Statnetts praksis overfor vindkraftutbyggerne på Fosen og i Snillfjord har vært i strid med energiloven og dens tilhøreinde forskrifter, konkluderer Norges vassdrags- og energidirektorat. (Foto: Øyvind Lie)

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

NVE: Statnett-krav i strid med energiloven

Krevde økonomisk garanti av Statkraft for å bygge vindkraftlinje i Trøndelag.

På Fosen og i Snillfjord i Trøndelag planlegges det 1000 MW ny vindkraft. Det er mer vindkraft enn det så langt er bygget i Norge. Den samlede utbyggingskostnaden er anslått til hele 12 milliarder kroner.

Selskapene bak er Statkraft, Agder Energi, Trønderenergi og NTE, med Statkraft som den dominerende parten.

Men utbyggerne har ennå ikke bestemt seg for om det vil være lønnsomt å bygge. For det første er det vanskelig å anslå hva prisen på kraft og elsertifikater vil være i framtiden.

I tillegg må utbyggerne forholde seg til dårligere skattemessige betingelser enn sine konkurrenter i Sverige. Det har gjort at svenskene så langt har fått nesten alle sertifikatutbyggingene, til tross for at norske strømkunder finansierer halvparten av regningen.

I strid med energiloven

På toppen av det hele kan Teknisk Ukeblad nå avsløre at Statnett har krevd ekstraregninger av vindkraftutbyggerne, som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener er i strid med energiloven.

Statnett har nemlig krevd økonomisk garanti for dekking av kostnadene for sine nye sentralnettslinjer fra Namsos til Storheia og fra Snillfjord til Trollheim hvis vindkraftprosjektene til sammen blir mindre enn 1000 MW, eller ikke bygges i det hele tatt.

Disse linjene har til sammen hatt en anslått kostnad på mellom 3,4 og 4,7 milliarder kroner.

Bakgrunnen for kravet er at de nye kraftlinjene ikke ville vært nødvendig å bygge om det ikke samtidig bygges ut vindkraft i området. Regningen for linjene går til alle strømnettkundene i Norge.

I desember klaget Statkraft på Statnetts praksis i et brev til NVE.

NVE har nå gitt Statkraft fullt medhold.

«Etter NVEs vurdering er Statnetts praksis i strid med energiloven med tilhørende forskrifter», heter det i vedtaket som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.

Les også: Staten har brukt 750 millioner på havvind - fortsatt har vi ingen havvindpark

Ville gi riktige insentiver

I et brev til NVE i forkant av avgjørelsen forsvarte Statnett sin praksis. De viste til at Olje- og energidepartementet i sitt konsesjonsvedtak hadde lagt til grunn at «Statnett forsikrer seg om at det blir realisert en tilstrekkelig mengde vindkraft før ledningen etableres.»

Ved å forplikte vindparkaktørene til å dekke en andel av Statnetts kostnader dersom de avslutter eller reduserer prosjektene, får utbyggerne et insentiv til å ta hensyn til disse kostnadene i egne risikovurderinger og beslutningsunderlag, argumenterte Statnett.

«Dette sikrer bedre samsvar mellom vindkraftaktørenes bedriftsøkonomiske vurdering og den samfunnsøkonomiske vurderingen. Fra Statnetts side vurderes kostnadsansvaret som et nødvendig og egnet virkemiddel for å oppnå en koordinering i fremdriften og samtidig søke å sikre samfunnsmessige rasjonelle investeringer», skrev selskapet.

Statnett understreket at de ikke anser selskapsinterne beslutninger hos aktørene som tilstrekkelig sikkerhet for at vindkraften blir realisert, fordi denne type beslutninger relativt enkelt kan reverseres.

Les også: Støtteordning fjernet - full stopp for dansk vindkraftutbygging

– Utenfor Statnetts mandat

Statkraft kunne imidlertid ikke se at Statnett har hjemmel til å stille et garantikrav. De mente derimot at Statnett kun hadde to valg: enten å bygge linjen uten ugrunnet opphold etter vindkraftutbyggernes beslutning, eller å søke om fritak fordi tiltaket ikke vurderes som samfunnsøkonomisk rasjonelt.

