Sommeren 2014 klaget Bellona over at boringen av Statoils letebrønn Mercury i Barentshavet ble avsluttet 7. august, til tross for at klagefristen på Miljødirektoratets vedtak utløp den 15. august.
Bellona mente dette medførte at demokratiske prinsipper ble tilsidesatt og var bekymret for Miljødirektoratets forvaltningspraksis. Miljødirektoratet avviste påstandene.
Kostnadspress
I vinter har imidlertid Miljødirektoratet hatt møter med både Statoil, Bellona og Greenpeace om søknadprosessen for leteboringer.
I et brev til Klima- og miljødepartementet, sendt fredag før påske, konkluderer direktoratet med at at «press på kostnader gir mer tidkrevende vurderinger av investeringer i selskapene».
«Dette kan også medføre at beslutninger om boring tas seinere i prosessen, med påfølgende knapp tid til å lage søknader og til søknadsbehandlingen hos myndighetene. Press på kostnader kan også gjøre myndighetenes behandling av søknader mer omfattende, spesielt med tanke på bruk av best tilgjengelig miljøteknologi og kost-nyttevurderinger», heter det i brevet, som Teknisk Ukeblad har sett.
Les også: Lundin hadde to Korea-tilbud på Edvard Grieg. Derfor valgte de norsk
Vanskelig iskant
Utlysning av blokker nærmere iskanten gjør saken enda vanskeligere for Miljødirektoratet.
«At det i tillegg utlyses og tildeles lete- og utvinningslisenser i områder som er mer utfordrende miljømessig, både kystnært, langt nord og i områder med sårbar bunnfauna, bidrar ytterligere til å komplisere saksbehandlingen og øker behovet for tilstrekkelig saksbehandlingstid», skriver direktoratet.
De konkluderer derfor med at de kan få tidspress på sin saksbehandling av leteboringssaker også i fremtiden.
«Boring i nye områder med større miljøutfordringer og økt fokus på kostnadsreduksjoner i bransjen vil kunne gjøre vår saksbehandling mer krevende faglig og tidsmessig».
Les også: Nytt oljefunn ved Gatwick flyplass kan være åtte ganger så stort som Sverdrup
Rask boring
I møtet med direktoratet før jul forklarte Statoil ifølge direktoratet hvorfor boringene med riggen Transocean Spitsbergen sommeren 2014 ble gjennomført langt raskere enn forventet, med en halvering av tiden brukt per brønn sammenlignet med tidligere operasjoner i Barentshavet.
«Dette medførte at Statoil for noen av disse brønnene måtte be myndighetene om hjelp for å komme i mål med søknadsprosessen og at myndighetene fikk mindre tid til å behandle søknadene samt at noen av boreoperasjonene har blitt igangsatt før klagefristen var utløpt. Statoil mener at de vanskelig kunne forutsett den raske boringen med Transocean Spitsbergen og at de ikke hadde grunnlag for å estimere så kortvarige operasjoner under planleggingen av borekampanjen. Situasjonen sommeren 2014 kunne derfor, ifølge Statoil, vanskelig vært unngått», skriver direktoratet.
Som tiltak for å redusere muligheten for at slike situasjoner skal oppstå igjen ville Statoil jobbe for å modne flere prospekter slik at de har en buffer av boreprospekter i en toårs boreplan. Som estimater for korteste boretid vil de ifølge direktoratet legge gjennomføringshastigheter med lavere sannsynligheter inn i planene sine enn hva som har vært praksis til nå.
Utover dette foreslår Statoil å utarbeide fellessøknader for brønner i samme område, inkludert felles ankringsanalyser og miljørisiko- og beredskapsanalyser der det er mulig.
I tillegg foreslår de ifølge direktoratret en tettere kommunikasjon med myndighetene med hensyn til endringer i bore- og brønnplaner samt prioritering av søknader.
Les også: Her spør James om olje- og gasskommisjonen vil drikke «fracking-vann»
Ingen garanti
Statoil understreket i møtet at selv om de gjennomfører slike tiltak vil de ikke kunne garantere at det ikke oppstår situasjoner hvor planene endres i en slik grad at det blir press på myndighetenes saksbehandling.
For «boreaktiviteter generelt, og leteboringer spesielt er preget av raske endringer og uforutsette situasjoner som kan påvirke selv robuste planer».
Statoil har varslet at leteaktiviteten i 2015 vil reduseres i forhold til i 2014. Selv om dette potensielt skulle kunne føre til bedre tid til planlegging og mindre press på riggene, påpekte Statoil ifølge direktoratet at det fortsatt vil være høy riggaktivitet, med letebrønner og produksjonsbrønner samt plugging av brønner.
Med et samtidig økende press på effektivisering og kostnadskutt vil det derfor kunne oppstå lignende situasjoner hvor Statoil vil ønske rask behandling av søknader til myndighetene for å unngå å betale høye dagrater for ledige rigger, skriver direktoratet.
Statoil påpekte videre at beslutning om boring tas av partnerne i lisensen og at Statoil, som operatør, ikke alltid får tidlig nok avklaringer på om de kan gå videre i planlegging av brønnene.
Les også: Norsk selskap henter ut enorm energi fra tomrommet på store dyp
Dyr uvirksomhet
Direktoratet skriver i sin vurdering til Klima- og miljødepartementet at de vil fortsette å minne Statoil og de andre operatørene om at det er viktig å søke i god tid.
«Der søknad kommer sent og vedtak fattes tett opp mot planlagt borestart vil vi også fortsette å vurdere behov for utsatt iverksetting av vedtak slik at boring ikke kan starte før klagefrist er utløpt. Slike vurderinger vil kunne bli enda vanskeligere fremover, sett i lys av de høye kostnadene ved å la en rigg ligge uvirksom».
Til slutt minner direktoratet om at det til syvende og sist ikke er byråkratene, men politikerne som bestemmer.
«Vi vil i forbindelse med vurdering av spørsmålet om utsatt iverksetting se hen til eventuelle føringer som fremkommer i klageavgjørelser om utsatt iverksetting fra KLD».
Demokratisk problem
Men til syvende og sist er det kanskje verken politikerne eller byråkratene som bestemmer, men den mektige oljebransjen. I hvert fall om man skal tro Bellona-leder Frederic Hauge. Han mener det som skjer er svært alvorlig.
– Vi har advart om at økt antall installasjoner, alder på installasjonene og ikke minst vanskelige områder med større miljøkonsekvenser vil øke kapasitetsbehovet både i Miljødirektoratet og i Petroleumstilsynet. Etter min mening har demokratiet i Norge en utfordring. Vi ser at det offentlige blir overkjørt, sier Hauge.
Han mener vi er tilbake til tidligere tiders tilstander når man kan begynne å bore før klagefristen er gått ut.
– Det har utviklet seg en farlig dispensasjonskultur. Saksbehandlingen bærer mer preg av stempling av tillatelser enn av reell behandling. Miljødirektoratet er sterkt underbemannet, sammenlignet med det som er nødvendig får å kunne håndtere tempoet i norsk oljeindustri nå, sier han.
Han er imidlertid glad for at Miljødirektoratet tar opp temaet.
– Når man vet hvor forsiktig direktoratene er blitt med å si fra, er dette et alvorlig varsko for politikerne. Men igjen så går jeg ut fra at norske politikere ikke før å ta debatten. Norske politikere og oljeindustri er usedvanlig glade i skotuppene sine, for de ser mye dit når man diskuterer disse tingene her, sier Hauge.
Les også: Prosjektene sto i kø på norsk sokkel. Nå er det utbyggingstørke
