Cirka 50 prosent av tilknytningspunktene i 230V IT-nettet NVE har kartlagt var så svake at kundene kan risikere spenningsforstyrrelser. (Foto: Colourbox)

STRØMKVALITET

Elbiler og induksjonskomfyrer kan knekke lavspentnettet

Totalkostnad på 113 milliarder kroner for å oppgradere.

KORTSLUTNINGSYTELSE

  • Kortslutningsytelsen til nettet betegner hvor sterkt nettet er.
  • Et sterkt nett vil ha stor kortslutningsytelse, og lite motstand (lav impedans) i nettet, som gjør at en får liten endring i spenning når produksjonsinnmating eller forbruksuttak endres.
  • Et svakt nett vil derimot ha liten kortslutningsytelse, stor motstand (høy impedans) i nettet, og spenningen blir påvirket av endringer i forbruk eller produksjon i større grad.
  • Det er dermed større sjanse for at en endring i produksjon eller forbruk fører til at grenseverdier til spenningskvalitet overskrides hvis dette skjer i et svakt nett enn i et sterkt nett. Nettets styrke bestemmes av kapasitet på overføringsforbindelser, i transformatorer og øvrige nettanlegg.

Kilde: NVE

IT- OG TN-NETT

  • I IT-system er distribusjonstransformatorens nøytralpunkt isolert fra jord (Insulated Terra, hvor Terra betyr jord). Ved dette systemet har kunden bare tilgang til 230 V spenning. Apparatene tilkobles her mellom faselederne, og jordingen tilknyttes en separat jordelektrode hos kunden. Tidligere har IT-systemet vært nesten enerådende i Norge for alminnelig forsyning til husholdninger.
  • I resten av Europa har ulike tillempninger av TN-systemet vært det vanlige. Ved dette systemet føres transformatorenes nøytralpunkt (stjernepunkt) helt fram til kunden, og kunden har da tilgang til to forskjellige spenningsnivåer; 230 V og 400 V. 230 V benyttes til vanlige elektriske husholdningsapparater og belysning, mens 400 V gir visse fordeler ved blant annet motordrift. Ved belastning gir høyere spenningsnivå en lavere strøm og dermed mindre tap. Dessuten kan kabeltverrsnittet reduseres. Alle nye elektriske installasjoner i Norge bygges som TN-anlegg.

Kilde: Store norske leksikon

- Det norske distribusjonsnettet er bekymringsfullt svakt, sa vassdrags- og energidirektør Per Sanderud på Energi Norges vinterkonferanse i Stockholm torsdag.

Sanderud viste til en kartlegging Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjennomført, som indikerer at det står dårlig til med det lavspente distribusjonsnettet i Norge.

Svakt nett øker risikoen for at nye elektriske apparater skaper spenningsproblemer, som flimmer, spenningssprang, usymmetri eller såkalte overharmoniske spenninger, advarer NVE i kartleggingsnotatet, som Teknisk Ukeblad har sett.

Apparater som kan skape problemer i det svake nettet er elbiler, induksjonskomfyrer, gjennomstrømnings-vannvarmere og direktestartende motorer for varmepumper.

Halvparten strøk

I kartleggingen ba NVE 34 nettselskaper om å sende inn data, og fikk positivt svar fra 17 små og halvstore nettselskap. Disse utgjør om lag 30 prosent av tilknytningspunktene totalt i Norge.

Kartleggingen viste at cirka 50 prosent av tilknytningspunktene i 230V IT-nettet (se faktaboks) hadde kortslutningsytelse lavere enn 1172 ampere, som er nivået på det såkalte referansenettet som elektriske apparater testes mot.

Kortslutningsytelsen (se faktaboks) viser styrken i nettet.

Referansenettet er definert for å beskrive en nettstyrke som ikke skal gi uønskede forstyrrelser på spenningen i nettet. Det skal representere den eksisterende nettstyrken i Europa, basert på undersøkelser av nettet i en rekke land i Vest-Europa i 1980, ifølge notatet.

