Lundin er nominert for sine store oljefunn på modne felt. Først på det som nå heter Johan Sverdrup og Edvard Grieg og i fjor Gohta-funnet i Barentshavet og Luno 2. (Bilde: Lundin)
Nytenking: Det er ca. 50 ansatte i Lundins leteteam på Lysaker. Alle er håndplukket til å oppfylle Lundins letefeilosofi. (Bilde: Trym Ivar Bergsmo/Lundin)
Studier: Lundins nøye sammensatte team gransker tidligere brønndata, seismikk og geologi. Undervannsfartøyet Hugin er brukt til å kartlegge gasslekkasjer som indikerer migrering av olje. (Bilde: Jon Gustavsen/Lundin)

TEKNOLOGIBRAGDEN

Lundin finner olje der andre gir opp

Kandidat 2 til Teknologibragden.

Teknologibragden

Kriterier: Skal representere en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem.

  • Vinner kåres i en kombinasjon av leseravstemning på tu.no og en fagjury.
  • Prisen deles ut i Oslo 6. februar 2014.
  • Alle finalistene får et diplom. Vinneren får i tillegg et trofé av kunstneren Marius Watz.
  • Fagjuryens vurdering teller 2/3 og TU-lesernes avstemming 1/3.
  • Avstemmingen starter når de seks finalistene er presentert på tu.no.
  • De som stemmer, er med i konkurransen om å vinne en Sony VAIO Fit Multiflip 15-tommer til en verdi av ca. 10.000 kroner.

Juryen

  • Torbjørn Digerens, professor  NTNU (Leder)
  • Lise Lyngsnes Randeberg, president Tekna
  • Trond Markussen, president Nito
  • Liv Kari Hansteen, adm. dir. RIF
  • Erling Kvadsheim, næringspolitisk direktør, Norsk olje og gass
  • Ernst Kristiansen, konserndirektør, Sintef
  • Daniel Ras-Vidal, innovasjonspolitisk seniorrådgiver Abelia
  • Mona Askmann, direktør, Energi Norge

Lundin Norways leteteam

Letetam: Ca. 50

Leder: Hans Christen Rønnevik

Suksess: Store funn på Utsira-høyden 2007 og 2010. Gotha i Barentshavet 2013.

Ansatte: Ca. 260

Hovedkontor: Lysaker utenfor Oslo

Lundin kjøpte DNOs lisensportefølje og leteteam i 2004.

Letesjef Hans Chr. Rønnevik er passelig beskjeden når han mottar nyheten om at hans leteteam er nominert til Årets teknologibragd.

De er nominert for sine store oljefunn på modne felt. Først på det som nå heter Johan Sverdrup og Edvard Grieg og i fjor Gohta-funnet i Barentshavet og Luno 2.

Her kan du avgi din stemme.

– En ære

Alle funn er gjort i områder der det tidligere er boret mange tørre brønner og andre oljeselskaper har gitt opp.

– Det er en ære å bli nominert og dette gir ny motivasjon til teamet, sier han med referanse til at han og administrerende direktør Torstein Sanness 6. februar i fjor fikk hedersprisene under tildelingen av Gullkronen.

Det kan bli ny pris, nøyaktig ett år senere, 6. februar 2014.

– Priser må ikke bli soveputer. Vi har store ambisjoner om å gjøre nye, store funn og Gotha og Luno 2-funnene i 2013 er realisering av nye og forbedrete letekonsepter, sier Rønnevik.

Les også: Lundin-funnet er like stort som Goliat

58+ og erfaring

Siden svenske Lundin kjøpte opp leteportefølje og mannskap fra DNO i 2004, har Rønnevik og hans team jobbet med en organisk vekststrategi for å gjøre nye oljefunn basert på kunnskapsdannelse av et erfarent mannskap.

Det er ikke en forutsetning at man er pensjonert fra Statoil eller andre selskaper som synes 58-åringer og eldre er en belastning, men det hjelper om man har «hands on»-erfaring fra prøving og feiling.

Gjennomsnittsalderen er 50 år og gjennomsnittlig erfaring 25 år.

– Teamet blir kontinuerlig forynget og diversifisert. Mangfold er viktigere enn mer av det samme, både faglig og menneskelig, sier Rønnevik. Han mener at forutsetningen for trivsel og skaperkraft i et team er at den enkelte får utnytte sitt potensial innen for teamets hensikt. 

– Vi har en filosofi om kunnskapsgenerering. Vi er bevisste på hva vi vet og hva vi ikke vet. Vi innhenter kunnskap uten å filtrere det med forutinntatthet, sier Rønnevik.

Rønneviks filosofi bygger på at utforskning er kontinuerlig læring.

– Det derfor mer vesentlig å evne å lære kollektivt på maksimalt antall parametere enn å være ekspert på noen få. Det er i avdekking av virkeligheten gjennom handling, vanskelig å prediktere hvilken faktor som blir den katalytiske gjennombruddsfaktor. Det er i en slik prosess umulig å la dagens og gårsdagens prosessforståelse være et filter for morgen dagens prosesser, poengterer han.

Les også: De fikk Ingeniørbragden i 2011. Siden er ordreboka femdoblet

Teamwork: Adm. dir Torstein Sanness og letesjef Hans Christen Rønnevik har jobbet tett sammen i mange år. Begge var over 58 år og fikk sluttpakke da Statoil og Hydro ble slått sammen.
Teamwork: Adm. dir Torstein Sanness og letesjef Hans Christen Rønnevik har jobbet tett sammen i mange år. Begge var over 58 år og fikk sluttpakke da Statoil og Hydro ble slått sammen. Tore Stensvold

Nytolking

Som eksempel viser han til Gohta-funnet i Barentshavet i 2013. Det ble gjort i et område der det ble boret både på 80-, 90- og begynnelsen av 2000-tallet.

