Bodø og Nordland er en region i vekst. Men denne veksten er avhengig av utbygging av infrastruktur. . (Bilde: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix)

KOMMENTAR: INFRASTRUKTUR

«Infrastruktur kan hjelpe Norge mot nye høyder»

Fanatisk fokus på én enkelt industri.

Den siste tiden har det vært en serie av artikler, nærmest en mediastyrt kampanje, om nedgangstider og vaklende oljepriser.

Vi er blitt fanatiske med fokus på én enkelt industri som bærebjelke for alt vi gjør. Det kan fort bli en selvoppfyllende profeti. Det er riktig at det er stor omstilling og nedgang i en bransje, men det er tilsvarende oppgang i flere andre. Spørsmålet er hvor vi setter fokus: På gårsdagen eller morgendagen.

Det er verdt å se på andre deler av landet enn Rogaland, og mot andre sektorer enn olje – i retning av der pilene peker oppover.

Det er nemlig store, urealiserte muligheter innen infrastruktur.  Kombinasjonen av behovet for store utbygginger og flere teknologiske kvantesprang, skaper et skred av muligheter. Det er stort etterslep på infrastruktur i Norge. 

Dette utgjør en stor mulighet for landet nå.

Bodø som eksempel

Nylig deltok jeg på en konferanse i Bodø i regi av Bodø Næringsforening og Virke på temaet #nybynyflyplass. Nordland og Bodø opplever stor vekst for tiden.

Turist-industrien går rekordbra, det er flere ledene teknologibedrifter der, og det er stor aktivitet innen fisk og andre råvarer. De leder an innen mange områder i helsesektoren med eksemplet Helse Nord og satsingen på telemedisin og programvarehuset DIPS som har det meste av sykehusmarkedet på journalsystemer. 

Bodø og regionen rundt representerer et stort mulighetsbilde for landet de neste 5 årene. La oss bruke Bodø som et eksempel på hva som kan skje i Norge fremover.

I motsetning til sørvest-landet, som preges av oljenedturen, peker alle piler oppover i denne regionen.

Men skal Bodø by lykkes med de ambisiøse målene de har satt seg, med 40.000 flere innbyggere mot 2060 og sterk økning i godstransport på tog, så de ha bedre samferdsel, strømforsyning, og mobildekning i tilgrensende områder.  Infrastruktur er nøkkelen – og det haster!

En rekke parallelle aktiviteter gir grunn til optimisme.

Transport avgjørende

For det første gjelder det nye flyplasser som skal endelig besluttes som ledd i neste nasjonale transportplan (NTP) både i Bodø og i Mo i Rana. Flyplassene alene medfører milliardinvesteringer. En flyplassutbygging vil kreve et stort løft av ingeniørkompetanse og entreprenørvirksomhet.

Men en moderne flyplass vil også kunne skape konkurransefordeler for hele regionen i mange tiår. Transportsektoren er av naturlige grunner svært viktig for å tiltrekke nytt næringsliv til Nord-Norge.

Kombinasjonen av denne store utbyggingen og nye smarte, digitale transportløsninger, er svært spennende. Alt dette kan skape et nytt kunnskapsmiljø som kan vare mye lenger enn byggeprosjektene i seg selv.

For det andre må det, hvis det ender opp med ny flyplass i Bodø, bygges mye ny infrastruktur mellom flyplassen og Bodø sentrum. Dette gjelder alt fra jernbane til containerhavn og nye bygg. Alt dette skal prosjekteres, bygges og i neste omgang driftes. Her må vi ha fokus på å bygge smart og energieffektivt. Vi sløser med energi i bygg i Norge, og kan spare store energikostnader i byene ved å tenke smart. Kompetanse har vi, men det mangler fokus.

Dette skaper i seg selv grunnlaget for nye og bærekraftige, fremtidsrettede arbeidsplasser innen bygg, teknologi og energi. Fagområdet kan bli en spesialitet i regionen hvis alt dette blir vedtatt.

Milliardinvestering 

For det tredje er Nordlandsbanen den neste banen ut med ERTMS i Norge. ERTMS (European Rail Transport Management System) betyr et kvantesprang i teknologi for jernbanen. Det er et moderne togstyringssystem som muliggjør fjernstyring og vesentlig bedre kapasitetsutnyttelse.

Dette er sårt tiltrengt på denne banen, da den i dag bruker signaltekniske anlegg fra 1800-tallet.

Dagens system betyr at alle stasjonene må være bemannet før tog møtes. Man bruker telegrafstasjoner og morse i kommunikasjon med togene. Med denne teknologien fraktes 450.000 mennesker og store mengder gods på Nordlandsbanen hvert år.