 «Dette er klart regulert, og det foreligger ikke andre alternativer for Statnett», skrev Statkraft i en klage til NVE, som Teknisk Ukeblad har sett.

Om utbyggernes planer skulle endres seg og utbyggingene bli mindre, er dette Statnetts risiko, mente Statkraft.

«Det må eventuelt være opp til lovgiver å regulere produsenters insentiver til å gjennomføre utbyggingsprosjekter, dette ligger klart utenfor Statnetts mandat», skrev Statkraft.

Les også: Her er Norges nye vindkraft-mester

Seriøse aktører

Videre slår selskapet fast at det ikke er noen grunn for Statnett til å mene er vindkraft er mer usikker enn andre kraftutbyggingsprosjekter. Dessuten påpekes det at eierne av Fosen Vind og SAE Vind er «seriøse aktører med en svært god «track record» med hensyn til å gjennomføre utbyggingsprosjekter, både innen vindkraft og andre teknologier.»

Om systemet skulle endres i tråd med det Statnett ønsker, måtte det baseres på ikke-diskriminerende kriterier der produsenter og forbrukere på alle nettnivåer omfattes.

«Et slik system ville trolig føre til at en rekke investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme og ønskelige ikke blir gjennomført, og få store negative samfunnsmessige konsekvenser», advarer Statkraft.

Les også: Hywind kunne satt produksjonsrekord, men servicebåten kom seg ikke ut på to måneder

Statnett må ta kostnaden

I sitt vedtak i saken gir NVE uttrykk for at Statnett har gått litt vel langt i å ta avgjørelser om hva som er rasjonelt på felleskapets vegne.

NVE understreker at de er enige i at Statnett skal drifte kraftnettet samfunnsmessig rasjonelt.

«…men spørsmålet om produksjon og nett ved Fosen samlet sett er samfunnsmessig rasjonelt ble positivt avgjort ved innvilgelse av konsesjon. Konsesjonen er rettskraftig, og prosjektet anses som samfunnsmessig rasjonelt, og investerings- og tilknytningsplikten gjelder slik det fremgår av nevnte bestemmelser, med en tilsvarende tilknytningsrett for Statkraft», konkluderer NVE.

I OEDs konsesjonsvedtak slås det nemlig fast at de nye kraftlinjene inngår i sentralnettet. Det ble her ifølge NVE «tatt et bevisst valg» som innebærer at utbyggerne av den fornybare vindkraften ikke skal belastes med anleggsbidrag, og at kostnadene må bæres av Statnett alene. Statnett får på sin side kostnadene dekket over nettleien, understreker NVE.

«Det er derfor etter NVEs syn ikke hold i Statnetts argument om at Statkraft kan ilegges et kostnadsansvar for å ta hensyn til Statnetts kostnader i egne risikovurderinger og beslutningsgrunnlag», slår NVE fast.

Statkraft tilfreds

Statkraft er fornøyd med å ha vunnet fram med sitt syn.

– Vi er tilfreds med at NVE har avgjort spørsmålet, fordi vi har hatt ulik oppfatning av hvordan energiloven skulle tolkes på dette området. Avklaringen bidrar til å redusere risikoen for utbygger, og bidrar derfor til at sannsynligheten for en positiv investeringsbeslutning øker, sier kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Statkraft til Teknisk Ukeblad.

– Hvorfor var det så viktig for dere å slippe å stille garanti?

– Fordi en garantistillelse gir en risiko i prosjektet som nå er fjernet. Økt risiko er dyrt og reduserer sannsynligheten for at vi får tatt en beslutning om å investere. Det har vært viktig å få saken avklart slik at ikke prosjektene blir belastet med urettmessig risiko og blir unødig forsinket.

– Hvor mye penger hadde dere her måttet stille som risiko?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere.

Statnett anker ikke

Planen nå er at utbyggerne og Statnett skal ta investeringsbeslutninger i løpet av andre kvartal i år.

Kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett opplyser til Teknisk Ukeblad at selskapet har gått gjennom NVEs vurdering, og bestemt seg for å ikke påklage vedtaket til Olje- og energidepartementet.

- Er dere enig i at Statnetts praksis er i strid med energiloven?

- Statnett har hatt en annen oppfatning enn det NVE har i denne saken. Vi tar NVEs vurdering til etterretning, svarer Nilson.