Resultatene samsvarer ifølge NVE med kartleggingen som bransjeorganisasjonen Energi Norge og Sintef tidligere har gjort i seks nettselskaper.

Les også: – Hull i hodet med direkteoppvarmet vann i Norge

Dyrt

NVE har ikke sett på hvor mye det vil koste å heve kvaliteten i nettet.

Med en antakelse om at 40 prosent av 2,8 millioner sluttbrukere i Norge har lavspentnett svakere enn referansenettet, beregnet Energi Norge og Sintef en totalkostnad på 113 milliarder kroner for å oppgradere alt lavspentnett slik at styrken tilsvarer referansenettet.

NVE har ikke kvalitetssikret denne beregningen, og understreker i notatet at det er stor usikkerhet rundt forutsetningen om at 40 prosent av sluttbrukerne i Norge har svakt nett.

Men direktoratet understreker at det utvilsomt er snakk om store summer hvis man skal oppgradere alt lavspentnett slik at nettstyrken i alle tilknytningspunkter blir like god som referansenettet.

NVE beregnet i en rapport i fjor investeringsbehovet i det lavspente distribusjonsnettet de kommende ti årene til 14,4 milliarder kroner.

Les også: Derfor blinker lyset når naboen dusjer

- Det norske distribusjonsnettet er bekymringsfullt svakt, sa vassdrags- og energidirektør Per Sanderud på Energi Norges vinterkonferanse i Stockholm torsdag. Øyvind Lie

Usikkerhet

NVE understreker imidlertid at det er usikkert om datagrunnlaget fra de 17 selskapene er representativ for tilstanden i Norge som helhet. Årsaken er at kartleggingen som er gjort ikke inkluderer data fra selskapene i de største byene, fra Hafslund, BKK og Lyse. Dette er selskaper med en stor andel by-nett, som NVE antar har en høyere nettstyrke enn nett i mer tynt befolkede strøk.

Et annet usikkerhetsmoment ved datagrunnlaget er at kortslutningsytelsene er beregnede data og ikke målte verdier. Beregningene forutsetter at alle kapasiteter i alle nettanlegg i nettmodellen stemmer overens med virkeligheten, noe som ikke er sikkert.

Les også: NVE: Statnett-krav i strid med energiloven

-

Oppsiktsvekkende

NVEs kartlegging inkluderer også status for 400 V TN-nett. For disse tilknytningspunktene viser kartleggingen at ca. 16 prosent av tilknytningspunktene har kortslutningsytelse lavere enn referansenettet.

400 V TN-nett er som hovedregel nyere enn 230 IT-nettet og er derfor i større grad tilpasset dagens forbruk. Derfor er derfor situasjonen bedre i 400 TN-nettet enn i 230 V IT-nettet.

«Det er likevel noe oppsiktsvekkende at nesten 20 % av det kartlagte 400 V TN-nettet har en kortslutningsytelse som er lavere enn referansestyrken, tatt i betraktning antakelsen om at dette er relativt nytt nett», heter det i notatet.

Stor oppfølgende undersøkelse

 - Er det norske nettet dårligere enn gjennomsnittet i Europa?

- Det skal ikke vi si, vi vet ikke hvordan det er i andre land, sier Sanderud til Teknisk Ukeblad.

- Men er det for dårlig i Norge?

- Vi skal nå sette i gang en større undersøkelse av distribusjonsnettet. Først når vi har fått resultatet av den, får vi de svarene vi trenger og kan begynne å diskutere om det skal settes nye krav til robustheten i nettet, sier han.

Les også:

Erstatter fem vindmøller med tre nye - nær dobler produksjonen

Norsk selskap henter ut enorm energi fra tomrommet på store dyp

Kraftselskapet slet med å finne ingeniører - nå strømmer de til fra oljebransjen