Varmepumpen på Rommen skole er underdimensjonert. Det er også styringsfeil på anlegget. El-kjelen går for ofte og det blir mye start/stopp på varmepumpen som var ny i 2011. Nå skal den skiftes, det koster 1.2 millioner kroner. I tillegg kommer tap i form av høyere kostnader til oppvarming enn skolen skulle hatt.

VARMEPUMPER

– Norske ingeniører kan for lite om varmepumper

Feil og mangler

Teknisk Ukeblad har sett en liste over feil og mangler Undervisningsbygg har opplevd på skolene med varmepumper. Noen av feilene er gjengangere, andre er enkelttilfeller.

  • Det er luft i fordamper og kondensator i varmepumpene
  • Fullstendig flytskjema mangler
  • Det er for dårlig merking av automatikkanlegg
  • Avkasttemperaturen er ikke tilgjengelig i SD-anleggene
  • Det er problemer med tette luftpotter
  • Kuleventiler manger for avstengning av manometer
  • Pumper er montert gal vei
  • Det mangler fullstendig og samordnet funksjonsbeskrivelse
  • Driftsinstruksjoner mangler

Både ingeniører, montører, leverandører og kunder sliter med varmepumper.

Av de åtte varmepumpene Undervisningsbygg fikk montert i skolene i Oslo før 2008 virket ingen som de skulle. Etter 2008 er det montert seks, av dem har det vært problemer, til dels omfattende, med tre.

I 2001 gjorde Statsbygg en undersøkelse der de vurderte elleve varmepumper installert på 1990-tallet. Kun én av dem virket som den skulle.

Fortsatt er det driftsproblemer ut over innkjøringsfasen for Statsbyggs varmepumper. Opp til en tredjedel av varmepumpene virker ikke som de skal ved overlevering.

Problemene denne artikkelen tar opp gjelder store vann-til-vann- eller luft-til-vann-varmepumper til næringsbygg og skoler, ikke mindre luft-til-luft-pumper til boligmarkedet.

Omfattende endringer

Seksjonsleder Bjørn Antonsen i energi- og miljøseksjonen i Undervisningsbygg forteller at varmepumpene som sådan virker aldeles utmerket, men det er systemet som byr på vansker.

Til slutt får de dem til å virke, men først etter omfattende endringer og justeringer av en helt annen grad enn hva en bør forvente i en innkjøringsperiode.

– De som tar ut varmepumpene og prosjekterer systemene har ikke den fulle oversikten over hele systemet. Vi opplever ofte for høy returtemperatur og også for lite vann, sier Antonsen.

Statsbygg opplever de samme vanskelighetene.

Avdelingsdirektør Erland Grjotheim forteller at i hvert fall en tredjedel av varmepumpene de installerer må gjennom endringer og justeringer der en tredjepart må inn for å stille diagnosen, før de fungerer optimalt.

Les også: Så mye sparte de på å installere bergvarmepumpe

Ømfintlige for dimensjonering

Energi og miljøingeniør Rita Næssén i Undervisningsbygg legger til at de prosjekterende ofte forventer en annen temperatur fra borehull enn det som faktisk blir levert.

– Ofte ser vi også at det blir levert for store varmepumper. Det fører til alt for mange stopp/start-sekvenser som igjen fører til at varmepumpene ødelegges. Varmepumper er mer ømfintlige enn mange andre varmesystemer for å være korrekt dimensjonert, sier Næssén.

Dessuten, legger hun til, er det så mange forskjellige fag inne når et varmepumpeanlegg skal prosjekteres og monteres at de forskjellige fagene ikke klarer å samkjøre seg.

– Når noe ikke fungerer er det enkelt å skylde på hverandre. Derfor er det viktig at vi som byggherre selv har god kunnskap om varmepumper og varmeanlegg. Da unngår man misforståelser og rom for avvik.

Grjotheim bekrefter at varmepumper er ømfintlige og krever korrekt dimensjonering.

– Men det er nok manglende forståelse for det, det er også manglende systemforståelse hos rådgiverne.

Kompetansemangel: Bjørn Antonsen og Rita Næssen i Undervisningsbygg sliter med dårlig prosjekterte og dårlig utførte varmepumpeinstallasjoner på osloskolene. Joachim Seehusen

Manglende kunnskap

Undervisningsbygg har erfaringer både med å erstatte oljekjeler med varmepumper i eksisterende bygg og helt nye systemer i nybygg.