Lundin gikk systematisk til verks og så på alle tidligere brønndata, seismikk og geologi. Undervannsfartøyet Hugin ble brukt for å kartlegge havbunnen og se etter gasslekkasjer som kunne være indikasjon på pågående oljemigrering.

Hypotesen var at i områder med særlig aktiv migrering, kunne dette kompensere for lekkasje av olje og gass gjennom sprekker under isen under istidene.

– Den samme hypotese ble også anvendt på Utsira-høyden, hvor Edvard Grieg- og Johan Sverdrup-funnene viser at oljemigrering er pågående og har vært påvirket av istidenes nedpressing og heving av landmassen, påpeker Rønnevik.

Hugin ble brukt for å dokumentere tilsvarende aktiv gasslekkasje også i dette området.

Teori og subsea

Rønnevik gir ny teknologi en del av æren for Lundins suksess.

– For tre-fire år siden ble det å finne olje i Barentshavet ansett som lite sannsynlig, men med re-analyser av gamle og nye data, åpnet dette for nye muligheter. Vi borer utelukkende basert på forbedret eller ny 3D-seismikk. Vi har dermed bedre utgangspunkt enn tidligere til uttesting av letekonseptene.  

Lundins team kjenner hva tankegangen var da de forrige boringer ble gjort.

Vurderingene kan være korrekte, men med forbedret data gi grunnlag for suksess tett opptil tidligere boringer. Gohta-funnet ble gjort 1,9 kilometer fra Shells prøveboring på 80-tallet.

– Det er viktig at gamle resultater ikke overskygger for mulighetene til å anvende samme til nye og forbedrede modeller, hevder Rønnevik.

Lundin bruker scenariotenkning for å finne best mulig framgangsmåte for å gjøre nye funn. Samme data kan gi flere alternative løsningssett, eller scenarier.

De har fått Norsk Regnesentral til å lage en regnemodell for mulighetsanalyser av alternative scenarier. Denne modellen anvendes til å anskueliggjøre utfallsrommene.

– Det er imidlertid hva vi putter inn i modellen som er avgjørende, sier Rønnevik.

Les også: Kun tre har sluttet i Lundin de siste årene. Og en har kommet tilbake

Slipper til start-ups

Rønnevik påpeker flere forhold til Lundins suksess og oppsummerer slik:

– Vi baserer framtida på dagens konseptmuligheter, framskrevet med morgendagens teknologi. Vi er tidlig ute og identifiserer start-up-selskaper. De vi har tro på, støtter vi og anvender teknologi før den er endelig kvalifisert, sier han.

Utsira-høyden brukes som et referanseområde til å teste ut nytt utstyr og metodikk.

– Ved å sammenligne ny teknologi på samme geografiske område har vi en referanse til hva som kan være reell teknologiforbedringer og hva som er bedre mestring, sier Rønnevik.

Lundin har nytt godt av regjeringens TFO-ordning, tildeling av lisenser i modne områder, og åpning for nye aktører med fokus på å finne ny petroleum.

Det er som skapt for nytenkende «oldiser» i Lundin som øser av alt tilgjengelig brønndata fra Oljedirektoratets store arkiv. Rønnevik jobbet selv i ODs leteavdeling på 70-tallet.

Sjakktrekk

Funnene på Utsira-høyden, Edvard Grieg 2007 og Johan Sverdrup i 2010 ble i 2013 supplert av Luno 2. Alle funnene var resultat av en meget bevisst sammensetning av lisensportefølje

– Vi så området i et større regionalt bilde. Vi tenkte noen sjakktrekk lengre fram og så hvor vi måtte sikre oss i tilfelle konseptuelle gjennombrudd. Etter gjennombruddene ser alle hvorledes det umulige raskt blir åpenbart. Vi lyktes godt, sier Rønnevik nærmest lakonisk.

Han lover at det ikke skal hviles på noen laurbær. Målet er fortsatt flere nye oljefunn basert på kunnskapsdannelse og minst ett stort gjennombruddsfunn hvert tredje år – eller helst før.

Les også: Edvard Grieg-plattform ikke forberedt på elektrifisering tross krav fra myndighetene

Letesjef Hans Christian Rønnevik var på ferie da Luno II-funnet ble gjort.
Letesjef Hans Christen Rønnevik var på ferie da Luno II-funnet ble gjort. Tore Stensvold

OD-skryt

Oljedirektoratet berømmer Lundins geologer for å tenke nytt og utradisjonelt.

I en uttalelse om nominasjonen, skriver oljedrektør Bente Nyland dette :

«Jeg var overrasket at det ble gjort et så stort funn (Johan Sverdrup) midt i et etablert og utforsket område. Dette hadde kanskje ikke skjedd uten den teknologiske utviklingen innen seismisk avbildning, og ikke minst at noen vågde å ta noen andre typer letestrategiske sjanser, tenke litt ut av boksen. Med dagens høye kostnadsnivå er det viktig å tenke nytt - og ikke minst ta i bruk - effektive og smarte metoder for å hente ut de uoppdagede ressursene vi vet ligger i undergrunnen.»

Andre gang

Lundins leteteam var nominert til TUs Ingeniørbragd i 2011.

Begrunnelsen var den samme.

Gjentatt suksess i 2013, er nok en indikasjon på at Lundins strategi og filosofi fungerer.

Les også: Tidligere prisvinnere

Tidligere presenterte kandidater:

1: Kongsberg Maritime: Norsk AUV kan endre bransjen

Neste kandidat presenteres senere i dag, onsdag.