Prosjektleder Claire Fellman i Snøhetta ønsker å speile ulike faser i Times Squares historie når hun nå redesigner plassen: – Vi vil å ta vare på det robuste, industrielle preget og neonlysene som kjennetegner Broadway-kulturen. Samtidig skal infrastrukturen forbedres kraftig, sier hun. (Bilde: Snøhetta)
Det grå underlaget skal gi plassen et roligere preg, mens de små stålpalettene reflekterer neonlyset fra reklameskilt på veggene. (Bilde: Snøhetta)
Prosjektleder Claire Fellman foran arbeidsskissene for Times Square-prosjektet på Snøhettas kontor. (Bilde: Svein-Erik Hole)
Benkene fungerer som trafikkdirigenter. Her kan noen slappe av mens strømmen av fotgjengere drives rundt. (Bilde: Snøhetta)
Byggeplass og strengt vakthold. Terrorsikring er et element Snøhetta må vektlegge i sine planer. (Bilde: Svein-Erik Hole)
The naked cowgirl - og The naked cowboy - må finne seg nye plasser etter at Times Square er bygget om. (Bilde: Svein-Erik Hole)
De røde trappene skal beholdes. Her arrangeres mange av Times Squares største konserter og events. (Bilde: Svein-Erik Hole)
Mens konstruksjonsarbeidet pågår, er deler av Times Square en byggeplass, og fremstår som enda mer kaotisk enn vanlig. (Bilde: Svein-Erik Hole)

TIMES SQUARE

Se hvordan Snøhetta forvandler Times Square

330.000 mennesker er innom hver dag. Snøhetta designer for bedre flyt.

NEW YORK: Times Square er en maurtue. Med skrikende neonlys, nærgående Minnie Mus-er og taxisjåfører som synes å tro at de med mest lyd i hornet kommer fortest fram.

330.000 mennesker drives gjennom her hver eneste dag, og den ikoniske plassen er blitt verdens mest besøkte turistdestinasjon, med 42 millioner tilreisende i året.

Akkurat nå er den visuelle støyen intens. Men snart er det norske arkitektfirmaet Snøhetta ferdig med å rydde opp.

Se tegningene: Snøhetta tegner operahus i Sør-Korea

Ferdig i 2016

Det er fire år siden New Yorks myndigheter tildelte Snøhetta oppdraget med å redesigne de 25.000 kvadratmeterne sentralt på Manhattan, i området som strekker seg fra 42. til 47. gate, mellom 7. aveny og Broadway.

Kjernen er kjent som «The Bowtie» som følge av gatenes geografiske plassering i bybildet - en sløyfe av avenyer i Midtown.

Før jul var Snøhetta så godt som ferdige med prosjektets første del - området mellom 42. og 44. gate - og i løpet av april 2016 skal hele plassen bære Snøhettas signatur.

Teknisk Ukeblad møter prosjektleder Claire Fellman på Snøhettas New York-kontor, hvor hun utdyper tankene bak den nye utformingen.

Mer enn 300.000 mennesker går gjennom Times Square hver dag. Flyt og sikkerhet for fotgjengere er blant Snøhettas hovedutfordringer.
Teknisk Ukeblad møter prosjektleder Claire Fellman på Snøhettas New York-kontor, hvor hun utdyper tankene bak den nye utformingen.– Folk spør ofte hvorfor vi ikke legger inn noen grøntarealer, men vi ønsker å dyrke den urbane stemningen og å ha færrest mulig fysiske hindre på plassen, sier Claire Fellman. Snøhetta

Norsk arkitektur hylles: - Blant verdens mest lovende

Skaper plaza

Utgangspunktet for oppdraget var at myndighetene ønsket å legge bedre til rette for fotgjengere.

– Vi brukte mye tid på å observere hvordan folk beveger seg rundt på Times Square, sier Claire Fellman. – Folk går sakte, folk går fort, de stopper opp og ser på konserter og de obstrueres av Disney-figurer som vil ha en dollar for å bli tatt bilde av. Det viktigste for oss ble å skape en god flyt.

Løsningen innebærer en voldsom ryddejobb.

– Vi ønsker å binde plassen sammen til en enhetlig flate og gi hele Times Square en plaza-følelse. Det innebærer blant annet at vi utjevner alle nivåforskjeller og flytter brannhydranter, telefonbokser og andre installasjoner som er i veien, sier hun.

Svære granittblokker bygges om til permanente bymøbler. I alt 11 slike skal definere plazaene.

– Da vi studerte hvordan folk brukte plassen, fant vi ut at det var behov for benker i lenehøyde. Folk lener seg vel så mye som de sitter - mens de drikker kaffen sin, snakker med venner eller studerer folkelivet.

Hver plass har sin benk, og plasseringen er planlagt slik at de gående skal dirigeres rundt.

– Vi er opptatt av å designe for fleksibiltet, men noen permanente møbler må til. De fungerer som ankere som definerer retningen på menneskestrømmen, sier Fellman.

