I løpet av de kommende årene skal strømnettet i Norge oppgraderes og fornyes. Over femti milliarder kroner skal investeres bare i distribusjons- og regionalnettet.
For å motivere nettselskapene til å ta best mulige valg i prosessen, og dermed sikre at kraftnettet blir drevet mest mulig effektivt i framtiden, har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opprettet en FoU-ordning som gir nettselskapene støtte til forskningsprosjekter.
Problemet er at svært få nettselskap benytter seg av ordningen.
Bare 30 av 145 selskaper
I løpet av det første året FoU-ordningen ble lansert ble 19 forskningsprosjekter med en samlet kostnad på 18 millioner kroner er innvilget. Det synes Energi Norge var alt for lite.
– Det blir småtteri når man vet at potensialet for FoU-finansiering var på 134 millioner kroner, sier rådgiver Ketil Sagen i Energi Norge i en melding.
Så langt i år har ytterligere sju søknader blitt innvilget av NVE, og til en totalkostnad på 88 millioner kroner. Alle de 26 søknadene er altså blitt innvilget.
Etterlyser søknader
Hvor stor potten er i år er foreløpig uklart, men ifølge seksjonssjef Heidi Kvalvåg i NVE er det stort rom for flere prosjektsøknader i inneværende år.
– Vi har plass til mange flere søknader. Så langt har vi en liste over 26 søknader, men vi har ikke mottatt nye siden slutten av februar. Vi ønsker, som Energi Norge, at nettselskapene bruker ordningen i større grad og vi ønsker oss flere søknader, sier Kvalvåg til Teknisk Ukeblad.
Totalt 145 nettselskap har mulighet til å søke NVE om å finansiere spesifikke forskningsprosjekter utenom selskapets fastsatte inntektsrammer. Det betyr at de kan krever økt betaling fra nettkundene for å kompensere for FoU-utgiftene.
Nettselskapene kan få inntil 0,3 prosent av selskapets avkastningsgrunnlag dekket inn som et tillegg til selskapenes årlige inntektsramme.
– Betenkelig
Energi Norge synes det er "betenkelig at færre enn 30 nettselskap står for innovasjonen".
– Det er altså fortsatt et stort ubenyttet potensial for finansiering av forskning, utvikling og demonstrasjon, til tross for at kostnadene ikke påvirker de årlige økonomiske resultatene deres, sier Sagen.
Les også: Nettleia kan i fremtiden bli avgjort av størrelsen på sikringa
Samme aktør bak flere søknader
Enkelte nettselskap står bak flere av de 26 søknadene, inkludert Statnett.
I vinter skrev Teknisk Ukeblad at NVE blant annet etterlyste FoU-søknader om IKT og sikkerhetsutfordringer i forbindelse med utrullingen av automatiske strømmålere.
Kvalvåg sier NVE fortsatt aller helst vil ha forskning på smartere nettutvikling i framtiden.
– Vi ønsker oss søknader om smartnett-utvikling, og sikkerhet knyttet til dette. Vi har ikke fått mange søknader med disse temaene. Vi ønsker oss generelt prosjekter som dreier seg om å få mest mulig igjen av investeringene man skal gjøre, sier Kvalvåg.
Les også: Da kundene måtte betale for effekt i stedet for forbruk, gikk strømforbruket ned med 20 prosent
Energiomstilling
Energi Norge viser i en melding til at nettselskapene eier og forvalter samfunnskritisk infrastruktur som står foran store investeringer i årene som kommer - "for å sikre en omstilling av energisystemet som igjen vil legge til rette for et karbonnøytralt samfunn".
Som et ledd i omstillingen har myndighetene innført en rekke krav, blant annet om installering av automatiske strømmålere i alle husstander i 2019, økt bruk av effektintensive apparater og forslag om den nye byggstandarden, TEK15.
– Teknologiutviklingen fører til endrede behov og krav fra nettselskapenes kunder. Det er en gjennomgående oppfatning av at det er behov for forskning, utvikling, teknologidemonstrasjon og verifikasjon for å få til en effektiv omstilling uten negative konsekvenser for samfunnet, sier Sagen.
Les også:
Snart får 55.000 strømkunder egne smarthus-målere
Nå måler Lyse installatørene med stoppeklokke
AMS skal redusere forbruket, men uten skjerm bruker kundene mer strøm
