Automatisk innsamling av målerdata som her ved den nye driftssentralen hos FEAS er grunnlaget for å fremskrive strømbehovet. (Bilde: Espen Zachariassen)

ESMART SYSTEMS - NORWEGIAN TECH AWARD 2015

Løsningen kan føre til at investeringer for 10 milliarder lønner seg

Kandidat 5 til Norwegian Tech Award 2015.

Norwegian Tech Award

Kriterier: Skal representere en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem

  • Seks kandidater blir presentert i egne artikler på TU.no fra lørdag 19. september.
  • Avstemmingen starter fredag 25. september
  • De som stemmer er med i konkurransen om å vinne Apples siste MacBook til en verdi av 12.590 kroner
  • Vinner kåres i en kombinasjon av leseravstemning på tu.no og en fagjury
  • Fagjuryens vurdering teller 2/3 og TU-lesernes avstemming 1/3
  • 15. oktober presenteres prisvinneren på Teknisk Ukeblads nye konferanse med samme navn, Norwegian Tech Awards, på Oslo Kongressenter, hvor prisene for Årets teknologileder og Årets hederspris også deles ut
  • Konferansen arrangeres i samarbeid med Teknisk Ukeblads eiere Nito, Tekna og Polyteknisk Forening
  • Meld deg på konferansen her.

Dette er juryen

  • Torbjørn Digernes, tidligere rektor ved NTNU (leder)
  • Lise Lyngsnes Randeberg, Tekna-president
  • Trond Markussen, Nito-president
  • Liv Kari Hansteen, adm. dir. i Rif
  • Erling Kvadsheim, direktør i Norsk olje og gass
  • Daniel Ras-Vidal innovasjonspolitisk seniorrådgiver og daglig leder i Fin, Abelia
  • Sigrid Hjørnegård, direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge

Esmart Systems AS

  • Etablert 2012 av Knut H. H. Johansen og Knut E. Gustavsen som en del av IT- og energiklyngen i Halden, Østfold
  • Utvikler og leverer IT-løsninger for håndtering av elektrisk kraft, basert på kunstig intelligens som analyserer store datamengder fra flere kilder, som smarte strømmålere, nettilkoblet elektrisk utstyr, værdata, trafikkdata og sosiale medier.
  • Omsetningen for 2014 var på 13,5 mnok, en økning på 80 prosent fra 2013. Budsjett 2015: 30,5 mnok
  • Resultat 2014 2,8 mnok, budsjett og prognose for 2015 3,5 mnok
  • 42 årsverk i staben, opp fra 19 siden januar
  • Oppstartsbedriften har sikret seg drøyt 10 mnok i støtte fra Innovasjon Norge de tre siste årene, men finansierer virksomheten med salg av egne produkter og tjenester

Tidligere presenterte kandidater

  1. Norsk Titanium:
  2. Zaptec:
  3. NLink:
  4. Bright Products:

Tre år etter oppstarten melder IT-bedriften Esmart Systems i Halden at de er i gang med løsninger som fremskriver fremtidig behov for strømkapasitet.

Det betyr at de har svaret på spørsmålet mange har stilt seg:

Hvordan skal investeringer på 10 milliarder kroner i smarte nett og automatiske målesystemer (AMS) bli lønnsomt?

Nå er Esmart Systems en av seks nominerte til Norwegian Tech Awards 2015.

Teknisk Ukeblads teknologipris deles ut til en aktør som har funnet en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem (se faktaboks). Les om de som har vunnet prisen før Her er de tidligere vinnerne .

Les også: Skal bytte 630.000 strømmålere i Oslo, Akershus og Østfold

Smarte målere

Fra 2019 skal alle husstander være utstyrt med såkalte smarte målere som automatisk rapporterer inn strømforbruket flere ganger i døgnet.

De første forsøkene med dette ga ikke annen effekt enn mer presise strømregninger.

Den egentlige gevinsten ligger i å kunne bruke strømmen mer rasjonelt og dermed slippe å bygge ut kapasitet basert på å takle de største effekt-toppene.

Les også:

Analytics

Flere aktører jobber med løsninger på dette, og Esmart har kommet i mål.

– Vi har laget en fullstendig og ekte analyseløsning basert på tingenes internett og big data som er oppe og kjører. Det betyr at vi kan håndtere nærmest ubegrensede mengder med data fra alle slags sensorer, som smarte målere, termostater og husholdningsutstyr som er koblet til nettet, sier Knut Johansen, administrerende direktør og gründer av Esmart Systems.

Det gjør det mulig å fremskrive, eller predikere, hvor mye strøm et område kommer til å trenge. På fagspråket kalles det lastprediksjoner.

Og strømbruken kan styres ved å koble ut og inn utstyr som krever mye effekt, såkalt laststyring.

– Her predikerer vi  flaskehalser i nettet og setter inn tiltak for å unngå kapasitetsproblemer ved hjelp av laststyring, sier Johansen.