En jernbaneutbygging representerer en stor mulighet for samfunnet, og må understøttes av jernbanefaglige kompetansemiljøer.

ERTMS kan i vesentlig grad øke kapasiteten på eksisterende jernbaner. Her må tradisjonell kompetanse på gamle signalsystemer jobbe sammen med helt ny ekspertise på sensorer, antenner, kontrollsystemer og jernbanens eget mobilnett for tog (GSM R).

I tillegg til å bli et kompetanseløft, utgjør ERTMS samlet flere titalls milliarder i investeringer i Norge de neste årene. Men gevinsten vil bli vesentlig større. Her kommer muligheter for fjernstyring, samt  å bruke big data fra ERTMS til å utnytte skinnegangene bedre og kjøre flere tog på samme strekning.

ERTMS-dataene kan man i tillegg bruke til bedre å forutse forsinkelser, og det er dessuten store muligheter for å knipe inn på togtidene på eksisterende baner.  

InterCity-prosjektet på Østlandet er et flott eksempel på initiativ som skal redusere togtidene vesentlig mellom Oslo og andre byer og Oslo (se tegning). Det foregår mulighetsstudier på hvordan man kan knipe inn tid også på andre baner (se bilde). Det bør vurderes enda flere slike studier, der kost/nyttevurderinger for langsiktig samfunnsøkonomi blir tatt med. En time kortere reisetid på en togstrekning kan bety mye, både for personer og gods!

Strømforsyning

Innen strømforsyning skjer det en tilsvarende stor revolusjon de neste fire årene.

Innen 1. januar 2019 skal alle strømkunder i Norge få ny automatisk strømmåler, på fagspråket også kalt avansert målesystem (AMS). Energi Norge har i samråd med medlemsbedriftene valgt å kalle det nye målesystemet for smart strøm.

Smart strøm gir kundene bedre styring med forbruket sitt, det gir samfunnet bedre forsyningssikkerhet og på sikt også klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt.

Kunden slipper å lese av strømmåleren. Informasjonen går automatisk til kraftleverandøren via nettselskapet, og kan leses av kunden f eks på internett eller eget display. Økt automatisering reduserer mulighetene for menneskeskapte feil ved fakturering.

Kunden kan kjøpe strøm basert på eksakte målinger time for time dersom han/hun ønsker det.

AMS utgjør en stor investering frem til 2019, men det er først da – når dataene blir tilgjengelige – at vi kan få effekten av digitaliseringen.

Det skjer en digital revolusjon i infrastrukturen, og hvis man skal oppnå noe mer enn bare å montere sensorer overalt – noe som bare er en stor kostnad – så må vi ha fokus på hva vi kan bruke alle dataene til.

Nettselskapene vil kunne optimalisere driften av strømnettet og gjøre langt bedre beslutninger om kapasitetsbehov, og kanskje dermed unngå store feilinvesteringer.

Alt må spille sammen

Alle disse initiativene skal planlegges og leveres. Men det må gjøres i en sammenheng. Vi må sette fokus på helheten i infrastruktur i byene. Samhandling mellom alle ulike offentlige og private aktører er viktig.

Bare innen offentlig sektor er det mange «siloer». Deler av infrastrukturen eies av staten, andre deler av av fylkeskommunen, og andre deler igjen av kommunen.  Og sist men ikke minst, er det private aktører for eksempel innen samferdsel og bygg.

Alt må spille sammen hvis vi skal få det til. Det bør lages en overordnet infrastrukturplan for byene, og tilhørende behov for kompetanse, teknologi og kapasitet.

Signalingeniører for jernbane må forstå data og mobilkommunikasjon (GSM R). Elkraft-ingeniører må forstå både data og telecom. Og vi må kunne realisere nye ideer sømløst mellom fagdisiplinene.

Vi må ha bredde og dybde for å realisere effektene av alle investeringene som nå blir gjort.

Det er et svært stort behov for å se økonomi, ingeniørfag og datafag i sammenheng – og jobbe sammen for å kreativt utnytte mulighetene. Det er her innovasjon som betyr noe blir skapt de neste årene. 

Mens resten av landet snakker om nedgangstider og oljepriser, bør vi raskest mulig sette fokus på hvordan vi utvikler fastlands-Norge på en miljøvennlig måte for generasjonene som kommer. Vi bør ta tidenes løft på infrastruktur.

Først gjennom utbyggingen – sårt tiltrengt modernisering og oppgradering – samtidig som vi legger oss helt i front på digitalisering av fysisk infrastruktur.

Alt dette kan utgjøre en tidvannsebølge av muligheter for samfunnet samt for Norges konkurransedyktighet i generasjoner fremover.

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)