Nå skal det bli vanskeligere å få A eller B

80 til 90 prosent av mastergradsoppgavene ved flere høyere utdanninger i Norge har tidligere fått karakterene A eller B, altså de to beste.

Fra 31 mars 2014 blir det endret.

Det er utviklet nye og mer tydelige karakterbeskrivelser til hver karakter. I tillegg er karakterskalaen endret med hensyn til fordeling på prosentpoeng.

Det fører til at noen som tidligere fikk C nå kan få D, uten at prestasjonen er svakere.

C beskrives nå som «God prestasjon. Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder», mens en D beskrives som en «Klart akseptabel prestasjon. Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. »

Teknisk Ukeblad har også skrevet om problemstillingen tidligere. Blant annet fikk nesten 60 prosent av studentene på nanoteknologistudiet på NTNU, normalt sett Norges vanskeligste studie å komme inn på, A eller B i 2011.

– Egalitært rør, sa nåværende olje- og energiminister Tord Lien, da 2. nestleder i Stortingets utdanningskomité, da myndighetene ville stramme inn.

Les også: Dette er teknostudentenes drømmearbeidsgivere

Blitt utvannet

Ifølge Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning ved NTNU, er de to toppkarakterenes betydning blitt utvannet.

– Praksis har gitt et misvisende bilde, blant annet for arbeidsgivere som skal ansette kandidatene etterpå. Dette har også vært urettferdig overfor de dyktigste, sier Kjeldstad.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Det nye karaktersystemet vil gjelde alle masteroppgaver i fagene innen matematikk, natur- og teknologi (MNT), for lektorutdanning i realfag og toårige masterprogram ved Det medisinske fakultet.

Ifølge Kjeldstad ny karakterskala er noe alle MNT-fag i Norge har tatt initiativ til.

– Det skal gi et riktigere bilde av prestasjonene, slik at karakterer mellom ulike institusjoner kan sammenlignes, sier Kjeldstad.

Endringen vil gjelde for masteroppgaver levert etter 31. mars 2014. For andre fag har justeringen vært gjeldende siden 2013.

Les også: Disse ingeniørene er det mest behov for akkurat nå

Ikke får konsekvenser

I et brev til studentene informerer NTNU om at endringen i karaktersetting på masteroppgaven ikke får uheldige konsekvenser for dem.

– Beskrivelsen av karaktergivningen i vitnemål og diploma supplement vil derfor bli revidert slik at det kommer klart fram hva denne endringen innebærer. Videre vil det gjennom ulike kanaler bli gitt tilsvarende informasjon til potensielle arbeidsgivere, ifølge brevet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Storskala havvindpark i Sverige skal drive et av Europas største prosjekter for grønt hydrogen

Les også: 7 intervjuspørsmål som avslører mer enn du tror

NTNU er strengest på karakterer

NTNU er strengest på karakterer, viser en rapport fra Senter for økonomisk forskning for 2013.

Rapporten tar for seg 2,7 millioner eksamener avlagt ved norske universiteter og høyskoler fra 2003-2012 for å finne mer ut av karakterbruken.

NTNU følges av UiO, Hedmark, NHH, UiB og Høyskolen i Sør-Trøndelag som de strengeste institusjonene.

Resultatene i rapporten tyder på at det er en relativ karaktersetting i norske utdanningsinstitusjoner.

Med andre ord at en students prestasjon måles og karakterfestes i forhold til de andre studentenes ferdighetsnivå, og ikke i forhold til absolutte læringsmål på studiet.

– Relativ karaktersetting kan føre til betydelige forskjeller mellom institusjoner. Institusjoner med gode studenter målt ved kvaliteten ved opptak vil da framstå som strenge, mens institusjoner med svake studenter vil framstå som snille, ifølge rapporten.

Les også: Dette ser ikke bra ut på CV-en

Ser på normalfordeling

Sverre Haugen leder rekrutteringsnettverket Nova og jobber med å koble toppstudenter og unge yrkesaktive med næringslivet.

En toppstudent ifølge Novas visjon er blant annet en som har en kombinasjon av først og fremst et veldig høyt akademisk resultat og en imponerende CV.

Haugen sier at de som rekrutterer ikke ser blindt på karakterene, men vurderer normalfordelingen av alle karakterene i det faget eller kullet.

– Noen skoler har normalfordeling, det vil si at på karakterutskriftene får du et diagram med hvor mange andre som har fått hvilke karakterer i samme kull. Det gjør at man får en bedre forståelse og ser realverdien av en karakter.

Haugen sier at de fleste rekrutterere er opptatt av å sjekke normalfordeling. Ikke minst spiller opptakskravene ved de ulike studiene en viktig rolle.

– Får du karakter C på et studie hvor opptakskravet er blant de høyeste i landet, kan det fremdeles være en svært god karakter sammenlignet med en C på et studie hvor det er ingen opptakskrav.

Les også: Hodejegere avslører hva jobbsøkere vil ha

De nye karakterbeskrivelsene er følgende:

		Gammel beskrivelse	Ny beskrivelse
A	Fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten har særdeles god innsikt i fagområdets teori og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en særdeles god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger el.l. på en særdeles god måte, og arbeider særdeles selvstendig i samråd med veileder. Arbeidet fremstår som faglig særdeles godt gjennomarbeidet og bidrar til ny erkjennelse/nyskaping. Analyse og diskusjon er faglig særdeles godt fundert og begrunnet, og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser særdeles god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et særdeles høyt nivå.
B	Meget god	Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.	Meget god prestasjon som klart skiller seg ut. Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en meget god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger el.l. på en meget god måte og arbeider meget selvstendig i samråd med veileder. Arbeidet fremstår faglig meget godt gjennomarbeidet og kan bidra noe til ny erkjennelse/nyskaping. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet, og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå.
C	God	Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.	God prestasjon. Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer. Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte, innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger el.l. på en god måte Arbeidet fremstår som faglig godt gjennomarbeidet og med innslag av kreativ tenkning. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå.
D	Nokså god	En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.	Klart akseptabel prestasjon Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets Teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe uklart definert. Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk, beregninger el.l. på egen hånd. Kandidaten arbeider nokså selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god faglig progresjon. Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres tidligere bidrag Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå.
E	Tilstrekkelig	Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.	Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet, men kan være uklare. Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk, beregninger el.l. hovedsakelig på egen hånd, men viser, uten tett oppfølging, begrenset faglig progresjon. Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget og andres tidligere bidrag. Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, struktur og språk.
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.	Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er uklart definert eller er ikke beskrevet. Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og viser sterkt begrenset faglig progresjon, selv med tett oppfølging Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon og skiller lite mellom eget og andres tidligere bidrag. Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk.

Les også:

Ikke gjør disse 7 feilene når du mingler

Sjekk den kanadiske ingeniørens «guide til nordmenn»

Halvparten av norske bedrifter har ansatt en master når de egentlig bare trengte en bachelor