • 45.000 m3 plasstøpt betong
  • Lengste dekkespenn: 21,6 meter
  • Egenvekt bæresystem: 100.000 tonn
  • 3000 km armeringslengde

Tradisjonelle byggemetoder blir for små i forbindelse med betongarbeidet til nytt Nasjonalmuseum.

I museet, som blir et av Norges største plass-støpte bygg på 54.600 m2, vil det gå med 45.000 m3 betong. I den forbindelse ser Rambøll og Statsbygg til oljebransjen for inspirasjon.

– Nasjonalmuseet er ikke noe tradisjonelt byggverk. Bygget har et helt annet omfang av plass-støpt betong enn hva som nå er vanlig i bransjen. Vi ønsker derfor å hente erfaring fra anleggsmetoder i store on-shoreprosjekter, sier Svein Borgen prosjekteringsgruppekoordinator (PGK) i Rambøll.

Les også: Se den ekstreme oppussingen av universitetet

Ser til oljeindustrien

Det er Statsbygg som er byggherre for det nye museet, mens Rambøll er rådgivende ingeniør for grunn, konstruksjon, tekniske fag og spesialfag.

Prosjektleder for produksjon i Statsbygg, Hans Jørgen Aase, sier det er viktig for Statsbygg som byggherre å ha en klar løsning på hvordan betongarbeidet skal gjennomføres før kontraktene lyses ut.

– Det blir ikke brukt prefabrikasjon, alt skal støpes på stedet. Siden dette blir blant de største plass-støpte byggene i norgeshistorien, mener vi det er viktig å legge til rette for at arbeidet går så smidig som mulig for entreprenøren som skal gjennomføre arbeidet. Derfor ser vi på liknende løsninger som er brukt til betongarbeidet på blant annet Hanøytangen og Melkøya i Hammerfest, sier han.

Og legger til at utfordringene gjelder spesielt forskaling, armering og pumping av betong.

– Det blir nemlig et stort behov for å støpe mye betong på kort tid.

Nasjonalmuseet byggeplass
Nasjonalmuseet byggeplass Ken Oppprann/Statsbygg
I tradisjonelle byggeprosjekter ankommer betongen med betongbil og støpes ut med pumpebil eller tobb. Den løsningen vil ikke fungere under oppføringen av Nasjonalmuseet.

– Dette prosjektet er så stort, med såpass korte tidsfrister, at vi ikke har tid til å vente på betonglevering. Vi ser derfor til både oljeindustrien og anleggsnæringen for å finne en best mulig løsning for å få kontinuerlig tilførsel av betong slik de gjør til både bruer og oljeplattformer, sier Aase.

Les også: «Det rosa palasset» påført store skader av E18

Trangt om plassen

Arbeidet med det nye museet på Vestbanetomten er godt i gang.

– Vi har begynt å grave oss ned i byggegropa nå, og regner med å være klare for å bygge oppover igjen om rundt et år, forteller Aase.

Planen, etter å ha sett hvordan andre næringer arbeider, er at det skal settes opp to store pumpeanlegg for betong på byggeplassen. I tillegg vil det bli satt opp fire kraner, som skal løfte armeringsjern og flytte på forskalingsmateriale.

– Aller helst skulle vi hatt flere kraner, men siden byggeplassen er trang og ligger midt i sentrum er det ikke plass til det, sier prosjektlederen.

Den trange byggegropen er en av både byggherrens og rådgiverens største utfordringer.

– Trafikkflyten rundt byggeplassen er allerede et problem, og det vil bare bli større etterhvert som vi begynner å bygge flere etasjer. Museet vil ligge helt inntil fortauskanten når det er ferdigbygget, sier Aase.

Nettopp derfor har Statsbygg nå sendt søknad til Oslo kommune om å få flyttet fortauet utenfor museet til andre siden av gata.

– Om vi får bruke fortauet til å bygge på løser vi et stort problem med tanke på anleggsmaskinenes fremkommelighet. Det vil også redusere risikoen for de som passerer byggeplassen mens bygging pågår.