I eldre bygg er distribusjonssystemet ofte dimensjonert for 80 grader tur- og 60 grader returtemperatur. Da har det ikke fungert knirkefritt å montere en varmepumpe som skal operere med 60 og 40 grader. På enkelte skoler var det for liten flate på radiatorene til å avgi nok varme.

På Ekeberg skole erstattet Undervisningsbygg en oljefyr med en varmepumpe som ble installert i serie med en el-kjel.

Varmepumpen var underdimensjonert og radiatorene var dimensjonert for 80/60. Da varmepumpen ikke leverte nok varme slo el-kjelen inn og økte returtemperaturen til pumpen.

Dermed slo varmepumpen seg av og til slutt var det nesten utelukkende el-kjelen som varmet opp skolen.

– Nå er hele anlegget bygget om til 60/40 og varmepumpen varmer skolen alene helt ned til null grader utetemperatur. Nå ser vi at det lønner seg, og varmepumpen har mange flere driftstimer enn før, sier Næssén.

– Jeg tror det er manglende kunnskap over hele linjen. Det starter hos oss som bestiller og fortsetter hele veien via rådgiver og ned til leverandørene. Undervisningsbygg er blitt flinkere til å sette de riktige spesifikasjonene, men det er gjerne oss på driftsavdelingen som tilegner oss kunnskap om hva som fungerer. Vi må blir flinkere til å dele den kunnskapen med prosjektavdelingen som ofte står for innkjøp, sier Næssen.

Les også: – Norske ingeniører kan for lite om solenergi

Rådgiverne kan ikke nok

De to er enige om at kompetansen hos rådgiverne slett ikke er god nok, og at den ikke har økt som man burde kunne forvente.

– For meg ser det ut til at det har vært en mye større kompetanseheving på leverandørsiden enn på rådgiversiden, sier Antonsen.

Han etterlyser likevel at leverandørene foretar egen testing for å avsløre problemer med systemene før overlevering.

– Da ville de blitt nødt til å etterspørre den riktige kompetansen for å løse problemet.

De to får full støtte av Helge Lunde, rådgivende ingeniør i Technoconsult, et firma som har spesialisert seg på varme- og kuldeteknikk. Akkurat nå har Technoconsult en ryddejobb for Undervisningsbygg.

– Det er så liten progresjon i kunnskap og forståelse at jeg blir oppgitt. Mange av våre oppdrag er å rydde opp i varmepumpesaker som ikke er blitt som de skulle.

Les også: – At strøm ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeniørene

Helge Lunde fra Thermoconsult må stadig rydde opp i dårlig prosjekterte og utførte varmepumpeinstallasjoner. Han er oppgitt over lav kunnskap. Joachim Seehusen

Neglisjerer beskrivelse

Lunde trekker frem en ytelsesbeskrivelse som Statsbygg har laget for rådgiverne når de skal prosjektere et varmepumpeanlegg.

– Det er en god beskrivelse, men vi ser ofte at rådgiverne enten ikke leser den, at de ikke forstår den, eller at de velger å overse den.

Grjotheim er litt mildere, men bekrefter Lundes kritikk.

– Ja, vi opplever at noen ikke gjør det som står i ytelsesbeskrivelsen.

Antonsen forteller også at varmepumpene ofte skaper trøbbel når de er en del av en totalentreprise.

– Hos entreprenørene er det jo byggfolk, de har ikke den rette kompetansen til å bestille komplekse varmepumpesystemer, og velger ofte det billigste.

Innkjøpsregler skaper trøbbel

Lunde har også erfaringer med at offentlige anbudsregler skaper vanskeligheter når varmepumpeanlegg skal kjøpes av offentlige instanser.

– Jeg har hatt mange diskusjoner med juristene i Statsbygg. Når vi spesifiserer at en varmepumpe skal være slik, får vi ikke lov. De kaller det særkrav som vil utelukke enkelte leverandører. Selvfølgelig utelukker vi, det er jo fordi de ikke leverer godt nok.

– De offentlige innkjøpsreglene kan være en utfordring når det vi skal ha kompliserte tekniske anlegg. Vi kan ikke være så detaljert som vi skulle ønske i de tekniske beskrivelsene, sier Grjotheim.

Les også:

Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme

Solfangere danket ut varmepumpe i testhus

– Varmepumper senker ikke strømforbruket