I fjor ble det montert opp et nytt kjøleanlegg under Mathallen på Vulkan - en isbank som lagrer kjøleenergi til bruk på dagen. (Bilde: Mari Gisvold)

ISBANK PÅ VULKAN

Kjøleanlegget klarte ikke jobben. Nå kjøles byggene av en kjempeisbit

På natten produseres det en kjempeisbit i kjelleren under Mathallen. På dagtid kjøler den ned byggene i området.

Energisentralen på Vulkan

  • Vulkan var tidligere et industriområde i Grünerløkka bydel i Oslo.
  • I dag er det blitt en liten by i byen der øst møter vest mellom Grünerløkka og St. Hanshaugen.
  • Området er en fusjon av kultur og kreativt næringsliv med skoler, hoteller, Oslos første mathall, restauranter, boliger, kontorer, butikklokaler, dans og idrettslokaler med mer.
  • Aspelin Ramms bygg på Vulkan får varme og kjøling levert fra en energisentral basert på varmepumper, geobrønner og solenergi.
  • Sentralen leverer til fire bygg, derav kontor, bolig, hotell, handel, med totalt areal på ca 55 000 kvm.

Kilde: Vulkanoslo.no og Aspelin Ramm

Mens solglade nordmenn nøt sommeren 2014 og det fantastiske sommerværet, var ikke alle like fornøyde med sol og høye temperaturer.

Den rekordvarme sommeren ga nemlig en underkapasitet på kjøling av Mathallen på Vulkan i Oslo.

– I fjor sommer så vi at de to kjølemaskinene på totalt 900 kW vil ha om lag 200 kW underkapasitet når alle lokalene tilknyttet Vulkan energisentral er leid ut, forteller Isak Oksvold, direktør for miljø- og samfunnsansvar i Aspelin Ramm.

Les også: Å varme opp vann med strøm: – Som å dusje i champagne

Bundet energi

Å dekke denne underkapasiteten krever i utgangspunktet store maskininvesteringer.

– Så siden underkapasiteten kun var gjeldende på de aller varmeste dagene, bestemte vi oss for å se på alternative løsninger, forteller Oksvold.

Valget falt på en isbank.

– Ideen om isbank kom fra bygging av kjøl- og fryserom i Mathallen. Da ble vi klar over at det er mer bundet energi i frosset vann, og at dette kunne være en god måte å lagre energi på, sier han.

Les også: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen

Nytt kjøleanlegg under mathallen på Vulkan
Isbanken under Mathallen er med på å kjøle ned byggene i området. Mari Gisvold

Bedre nytte av maskiner

Hver natt lades isbanken ved at en krets med frostvæske produserer kulde slik at is fryser på utenpå rørene inne i banken.

– Isbanken er enkelt fortalt et kar fylt med vann, forklarer Oksvold.

I karet går det kjølerør for kjølemedie. Og når vannet fryses til is genereres overskuddsvarme som kommer alle byggene i området til nytte, i form av romoppvarming, gulvvarme eller varmtvann.

– Ved å lade isbanken om natta, får vi hentet ut all overskuddsvarme vi trenger til byggene, og vi får lagret nok is til å dekke de 200 kW vi trenger på de varmeste dagene. Samtidig blir driften mer effektiv, da anlegget bedre håndterer typiske vår- og høstdøgn. Det er lettere å komme seg gjennom disse periodene med litt is på banken til å dekke et svært varierende kjølebehov, forklarer Oksvold.

Og legger til at isbanken har flere gevinster for energisentralen i Mathallen.

– For å sikre kjøling dersom det skulle oppstå en feil i kjølingsmaskinen har vi måtte installere to kjølemaskiner. Den ene står alltid, mens den andre går. Etter at isbanken kom har vi begynt å bruke begge maskinene til dette på natten, da kjølebehovet i Mathallen er lavt. Det har dermed ikke vært nødvendig å investere i noen ny maskin for å lade isbanken, sier han.

Les også: – Norske ingeniører kan for lite om varmepumper

Perfekt for området

Vidar Havellen, fagspesialist kulde- og varmeteknikk i Norconsult, har hjulpet Aspelin Ramm med å integrere isbanken i energianlegget.

Han mener det eksisterende lavtemperatursystemet i området gjør isbanken til en ideell løsning i Vulkanområdet.

– Det er en enkel og god løsning når forholdene ligger til rette for det, slik de gjør her. En viktig forutsetning er lavtemperatursystemet som tåler frost, slik at det kan kjøres ned i mellom -7 til – 8 grader. Ellers er dette veldig enkel teknologi som egner seg til å dekke kortvarige topper, sier han.

Å produsere propylenglykol på minus 8 grader til kjøling krever litt mer energi enn å produsere isvann på minus 7 grader.

– Men siden alt varmeoverskuddet gjenvinnes i varmebrønner, blir det ikke så galt, sier Havellen.

Og legger til at det er veldig god energiøkonomi i løsningen.

– Selve isbanken koster ikke nødvendigvis så mye mindre enn en kjølemaskin, men installasjonen rundt er mye enklere og rimeligere, sier han.

Les også: Energimyndigheten testet aggregater. Resultatet: Røyk og flammer

Nytt kjøleanlegg under mathallen på Vulkan
Isbanken jevner ut effekttoppene på både varm og kald side, forklarer Isak Oksvold i Aspelin Ramm. Selve isen befinner seg inne i den grå boksen bak ham. Mari Gisvold

Fremtidens løsning

Isbanker er per i dag ikke noen vanlig løsning i norske næringsbygg.

Oksvold forteller at det eneste store næringsbygget han vet om med den samme løsningen er Ullevål universitetssykehus, men at løsningen er langt vanligere i Canada og USA.

– Systemet egner seg til alle type bygg som krever kjøling. Det vil si stort sett alt av yrkesbygg, sier han.

Oksvold tror løsningen vil bli langt mer vanlig i tiden fremover.

– Det er et stort potensiale for å tenke nytt i bransjen vår. Dette bidrar til energieffektivitet og er helt klart en løsning vi vil vurdere i kommende prosjekter, sier han.

Les også: Elbiler og induksjonskomfyrer kan knekke lavspentnettet