Området kalles The Bowtie på grunn av gatene utforming - området ser ut som en sløyfe. På tegningen vises det hvor Snøhetta skal plassere sine granittbenker.
– Vi er opptatt av å designe for fleksibiltet, men noen permanente møbler må til. De fungerer som ankere som definerer retningen på menneskestrømmen, sier Fellman.Området kalles «The Bowtie» på grunn av gatenes utforming - de danner en sløyfe. På tegningen vises det hvor Snøhetta skal plassere sine granittbenker. Snøhetta

Les også: Vest-Europas høyeste bygg er ferdig

Rigger for konserter

De permanente møblene har også en annen funksjon:

– Hvert år arrangeres mer enn 300 events på Times Square - gratiskonserter, show og lignende. Hver av disse produksjonene krever mye utstyr og rigging: Produksjonstrucker og arbeidere med gule vester skaper kaos på plassen. Svære dieselaggregatorer støyer.

– Derfor prøver vi nå å integrere kabler og strømforsyning inne i granittmøblene, slik at det i fremtiden blir mindre behov for tilkjørt utstyr.

Det totonede betongunderlaget som binder plassene sammen har noen reflekterende stålpunkter i seg, på størrelse med norske femkroninger.

– Det grå underlaget er ment å være en rolig kontrast til de blinkende neonlysene på veggene rundt Times Square. Men samtidig ønsker vi å ta vare på den unike, urbane stemningen her, og de små reflekterende punktene i grunnen gjør dette på en ganske elegant måte, mener Fellman.

Les også: To norske bygg nominert til verdens vakreste

Lite byråkrati

Det samme underlaget som er på plazaene skal også videreføres ut i fotgjengerfeltene i gatene. Akkurat dette har vært en byråkratisk prosess å få på plass.

– Ellers har de største utfordringene med prosjektet vært å rydde opp i alt som ligger under bakken - kabler, vanntilførsel og så videre. Ikke minst i forhold til eventplassene har dette vært krevende.

– Jeg har jobbet med prosjekter som har gitt større praktiske utfordringer enn dette. Her har alle parter en interesse av at ting faller fort på plass, sier Fellman.

– Men hvor skal den nakne cowboyen stå?

– He-he. Han liker å vise seg fram, så han finner nok sin plass på det høyeste møbelet.

- Tegneseriefigurene er faktisk en utfordring. De blokkerer for fotgjengere, og noen av dem er stygge mot barn når de ikke får penger. Politiet sier de skal ta tak i problemet, men hvordan finner du "the bad guy" når det vandrer 20 Elmos omkring? undrer Claire Fellman.
– Tegneseriefigurene er faktisk en utfordring. De blokkerer for fotgjengere, og noen av dem er stygge mot barn når de ikke får penger. Politiet sier de skal ta tak i problemet, men hvordan finner du «the bad guy» når det vandrer 20 Elmos omkring? undrer Claire Fellman. Svein-Erik Hole

Les også: Slik kan Høyblokka bli et moderne miljøbygg

Sikkerhet

– Hva har dere gjort for å bedre sikkerheten til de gående?

– Aller viktigst er det nok at vi har bygget bredere fortauer. Dessuten har vi fjernet nivåforskjeller og obstruksjoner, og vi jobber med tydeligere skilting rundt biltrafikken.

Terrorsikring har også vært en sentralt element i arbeidet. Blant annet skal biler fysisk hindres i å kunne kjøre inn i fotgjengernes områder, og nye overvåkningskameraer skal fange opp uønskede elementer.

Snøhettas prosjekt begrenses til området mellom bygningene på Times Square. Bygningsmassen skal de ikke røre.

– Enkelte forretninger har tatt seg til rette og bygget inngangspartier inn i offentlig rom. Dette blir nå brutt opp og erstattet med vår løsning, sier Fellman.

Økt omsetning for handelsstanden er for øvrig et av myndighetenes underordnede mål med opprustningen.

Turistkronene som legges igjen på Broadway og Times Square betyr mye for New York, og et prøveprosjekt med å stenge deler av Times Square for biltrafikk har allerede bevist at omsetningen øker i takt med bedre forhold for fotgjengere.

Biler og fotgjengere skal ferdes side om side.
Biler og fotgjengere skal ferdes side om side. Snøhetta

Turismen er så voldsom at eierne av landemerket The New York Times Building bare leier ut de tre nederste etasjene, fordi det er bedre økonomi i å benytte resten av bygget som en reklamefasade.

Les også: Dette huset kostet 200.000 kroner å bygge

Norsk innflytelse

– Hvilken rolle spiller Snøhettas Oslo-kontor i dette prosjektet?

– Vi hadde felles workshops rundt konseptdesign, og mange videokonferanser med Oslo, spesielt tidlig i prosessen. Hele Snøhetta har vært involvert, sier Fellman.

– Det kan være sunt at noen jobber langt unna der det skjer, for sånt gir helt nye perspektiver.

Karl Johans Gate i Oslo har for øvrig vært et av forbildene for prosjektet.

Les også:

Operahuset gulner  

Så mye har Oslo forandret seg på bare seks år

Kina bygger 13 av verdens høyeste skyskrapere