KLIMA

Midt i ørkenen i Jordan forsøker Frank fra Stavanger å dyrke agurker til markedspris

– Det virker ganske enkelt for godt til å være sant.

Av Rasmus Bøgeskov Larsen, Ing.dk
27. nov. 2017 - 19:00

I Aqaba er det sola som er sjefen. Den har himmelen helt for seg selv, og kan uhindret male klippene i varierende rødlige nyanser når den står opp og når den går ned. Det er ikke uvanlig at det kan gå et helt år uten en gjesteopptreden fra en regnsky, og dette gjør Aqaba i det sørlige Jordan til et av de tørreste stedene på kloden.

Når man har kommet ut av flyplassen i Aqaba og fortsetter nordover gjennom Araba-dalen, er det ikke annen vegetasjon enn noen lokale, forblåste akasietrær. Ørkenen strekker seg utover i alle retninger med sine nakne klipper, og bortsett fra bilene på hovedveien er den eneste bevegelsen i landskapet en flokk med kameler.

Midt på den gulaktige sletta, litt nord for flyplassen, står et drivhus. Inne i drivhuset går en norsk inge­niør som prøver å redde verden. Men han vil ikke si det slik selv, for han er en beskjeden mann fra Stavanger, og liker å understreke at alt det han gjør bygger på velkjente metoder.

Men det ligger store visjoner bak de agurkplantene som gror i lange og rette rekker i drivhuset.

Pilotprosjekt som fungerer

Kan Frank Utsola bevise at han ved hjelp av grønn energi og havvann kan dyrke agurker som er konkurransedyktige i markedet, vil det være et betydelig framskritt i kampen for å håndtere de globale klimaendringene.

Ingeniøren jobber for pionerprosjektet Sahara Forest Project, som – ifølge navnet – vil gjøre ørkenen grønn. Trær, blomster og grønnsaker skal vokse opp av sanden verden over, og sikre et bærekraftig alternativ til tradisjonelt landbruk.

Bak ideen står både aktivister, forskere og forretningsmenn, og de har allerede gjennom et pilotprosjekt i Qatar, bevist at de er i stand til å dyrke agurker i 40 graders ørkenvarme.

Den virkelige prøven skjer i Jordan

Nå har de spesialkonstruerte drivhusene blitt flyttet til det sørlige Jordan, hvor de skal gjennom den virkelige ildprøven. Kan prisen på ørkenagurken komme så langt ned at det er økonomi i å sette opp tusenvis av disse drivhusene i ørkenområder over hele verden?

– Vi er nødt til å få mest mulig agurker ut av hver eneste kvadratmeter, og hver eneste av de 1920 plantene våre, forteller Frank Utsola, som er daglig leder av anlegget i Aqaba. Det ble offisielt åpnet i september.

Sammen med en zimbabwisk landbrukskonsulent justerer han hele tiden på drivhuset, på samme måte som man fintrimmer en sportsbil.

– Samspillet må fungere helt optimalt hvis vi skal lykkes med dette. Derfor er hver dag et nytt eksperiment, sier ingeniøren.

– Vi er nødt til å få mest mulig ut av hver eneste kvadratmeter, og hver eneste av de 1920 plantene våre, sier Frank Utsola. <i>Bilde:  Rasmus Bøgeskov Larsen/Ing.dk</i>
– Vi er nødt til å få mest mulig ut av hver eneste kvadratmeter, og hver eneste av de 1920 plantene våre, sier Frank Utsola. Bilde:  Rasmus Bøgeskov Larsen/Ing.dk

I ørkenen er hver en vanndråpe kostbar, så Frank Utsola prøver hele tiden å tilpasse luftfuktighet, temperatur og trekk for å spare enda en milliliter vann per plante. Sahara Forest Project har allerede bragt vannforbruket ned på under det halve av hva som brukes i et normalt drivhus i Europa.

Siden de er helt avhengige av solenergi, er det også nødvendig å minimere energiforbruket mest mulig. Ifølge Frank Utsola har han nå kommet til et punkt hvor den største strømforbrukeren ikke er selve drivhuset, men aircondition-anlegget på kontoret hans.

Bærekraft som butikk

60 forskere fra hele verden har vært involverte i å utvikle Sahara Forest Project, som i bunn og grunn dreier seg om maksimalt å utnytte tre gratis ressurser som det er rikelig av på kloden: havvann, sollys og varme. Med disse elementene skal de gjøre det lønnsomt å dyrke frukt og grønnsaker der det finnes masser av ubenyttet landjord – nemlig i ørkenen.

Konseptet er ikke bare unikt fordi havvannet utelukkende blir avsaltet ved hjelp av solkraft, men også fordi vannet brukes for å holde temperaturen stabil i drivhuset. Dette skjer i den ene enden av drivhuset, ved å la den tørre ørkenvinden blåse gjennom en hullete pappvegg som hele tiden overrisles med havvann, noe som gjør luften som kommer inn fuktig og vesentlig kaldere enn den utenfor.

Dette naturlige kjølesystemet forbruker svært lite elektrisitet, men er i stand til å senke temperaturen inne i drivhuset fra 40 til 25 grader midt på sommeren.

Drivhuset bruker saltvann, som blir avsaltet ved hjelp av solenergi. I tillegg til vanning brukes vannet i et naturlig og energi­effektivt kjølesystem, som midt på sommeren kan holde temperaturen i drivhuset nede på 25 grader. <i>Bilde:  Anders Nybø/Sahara Forest Project</i>
Drivhuset bruker saltvann, som blir avsaltet ved hjelp av solenergi. I tillegg til vanning brukes vannet i et naturlig og energi­effektivt kjølesystem, som midt på sommeren kan holde temperaturen i drivhuset nede på 25 grader. Bilde:  Anders Nybø/Sahara Forest Project

Anlegget skaper et sirkulært system hvor det stort sett ikke er noen avfallsprodukter. Det lett saltede restvannet fra drivhuset blir ført ut igjen, hvor det brukes til å dyrke mer hardføre planter. Og til slutt blir det endelige restproduktet – rent salt – samlet opp og solgt videre.

Dette opplegget gjør det mulig å dra full fordel av ørkenens sjef, Sola, og dyrke grønnsaker året rundt i drivhuset under nesten optimale vekstbetingelser. Men avlingen er også nødt til å være god hvis det skal kompensere for utgiftene med å få saltvann inn fra havet og trekke saltet ut av det.

Så for Sahara Forest Project er bærekraftighet ikke bare et ideal, men en forretningsplan. Jo mer de kan optimere bruken av alle ressursene, desto mer konkurransedyktige vil agurkene bli.

Akkurat nå er Frank Utsola i ferd med å sette opp et anlegg på 30 000 kvadratmeter. I løpet av et par år skal det etter planen utvides til 200 000 kvadratmeter, noe som vil gjøre det mulig å produsere grønnsaker som er helt konkurransedyktige i markedet.

Men utvidelsen krever at Sahara Forest Project – som primært er finansiert av den norske stat – kan trekke til seg flere investorer. Og selv om resultatene i Qatar har vært gode, er mange potensielle investorer stadig skeptiske overfor bærekraft som forretningsområde.

– Det virker ganske enkelt for godt til å være sant. Derfor er vi her i Jordan nødt til å bevise for dem at det kan la seg gjøre, sier Frank Utsola.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.