Les også: Putin hyller norsk bruteknologi

Nytt Nasjonalmuseum
Slik vil det nye Nasjonalmuseet se ut når det står ferdig i 2019. Arkitekt Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH

Får ikke sprenge

Eksisterende infrastruktur har helt fra starten av vært en utfordring. Cirka 14 meter under bakken ligger en av vann- og avløpsetatens viktigste kloakktunneler. I tillegg til VEAS-tunnelen, krysser E18-tunnelene under byggeplassen.

– Kloakktunnelen beliggenhet begrenser hvor dypt vi kan grave. Tunnelen står i periode under trykk og kan føre til store konsekvenser om denne skades. I tillegg bygger vi over E18-tunellene som er blant verdens lengste uarmerte tunnelløp, og Statens Vegvesen stiller derfor strenge krav til uttak av berg, forteller Borgen.

Det fører til at sprenging for å komme seg nedover er uaktuelt.

– Vi får ikke lov til å sprenge i det hele tatt. Når alt må pigges og sages ut, tar arbeidet mye lenger tid enn det ville gjort med sprenging, sier han.

Les også: «Fjordby» utenfor Oslo skal romme 150.000 mennesker

Tett byggegrop

Vestbanetomten ligger i et område med mye bløt masse, så i likhet med utbyggingen av Dechmanske hovedbibliotek i Bjørvika er det fare for lekkasjer av grunnvann i byggegropa.

– Vi har en utfordring med å få en tett byggegrop. Grunnvannstanden i området er den samme som havoverflaten på den andre siden av gaten. I tillegg til det er gropa et lavpunkt for overvann i området, noe som gir utfordringer når det gjelder vanninntrenging, sier Aase.

Per Johanson injiserer kalk for å binde massen på byggetomta.
Per Johanson injiserer kalk for å binde massen på byggetomta. Ken Oppprann/Statsbygg
For å forhindre lekkasjer er Statsbygg i gang med kalkstabilisering av massene.

– Vi er i gang med injisering av kalk og sement i leiren, dette sammen med en solid spuntvegg vil gi en hard og stabil kappe som holder vannet ute av gropa samtidig som det blir trygt for anleggsmaskiner å kjøre på byggeplassen, forklarer prosjektlederen.

Dette gjøres for å forhindre lekkasjer på lik linje med Deichmanske, der det for kort tid siden ble meldt om at det fosset inn 400 liter vann i sekundet i byggegropa.

Les også: Dette er årets vinner av Oslo Innovation Award 2014

Logistikk og planlegging

Nasjonalmuseet skal stå ferdig i 2019. Før den tid er det mye som må på plass. På det meste vil ca. 800 mennesker jobbe med det nye museet. Statsbygg, Rambøll og arkitekten utarbeider anbudsforespørsler for flere store entrepriser, blant annet råbyggsentreprisen som skal lyses ut våren 2015 og tekniske- og innredningsentreprisene i 2016.

– Omfanget av prosjektet gjør at mye må på plass før entreprisene lyses ut. Betongarbeidet skiller seg fra normale byggeprosjekter her i landet som stort sett omfatter prefabrikkerte elementer. Plass-støpte konstruksjoner er langt vanligere i offshorenæringen eller i anleggsbransjen enn i byggebransjen, sier Aase.

Som sammenlikner betongstøpen til Nasjonalmuseet med brubygging.

Når det gjelder utførelsen av de tekniske entreprisene vil det være en stor utfordring med koordinering på plassen, grunnet mange samtidige tverrfaglige arbeidsoperasjoner. De tekniske entreprisene vil lyses ut samtidig, men oppdelt i flere «pakker».

– På grunn av denne felles utlysningen vil noen store tekniske entreprenører ha mulighet til å gi pris på hele den tekniske leveransen. Vi ønsker konkurranse og tilbud både på enkeltpakker og total leveranse, sier Aase.

Les også:

Slik holder du soverommet kaldt i tropevarmen

Her kollapser offshorekranen i vannet med lasten på slep

Se hvordan Snøhetta forvandler Times Square