Les gjerne: Kraftbransjen stoler ikke på moderne IT

Adm. dir. Knut Johansen hos Esmart Systems registrerer interesse for Connected Grid fra alle verdens kanter. Espen Zachariassen

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens er grunnlaget for løsningen, som kalles Connected Grid.

– Vi kjører selvlærende algoritmer, slik at prediksjonene hele tiden skal bli bedre, forklarer Esmart-sjefen.

Utviklingsarbeidet er gjort i eget hus, men i tett samarbeid med cloud-eksperter ved Microsofts utviklingsavdelinger i USA.

Connected Grid benytter flere av egenskapene som Microsofts skyplattform Azure har for big data.

– Dette er en fullstendig ny arkitektur, og vår programvare er laget fra starten av på denne arkitekturen. Dette betyr at vi unngår hybridløsninger hvor gammel programvare drar ned effektiviteten fordi denne ikke er tilpasset denne nye big data-arkitekturen.

Les: Norske nettselskap er enige: AMS utgjør en risiko for datasikkerheten

Store penger å spare

Første driftssentral med Esmart-løsningen startet opp i Fredrikstad i høst. Her overvåkes forsyningen til 90.000 strømkunder i Østfold, Buskerud, Akershus og Hordaland under paraplyen til Fredrikstad Energi AS.

Så langt er selve prediksjonsløsningen kun kjørt skarpt på 8000 målere i pilotområdet Hvaler.

– Det må vel større skala til for å vite at dette fungerer?

– Løsningen er ekstremt elastisk, så det spiller ingen rolle om den håndterer 8000 eller 3 millioner strømmålere. Vi har kjørt tester med større mengder med godt resultat, selv om det ikke har vært skarpt, svarer Johansen.

Han ser at Connected Grid bidrar til å dempe de største belastningene i nettet.

– Dermed kan investeringene i mer kapasitet reduseres, og det er her det er store penger å spare, sier Johansen til TU.

Les også: Løpende informasjon kan redusere kraftforbruket med 11 prosent

Nye bruksområder

Ett av de neste skrittene vil være å involvere helt andre aktører i samfunnet, som teknisk og helse i kommunene.

– Vi kan håndtere vannforsyning på samme måte som strømmen, så lenge det er målerdata å hente. Da er det for eksempel mulig å koble dette mot hjemmesykepleien, som får en automatisk alarm hvis en pasient bryter rutinen og bruker noe vann de første par timene på morgenkvisten. Det kan være tegn på sykdom eller et fall, illustrerer Johansen.

Connected Grid har skapt nysgjerrighet flere steder i verden. Esmart får henvendelser fra Australia, Canada, Finland, Polen, Tyskland og Storbritannia. Konkret er det inngått kontrakt med den franske kraft-giganten EDF.

– Hvor mange målere vil være koblet på en slik løsning etter hvert som AMS blir bygget ut?

I Norge vil det være ca. 2,6 millioner målere tilgjengelig. Utenfor landet er det vanskelig å tallfeste – svært mange land i Europa, i Asia og USA ruller ut slike målere i stor skala, så vi snakker om flere hundre millioner i løpet av noen få år, mener Esmart-sjefen.

Les også: Energi Norge refser egne medlemmer for å være lite innovative

NVE: Må takle data

Hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er man varsom med å vurdere ulike leverandører mot hverandre.

– Men vi heier på alle som bidrar med nye løsninger for å modernisere nettutviklingen og kraftsystemet, sier seksjonssjef for sluttbrukermarkedet Heidi Kvalvåg.

– De smarte målerne og instrumentering av større deler av nettet gir nettselskapene tilgang til mye mer data med finere oppløsning enn før. Da er det viktig at de gjør bruk av den informasjonen som ligger i den datamengden. Og Connected Grid er et eksempel på et nytt verktøy som bidrar til nettopp det, sier Kvalvåg når TU ber om en vurdering.

Les gjerne: Milliard-avtale til norsk IT-driftselskap

Trenger automatisering

Hun peker også på et utviklingstrekk der forbruket av strøm endrer seg. Mer presist tar vi ut stadig mer effekt - vi bruker mer strøm ad gangen. Å lade bilen trekker mye strøm.

Samtidig er produksjonen i endring. Mye av den nye produksjonen som er under utvikling, er fornybar og ikke regulerbar, som det heter.

Dette kan illustreres ved småkraft uten magasinkapasitet som produserer vannkraften når det er vann. Eller vindkraft som produserer når det blåser og ikke nødvendigvis  når du plugger i elbilen.

En slik utvikling vil kreve store investeringer i nett for å ta unna effekt-toppene og håndtere mer sammensatt produksjon.

– Her må det automatiserte prosesser til for å utnytte kapasiteten i nettet bedre - og dermed spare nettinvesteringer. Her kommer Esmart inn med svært relevant teknologi til rett tid, sier Kvalvåg.

Les også: Da kundene måtte betale for effekt i stedet for forbruk, gikk strømforbruket ned med 20 prosent